Flaskehalser for tømmertransport på kommunale veier

Kystskogbruket har en høyere andel flaskehalser på det kommunale veinettet.

Det kommunale veinettet i store deler av landet har flaskehalser for tømmertransport, og kystskogfylkene har den klart største andelen av de dårligste veiene. I region vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) er hele 75% av de kommunale veiene ikke tillatt med vogntog, dvs. bare godkjent for lengde 15,5 eller 12,4 meter (enkel bil). Noen av veiene kan administrativt oppskrives, men i mange tilfeller må flaskehalser fjernes og det koster penger.

Kystskogbruket har engasjert NIBIO til å utføre en analyse for hvert fylke som prioriterer kommunale veier etter transportgevinst. Sogn og Fjordane er valgt som prøvefylke og resultatene er ferdig i disse dager. Etter en kort evaluering er planen å gjennomføre tilsvarende analyse for alle kystskogfylkene.

De siste årene er det under kapittel 1149, post 71 over Landbruks- og matdepartementets budsjett (Verdiskapingstiltak i skogbruket) bevilget penger til tømmerkaier og skogsveier. Vi ønsker at det under samme kapittel åpnes for at det i tillegg til skogsveier og tømmerkaier også kan ytes tilskudd til fjerning av flaskehalser for tømmertransporten på kommunale veier. Disse kommunale veiene vil være del av en transportåre fra skog til industri/ tømmerkai, som åpner for store tømmermengder, og hvor en utbedring gir store transportgevinster.

Et tilskudd fra staten bør utgjøre en del av en spleising med en tilskuddssats på f.eks. 30% av totalkostnaden. På samme vis som for tømmerkaien vil det være en god ordning at søknad går til Landbruksdirektoratet. For 2020 foreslår vi at det øremerkes 20 millioner kroner til en slik satsing. Etter hvert som utbyggingen av tømmerkaier blir ferdig, bør tilskuddet til flaskehalser på kommunale veier økes med bakgrunn i prioriteringene i analysen.

  • Vestskog
  • Nortømmer
  • NIBIO