TOP
Logo Kystskogbruket

Lenker til fylkeskommunene:

Fylkesmannen
Du er her: Forside/Nyheter/Naturindeks for Norge - nøytralt måleverktøy?

Naturindeks for Norge - nøytralt måleverktøy?

Tidligere rådmann og fylkesskogsjef Mathias Sellæg ber i denne kronikken politikerne sende Naturindeks for Norge tilbake til Direktoratet for naturforvaltning (DN) med krav om utredning av flere alternativer.

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 13.10.2010

På DNs hjemmeside står bl.a. følgende to utsagn i forbindelse med Naturindeks for Norge:

”Tilstanden er stort sett god i norsk natur, men vi har utfordringer blant annet i skogen og kulturlandskapetog ”Naturindeksen er et nøytralt måleverktøy som gjør opp status. Indeksen bestemmer ikke hvor god natur vi skal ha, det er det politikerne som gjør, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).”

Det er jo selvsagt bra at det står bra til i norsk natur, men er nå denne indeksen et så nøytralt måleverktøy som DN hevder? For en tidligere rådmann er det derfor naturlig å spørre hvor politikken er i denne saken?

Ifølge dokumentet blir politikerne invitert bare til å sette mål på hvilken grad av “naturødeleggelse” man skal godta for de ulike økosystemene. Dette er selvsagt politikk. Eksempelvis, er målet å utnytte landets skogressurser er man garantert meget dårlig skår uansett hvor strenge miljørestriksjoner man legge på næringa.  Idealtilstanden, som er valgt å være urskog, vil man aldri kunne oppnå.  Velger man for eksempel å forby skogsdrift, vil man skåre bedre, men først etter lang tid, så heller ikke da vil man kunne få politisk uttelling for sitt evt. engasjement, av grunner som naturindeksdokumentet selv diskuterer.

For kulturlandskapet har ekspertene valgt en referansetilstand som er stikk motsatt av urskog, nemlig menneskeskapt avskoging med aktiv beiting og overflatedyrking.  Dette var fattig-Norges tilstand, rundt år 1900. Som kjent førte fattigdommen til stor utvandring til nye muligheter i Amerika. Ved å ødelegge urskog skapes altså et nytt mangfold.  Det viser forøvrig litt av naturens dynamikk.

Politikerne inviteres til å velge et landbruk i forhold til disse to gjensidig motstridende idealtilstandene og for begge blir de invitert til å oppnå dårlig skår uansett og et evig miljøpolitisk press på at de ikke gjør nok for mangfoldet.  Minner vel litt om en gapestokk-/gisselrolle politikerne inviteres til her?

Med slike referansenivåer blir dagens politikere også indirekte ansvarlig for tidligere generasjoners “misgjerninger”. Nærmere arvesynden er det ikke godt å komme. En ganske viktig sideeffekt av valg av referansenivå, som politikerne også må vurdere, er at det neppe er særlig rekrutteringsfremmende for en næring alltid å få høre at man gjør det dårligere en alle andre, fordi referansenivået er utopisk.  I skogen skårer man jo best ved å slutte, eller la være å gjøre noe, og for kulturlandskapets del burde landbruksbefolkningen stenges inne og være lutfattig slik at man ble tvunget til gamle dagers driftsformer. Da hjelper det jo litt å ta skogsinntekten fra bonden? En annen viktig sideeffekt er at ulikt referansnivå påvirker balansen  mellom næringer/samfunnssektorer, fordi man sammenligner ikke sammenlingbare størrelser.  Det har man også klart advart imot ved drøftinger i dokumentet, men det var glemt allerede ved Heidi Sørensens lansering den 23. sept. 2010.  Skal man for eksempel satse mer på sjø- eller fjellbasert aktivitet istedenfor skogbruk og kulturlandskap, fordi man da samlet sett skårer bedre?  Trevirket kan vi jo kjøpe ifra Sverige.  At svenskene da får enda dårligere skår på sin naturindeks, som de ifølge Heide Sørensen antakelig vil importere ifra Norge, er jo ikke vår sak. Trevirke må vi jo ha og de fleste andre land i Europa skårer jo allerede dårligere enn oss på skogsektoren.

Som man ser er valg av referansenivå et meget sentralt politisk spørsmål i tillegg til utviklingsmålene. DN har imidlertid ikke utredet alternative indekser med andre referansenivåer, og mener vel dermed at dette er et “politisk” valg som bare ekspertene er istand til å ta.  Et nærliggende alternativ ville jo vært å akseptere at menneskene er en del av det biologiske mangfoldet, ja faktisk en stadig større del, idet vi i Norge skal øke med 1 mill innen 2030 og kloden skal øke med 1-2 mrd innen 2050. Videre må det både produseres og brukes mer trevirke, ikke minst pga klimautfordringene. Ved å ta samme nåtidsutgangspunkt for alle øko-systemer ville man både sett hver sektors forbedringer i vår tid, unngått ubalansen mellom sektorene og unngått både utilsiktet og tilsiktet misbruk.  La meg derfor tippe at dette  dokumentet ville de fleste kommunestyrer i Norge returnert til administrasjonen med klar beskjed om å holde seg unna politikken og å utrede alternativer slik at man kan ha klare politiske valg som befolkningen kan forstå uten omfattende fagstudier.

Avslutningsvis etpar ord om urskogen som kanskje for mange kan synes være et entydig referansenivå.  Urskogen er absolutt ikke entydig, men helt avhengig av hvor man befinner seg, hvilken mark man står på, høyde over havet, klima osv. I tillegg har våre forfedre ordnet det slik at vi omtrent ikke har noen urskoger i Norge å vise til.  Siden istiden har vi i tillegg hatt mange høyst ulike urskogtilstander overalt i Norge.  Hva er da fasiten på urskog?  Jo, DN har konstruert fasiten det skal måles imot.  Ytterligere er det også slik at på halvparten av det skogkledde arealet i Norge, har det ikke foregått skogsdrift i Norge på svært mange tiår og det vil neppe foregå heller så lenge vi er rimelig velfødde.  Dette framkommer ikke og man gir derfor inntrykk av at det foregår skogsdrift i all skog.  Det framkommer heller ikke at vi allerede ivaretar det meste mangfoldet gjennom vern.

Konklusjon og anbefaling for politikerne: Naturindeks for Norge er ikke et nøytralt måledokument. Send dokumentet tilbake til DN og be om å få utredet flere alternativer.