Kystskogbruket

...et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringa i kystfylkene fra Agder til Finnmark. Vi skal løse ut potensialet i skog- og trenæringa langs kysten.

De tre partene i Kystskogbruket

Skognæringa Kyst SA

Næring: Næringsaktørene i fylkene – de som lever av skogen og av å forvalte den. Sammenslutningen er organisert gjennom Skognæringa Kyst SA og er skognæringas verdikjedesamarbeid i Kystskogbruket.

Til Skognæringa Kyst

Fylkeskommunene

Politisk: Fylkeskommunene er, gjennom rollen som regional utviklingsaktør, gitt et helhetlig ansvar for regional nærings- og samfunnsutvikling.

Til Fylkeskommunene

Statsforvalterne

Forvaltning: Statsforvaltergruppa i Kystskogbruket – skogfaglig ansatt fra hver statsforvalter i kystskogregionen – som skal bidra med fagkompetanse om skogressursene, oversikt over aktivitetsnivå og utvikling av skogressursene.

Til Statsforvalterne

Aktuelt fra Kystskogbruket

Dette er noko av framtidsskogen.
Biletet er frå Kvæfjord i Troms og syner imponerande resultat av skogreisinga. Hogsten er nyleg starta og det er stor trong for utbygging av skogsbilvegar, noko vi også kan lese ut av dette biletet.

Mindre satsing på skogtiltak i 2025

5. februar 2025

Statlege tilskot til skogtiltak over LMD sitt budsjett er i 2025 totalt 388 millionar kroner eller ein oppgang på 1,9% frå året før. Venta prisstigning i 2025 er 3.3% (SSB). Det tyder på reelt sett mindre satsing frå staten på vanlege skogtiltak i 2025.Tekst og foto: Helge Kårstad Pengar til skogtiltak kjem over jordbruksavtalen (Kap.…

473682668_1137985581147226_5970159577640933390_n

Trepartsmøte i Kystskogbruket: Fra ord til handling for framtidsskogen

2. februar 2025

27. og 28. januar samlet sentrale aktører seg på Gardermoen for årets trepartsmøte i Kystskogbruket. På agendaen sto oppfølgingen av Melding om Kystskogbruket 2022 og veien videre i 2025 og neste 4 års periode. Med deltakere fra nettverkene i skognæringa, statsforvalteren og fylkeskommunene, ble det to dager med viktige diskusjoner, planlegging og samarbeid på…

475491062_1109079781017979_1200901267212715978_n

Samling på Værdalsbruket med WoodWorks Cluster

1. februar 2025

23. januar møttes prosjektteamet i WoodWorks Cluster på Værdalsbruket for å diskutere hvilke satsingsområder som bør prioriteres fremover. Skognæringa Kyst var med og delte erfaringer fra skognæringa langs kysten, samt bidro med innspill til hvordan verdikjeden for treindustrien kan styrkes. Målet er å samle kreftene rundt noen få, større prosjekter der flere aktører kan jobbe…

Skogbruksutdanning tilbake i Steinkjer – sikrer fremtidens skogkompetanse

12. januar 2025

Høsten 2025 åpner Nord universitet dørene for en helt ny bachelorutdanning i skogfag i Steinkjer. Dette er et etterlengtet tilbud, og det eneste av sitt slag nord for Dovre. Utdanningsprogrammet er utviklet i tett samarbeid med skogbransjen og offentlig forvaltning for å sikre at innholdet er relevant for både dagens og morgendagens behov. Tverrfaglig…

Seimen Sag og Høvleri AS: Nytt sagbruk på Voss med store ambisjoner

12. januar 2025

I 2024 startet Seimen Sag og Høvleri AS opp driften på Voss, etter tre års forberedelser med bygging, innkjøp av maskiner og tilpasning av byggene. Daglig leder og medeier Cato Bruvik har hatt en livslang interesse for trevirke helt siden han som 16-åring begynte som bakgutt i familiebedriften, ei lokalsag på Voss. Nå har han…

