Valg av hogstalder – Konsekvenser for skogeiers økonomi og skogens klimaeffekt

Skogsmaskin
1 MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE
1.1 Hovedmål

Gi skogeierne enkle og lett tilgjengelige verktøy og informasjon for å velge optimalt tidspunkt for hogst i egen skog, og samtidig øke kunnskap og interesse for å forvalte eiendommene sine aktivt.

1.2 Delmål

Utarbeide en veileder med interaktive hjelpemidler og illustrasjoner som på en enkel måte belyser konsekvensene for skogeiers økonomi og skogens klimaeffekt av forskjellige valg av hogsttidspunkt. Disse hjelpemidlene skal både være til hjelp for den enkelte skogeier, men vil også være gode hjelpemidler for skogbruksledere og kommunalt skogansvarlige i deres rådgiving overfor skogeiere. Dette inkluderer:

  • Lage en Veileder på minimum 8 sider nedlastbar fra nett, med lenker til enkle elektroniske hjelpemidler og lett forståelige illustrasjoner og videoer (se nedenfor).
  • Utvikle en nettbasert kalkulator som kan lastes ned på de viktigste plattformer, som viser verdiøkningen for skogeier ved å vente med hogst til skogen er hogstmoden.
  • Veilederen skal også inneholde korte filmer/animasjoner som på en enkel måte forklarer viktige aspekter ved vurderingen av hogstmodenhet og økonomiske konsekvenser.
  • Veilederen skal synliggjøre hvilke konsekvenser hogsttidspunkt har på den langsiktige skogproduksjonen i Norge som helhet.
  • Veilederen skal synliggjøre skogens evne til binding av karbon og hvilken rolle skogen har som klimatiltak, og de konsekvenser hogsttidspunktet har på skogens klimaeffekt i Norge og på eiendomsnivå ved hjelp av enkle vurderinger.
  • Gjøre hjelpemidlene godt kjent for skogeiere ved samarbeid med en stor bredde av organisasjoner gjennom eget arbeid hos Skogkurs og sammen med partnerne i prosjektet.
1.3 Målgruppe

Skogeiere, veiledere og beslutningstakere nær skogeierne.

2 BAKGRUNN

En betydelig del av skogen som hogges har ikke nådd hogstmoden alder etter vanlige økonomiske betraktninger. Denne praksisen skjer over hele landet, men er særlig utpreget langs kysten på Vestlandet og i Nord-Norge. Det hogges mye hogstklasse 4 og i noen grad også hogstklasse 3. Dette kan ha stor innvirkning på skogeiers totale fortjeneste fra skogsdriften, og hvis skogeier oppfatter det slik at det ikke er mye å tjene på hogsten kan det være en av årsakene til at mange har liten interesse av å sørge for god foryngelse etter hogst. For å sitere «Handlingsplan for landbruket i Vestland 2020» kap 4: «Treet må hoggast på eit tidspunkt som gir høgast mogleg verdi for skogeigaren. Motivasjonen for å skjøtte skogen og plante nye tre blir høgare om skogeigaren tenar pengar på han.»
Skogkurs har tidligere utarbeidet flere hjelpemidler som viser skogeiers økonomi rundt valg av hogsttidspunkt. Hjelpemidlene er utviklet etter kjøringer av simuleringsverktøyet BestProg, basert på Blingsmo’s tilvekstfunksjoner. Beregningene ble utført for noen år siden, men er justert for nyere prisforholdstabeller med mindre premiering av langt og grovt sagtømmer.
Dette materialet viser at skogeiere kan tjene svært mye på å vente noen år med hogsten til optimalt hogsttidspunkt. På svært gode boniteter kan det i noen tilfeller være snakk om en dobling eller en tredobling av nettoen etter hogst. Dette er direkte overførbart til skogens evne til å binde karbon når man ser på den tapte volumtilveksten i perioden hvor skogen legger på seg svært mye. Stor produksjon og riktig hogsttidspunkt er et sentralt tiltak for å utnytte skogens store potensiale som

virkemiddel i klimakampen, og vi ønsker å belyse hvor mye som tapes ved tidlig hogst. Vi tror et økende antall skogeiere er svært interessert i denne rollen til skogen. Dette har konsekvenser her og nå, samtidig har dette stor betydning for hele samfunnet på lang sikt, både for skogressursen tilgjengelig til industri og for skogens langsiktige kapasitet til å binde karbon.
Det er en økende mengde skogeiere som er opptatt av klimautfordringene i verden, og ikke mange nok kjenner til hvordan man som skogeier kan bidra til gode klimatiltak gjennom en aktiv skogbehandling på egen eiendom. Det nylig offentliggjorte dokumentet Klimakurs 2030 – tiltak og virkemidler mot 2030 gir mye plass til skogbruket, og ikke-konsesjonspliktig sektor. Her pekes særlig på tiltak som virker på kort sikt, deriblant valg av hogsttidspunkt.

3 BESKRIVELSE AV TILTAKENE
3.1 Innledning

Veilederen vil inneholde en faktadel med aktuelle lovmessige og bransjepålagte forpliktelser, beskrivelse av situasjonen i forskjellige deler av landet, og hvilke betraktninger som ligger til grunn for begrepet økonomisk hogstmodenhet.

