Klimaeffekter ved treslagsskifte fra furu til gran

Fra furu til gran

Bakgrunn

I ytre deler av gamle Sør Trøndelag, deler av Møre og Romsdal og Vestland er det arealer med eldre furuskog, og hvor en har erfaringer for at en ved hogst av furuskogen og foryngelse med gran får en bonitetshevning. Også en gjennomgang av aktuelle prøveflater i Landsskogtakseringen viser at det er registrert i felt en potensiell bonitet med gran som er høyere enn aktuell bonitet med furu på flere av prøveflatene i området. Et treslagsskifte på disse arealene kan følgelig potensielt gi betydelig bedre vekst, med høyere CO2-opptak i levende biomasse som resultat. I studien som er skissert her er det lagt opp til å gjøre simuleringer av utviklingen i levende biomasse for på den måten å estimere netto CO2-opptak i levende biomasse. Effekter på andre karbonbeholdninger, samt albedo, vil bli beskrevet. Mulige substitusjonseffekter knyttet til virke både ved hogst av den stående furuskogen, og fremtidig hogst av granskogen vil ikke bli analysert, men vil også være et aspekt knyttet til den totale klimanytten

Metode

Studien vil baseres på simuleringer av utviklingen i levende biomasse med modellen SiTree basert på aktuelle Landsskogflater i det utvalgte området. Forutsetningene for modelloppsettet vil være som i studien til Søgaard mfl. (2019) om treslagsskifte til gran på gjengroingsarealer.

I denne studien vil vi analysere følgende tre scenarier:

  • «Nullscenario» – ingen hogst
  • Hogst av furuskogen, foryngelse av furu (nytt furubestand)
  • Hogst av furuskogen, planting med gran (nytt granbestand)

Skogfrøverket har både foredlet gran og furu for 0 – 350 moh i dette området, og det aller meste av arealet ligger innenfor dette høydelaget (siden fjellskog er ekskludert fra datasettet). Det kan være noe tilgang både på furufrø og granplanter (fra Østlandet) for høyere høydelag. Dette vil bli vurdert nærmere, og potensiell effekt ved bruk av foredlet plantemateriale foryngelsen vil bli beskrevet, og inkludert i simuleringene i den grad det er gjennomførbart på en god måte.

For jordkarbon, død ved og strø er det svært lite tilgjengelig både data og relevante, publiserte resultater. Vi ser det heller ikke som egnet å kjøre simuleringer med Yasso-modellen slik som i Søgaard mfl. (2019). Det er derfor ikke realistisk å kunne estimere effekten tiltaket vil ha på endring i jordkarbon. Vi vil gi en kort beskrivelse av mulige effekter basert på tilgjengelig kunnskap/litteratur, både av treslagsskifte og hogst.

Vi vil ikke analysere albedo eller transpirasjon, men gjøre en vurdering av effekten på albedo basert på arealene i datasettet. Vi tar utgangspunkt i at vi mest sannsynlig vil kunne grunngi å legge anbefalingene fra direktoratene mhp planting av gran på nye arealer til grunn også for dette tiltaket, og setter ikke av budsjett av betydning til dette (https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/april-2019/planting-av-skog/).

Mulige substitusjonseffekter både ved hogst av den stående furuskogen, og fremtidig hogst av granskogen vil ikke bli analysert.

Hovedproblemstillinger

Vi vil legge vekt på å beskrive:

  • effekt/endring i netto opptak av CO2 i levende biomasse, totalt og i snitt per år, frem til 2100 («et omløp» for den nye granskogen)
  • effekt/endring per hektar i netto opptak av CO2 i levende biomasse for slikt treslagsskifte over et bestandsomløp
  • totalt klimapotensial for regionen ved gjennomføring av tiltaket på alle arealer basert på netto opptak av CO2 i levende biomasse
  • betydning tiltaket kan ha på andre karbonbeholdninger og albedo
  • NIBIO
  • Fylkesmannen i Vestland, Trøndelag, MR
  • Allskog