Kystskogbrukets historie
Kystskogbruket ble dannet i 2005 som en følge av at det var et store og uutnyttet potensialet i skogbruket lang kysten, samtidig som industrien manglet råstoff. Men mellom den daværende situasjonen og det uutnyttet potensialet var det spesielle utfordringer. Disse utfordringene langs kysten var utløsende for at arbeidet med Kystskogbruket startet i 2005. Til sammenligning med innenlandsskogbruket var disse utfordringene helt særegne og dette gjorde det nødvendig å jobbe med en egen melding for Kystskogbruket. Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag tok initiativet til den første meldingen og ”Prosjekt kystskogbruket” ble etablert.
Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, Vestlandsrådet og Sør-Trøndelag fylkeskommune finansierte prosjektet. Dette førte til opprettelsen av en politisk samarbeidsgruppe. Denne gruppen bestod da av Fylkesmennenes skogfaglige ledere i alle kystfylkene, som inngikk det vi kaller fagsekretariat. Dette sekretariatet gjennomførte prosesser i fylkene for å kartlegge og mobilisere næringa.
Den første kystskogmeldinga ble vedtatt av fylkestingene i 2008, og denne ble utarbeidet fordi skog- og trenæringa i kystfylkene fra Agder til Finnmark hadde helt andre utfordringer og muligheter enn skogstrøkene på Østlandet. Derfor var det nødvendig å peke på viktige rammevilkår og muligheter som det måtte gjøres noe med, for å ta ut verdiskapingspotensialet i kystfylkene. Skog og trenæringa i fylkene trengte kort sagt en bedre tilpasset skogpolitikk, i takt med veksten av de store skogressursene som nærmer seg hogstmoden alder.
Melding om kystskogbruket 2008 har vært utgangspunkt for utviklingen av aktørsamarbeidet langs kysten. Arbeidet har blant annet bestått i å bygge nettverk, utvikle kommunikasjonen og mobilisere til felles satsinger for å øke aktiviteten og verdiskapinga. I oppfølgingsarbeidet har det vært vektlagt å bygge opp et legitimt aktørsamarbeid som kan opptre på vegne av skognæringa i kystskogfylkene og som omfatter skognæringas ulike verdikjeder og potensial. Den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i verdikjedene er noe av bakgrunnen for samarbeidet og aktørenes kultur for samhandling blir en viktig faktor for å lykkes med utviklinga av næringa. Skognæringa Kyst SA ble etablert som formell organisasjon høsten 2013, som en felles overbygning over de fylkesvise skognæringsforumene.
Melding om kystskogbruket 2015 kom som et resultat av tre forhold: Skog- og tresatsinga ble løfta opp som ei nasjonal satsing, og i SKOG22-rapporten hadde næringa sjøl presentert framtidspotensialet. FNs klimapanel hadde løftet påskoging og skogproduksjon som to av de viktigste klimatiltakene. I tillegg hadde Kystskogbruket organisert seg på en mer robust måte, med Skognæringa Kyst SA som en operativ overbygning for de fylkesvise skognæringsnettverka. Næringa kunne på denne måten ta på seg utviklingsoppdrag for fylkeskommunene og staten.
Meldinga for 2022 bygger på de tidligere meldingene fra 2008 og 2015, inkludert den omfattende beskrivelsen av kystskogbruket som er gjort i disse meldingene.
ORGANISERING AV KYSTSKOGBRUKET
Kystskogbruket er en overbygging for tre områder:
- Politisk: Fylkeskommunene er, gjennom rollen som regional utviklingsaktør, gitt et helhetlig ansvar for regional nærings- og samfunnsutvikling.
- Næring: Næringsaktørene i fylkene – de som lever av skogen og av å forvalte den. Sammenslutningen er organisert gjennom Skognæringa Kyst SA og er skognæringas verdikjedesamarbeid i Kystskogbruket.
- Forvaltning: Statsforvaltergruppa i Kystskogbruket (SFG) – skogfaglig ansatt fra hver statsforvalter i kystskogregionen – som skal bidra med fagkompetanse på ulike unike problemer. Statsforvalteren bidrar med fagkunnskap om skogressursene, oversikt over aktivitetsnivå og utvikling av skogressursene.
Kystskogsamarbeidet arbeider på to nivå:
Det nasjonale - der Kystskogbruket har en samlet oppgave i å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing også treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
Det regionale – Fylkeskommunenes mulighetsrom som gis gjennom rollen som regional planmyndighet og utøves gjennom regional planstrategi er stort, fordi arbeidet skjer i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner. Ved å etterspørre nye og bedre løsninger legges også forholdene til rette for utviklingen av innovative produkter, løsninger og konsepter. Dette øker mulighetene for at næringslivet i regionen utvikler nye løsninger og øker sin konkurransekraft. Næringen må vektlegge nyutvikling og levering av konkurransedyktige løsninger for markedet.
Styrken til Kystskogbruket ligger i organiseringen av trepartssamarbeidet mellom fylkeskommuner, Statsforvalteren og skog- og trenæringa
Til sammen utgjør trepartssamarbeidet et stort system hvor noen oppgaver løses innenfor det enkelte fylket, mens andre oppgaver løses i et fylkesovergripende samarbeid. Dette forutsetter effektiv kommunikasjon, slik at relevant kunnskap og erfaring tilflyter alle deler av samarbeidet. Dette er nøkkelen for å utløse potensialet i samarbeidet!
Kystskogbruket er en avgjørende bidragsyter for å oppnå bærekraftsmålene og det grønne skiftet.