The earth covered on trees seen from space _20241220_191924_0000

Norges nye klimamål, sett fra skogsektoren

20. desember 2024

CO2-opptak og lagring i skogen og i treprodukter: Skogsektoren i Norge er viktig for nasjonens klimaregnskap. Fordi den sørger for et stort og viktig årlig opptak av CO2, så lenge årsveksten (tilveksten) i skogen er større enn det årlige tømmeruttaket. Dette netto opptaket svinger fra år til år, men ligger i snitt på 15-20 mill…

A small Christmas tree farm in norway_20241220_190658_0000

Høringsuttalelse fra Skognæringa Kyst SA

20. desember 2024

Skognæringa Kyst har sendt høringsuttalelse for høring om endringer i forskrift om fremmede organismer – nye forbud av karplanter. Les høringen her Vi har mottatt sterke bekymringsmeldinger fra Juletre- og pyntegrøntnæringa ad. denne forskriftsendringa. Bakgrunnen er at denne næringa ikke er nevnt spesielt som et område som denne forskriften ikke skal gjelde for. Dersom juletre-…

Hogst og framdrift av gammal eik med lastebilmontert taubane (Valentini, V600) i Billeme, ca 20 mil vest for Paris. Dette tømmeret er levert til stavmakaren Canadell (sjå nederst) for seinare produksjon av vintønner som på bildet.
Foto: Didier Pischedda

Planta eiketre til skipsbygging

19. desember 2024

Ludvig den 14. var konge i Frankrike frå 1643 til 1715. I 1669 etablerte han den første skogadministrasjon i landet under leiing av finansminister Jean-Baptiste Colbert.Ei storstila planting vart sett i gang. I dag blir noko av dette hogge, og drive fram ved hjelp av taubaner. Bruken av trevirket er i dag noko heilt anna.Tekst:…

Taubane (Valentini, V600) i bruk på flat mark i Foret Domaniale de Berce som ligg i Sarthe regionen ca. 20 mil sørvest frå Paris. Ein av dei siste skånsame foryngings-hogstar av eik i dette feltet, der det er brukt taubane. Vi ser det ikkje her, men Didier fortel at naturleg forynging med eik allereie er godt etablert.
Foto: Didier Pischedda

Taubana på frammarsj i fransk skogbruk

18. desember 2024

Klimaendringar fører til meir bruk av taubane på flat mark i fransk skogbruk.Didier Pischedda ved Office National des Forets (ONF) fortel at målet er ei tredobling av tal taubane føretak innan nokre år.Tekst: Helge Kårstad Skogareal, eigarskap og skogproduksjon Frankrike har ca. 17 millionar ha skog som utgjer 31% av landarealet. I Norge er tilsvarande…

Det ble også tid til å befare Finneidkaia i Fauske. F.v. Per-Øyvind Kristiansen fra Østbø, Ole Bakke fra Skognæringa Kyst, Kurt-Arne Johnsen fra Fauske kommune, Håkon Renolen og Sven Tosbotn fra Nordland fylkeskommune og ytterst til høgre Runa Aanerød Stenhammer fra Statsforvalteren i Nordland.

Ny sjanse i Salten

15. desember 2024

Mange års arbeid med å få etablert en tømmerkai ved Elkem, Sørfold i Nordland førte ikke frem. Nylig ble bevilgningen trukket tilbake. Landbruksdirektoratet har deretter bedt Skognæringa Kyst om å få vurdert en alternativ løsning i regionen. Denne uka ble det gjennomført en befaring i området.Tekst og foto: Helge Kårstad Planene som ikke ble noe…

Skog- og trenæringa i Norge har et stort potensial til å drive fram det grønne skiftet, og kanskje størst er potensialet i skogene langs kysten.

Vi kan møte klimakrisen ved å øke skogressursen, lagre karbon i treprodukter, og bidra til klimagasskutt ved å erstatte fossile produkter.

Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter. Det er vårt ansvar å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Det er også vår oppgave å ivareta det regionale ansvaret og å følge opp norsk skogpolitikk.

Les mer her

Verdien av skogen langs kysten i Norge

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.