Hoveddelen av veilederen omhandler de økonomiske konsekvenser for skogeier av valg av hogsttidspunkt, samt hvilke konsekvenser tidlig hogst har for langsiktig skogproduksjon og virkesbrukende industri, og dets betydning for klimaeffekten både nasjonalt som ressurs for industrien og på eiendomsnivå.

Veilederen lages som en pdf på minimum 8 sider, tilgjengelig på papir og digitalt. Eksisterende materiale fra Skogkurs illustrerer virkningene godt, men viser seg til dels komplisert å bruke og er derfor ikke svært godt kjent blant skogeiere og veiledere. Gjennom dette prosjektet skal sammenhengene bli lettere tilgjengelig ved å utvikle en kalkulator som skal være enkel å bruke, illustrasjoner og filmsnutter eller animasjoner for å få fram viktige sammenhenger på en lettfattelig måte. Kalkulatoren skal vise skogeierne eller veiledere hva man konkret taper på for tidlig hogst. Filmer og animasjoner skal ta for seg forskjellige problemstillinger og scenarier for å synliggjøre økonomisk konsekvens av de valg skogeier gjør. Økonomi og klimaeffekt ved treslagsskifte skal også synliggjøres.

3.2 Lover, forskrifter og praksis

Her følger en kort oversikt over hva lover, forskrifter og standarder pålegger eller anbefaler skogeier i denne sammenhengen. Her følger også en beskrivelse av hvordan dette gjennomføres i forskjellige deler av landet. Her nevner vi også kort faktorer som er med å bestemme hogstmodenhet: tilvekst på forskjellige boniteter, rentekrav, fare for råte, risiko for klimaskader som vind og nedbør, prismatriser og prisendringer.

3.3 Skogeiers økonomi

3.3.1 Hvordan påvirker tidlig hogst det økonomiske resultatet
Beskrive begrepet «økonomisk hogstmodenhet». Det vil også inneholde en grundig gjennomgang av faktorer som påvirker økonomisk hogstmodenhet, inkludert fare for råte, forskjellige klimarelaterte utfordringer, prismatriser, mm. Dette illustreres med figurer og gjennom eksempler med korte filmer eller animasjoner.

3.3.2 Nettbasert kalkulator for vurdering av økonomisk resultat ved gitt hogsttidspunkt
Basert på våre eksisterende hjelpemidler utvikles en enkel kalkulator med bonitet, bestandets alder og et valg hvor skogeier kan inkludere dagens driftsnetto som inngang. Kalkulatoren skal fortelle hvor
mye hogstverdien øker ved å vente med hogst til skogen når økonomisk hogstmoden alder. Her skal det legges vekt på å gjøre den så enkel som mulig, for at brukervennligheten skal bli god. Resultatet skal vise økt netto resultat pr dekar sammenlignet med hogst før hogstmodenhetsalder. Kalkulatoren blir tilgjengelig både på pc, nettbrett og mobil, og vil være godt egnet både for skogeier og for skogeiers veiledningsapparat som skogbruksleder eller kommunal skogansvarlig.

3.4 Langsiktig utvikling i skogproduksjonen i Norge

3.4.1 Forskjellig scenarier for hogst
NIBIO ser for tiden på hva forskjellige scenarier for bl.a. hogsttidspunkt samt forskjellig andre faktorer vil si for framtidig virkestilgang i Norge. Hogst før hogstmodenhet har stor innvirkning på den langsiktige ressurstilgangen for skogbrukets næringsutøvere, bioenergiprodusenter og treforedling. Veilederen vil inkludere noen av hovedpunktene i dette arbeidet, og illustrere konsekvensene av redusert virkestilgang.

3.5 Skogens klimavirkning

3.5.1 Innledning
Det er en målbar sammenheng mellom mengde stående skogsvirke, årlig netto tilvekst og den virkning skogene våre har som klimatiltak og virkemiddel i kampen mot klimaendringene i verden. Karbonmengden i stående skog utgjør et enormt karbonlager, og den årlige bindingen av karbon som skjer pga skogenes netto akkumulering av biomasse binder hvert år en stor andel av dette landets utslipp av klimagasser. Dette skjer ved trærnes evne til å binde karbon under fotosyntesen.
Regjeringen har nettopp fått rapporten Klimakur 2030 til behandling. Tiltak i skogen har fått en framtredende rolle i rapporten. Spesielt peker de på tiltak som kan realiseres raskt og som har umiddelbar virkning, inkludert hogsttidspunkt.

3.5.2 Konsekvenser av valg av hogsttidspunkt
Vår behandling av skogen gjennom valg av hogsttidspunkt har konsekvenser for utviklingen av skog som klimafaktor. Gjennom NIBIO’s arbeid nevnt i kapittel 3.4.1 vil vi ha grunnlag for å si noe om hvilken betydning valg av hogsttidspunkt har for skogens bidrag i klimakampen.

3.5.3 Hva kan skogeieren bidra med
Vi utvikler et hjelpemiddel som ved noen enkle vurderinger vil gi skogeier et begrep om hvor mye han eller hun bidrar med i klimakampen ved å binde karbon gjennom aktiv skogforvaltning på eiendommen. Vi vil også fokusere på klimavirkningene av treslagsskifte fra lavtproduserende lauv eller furu til høytproduserende gran.

3.6 Bekjentgjøring av veiledningsmaterialet

Sammen med samarbeidspartnerne, spesielt Skognæringa Kyst, Fylkesmannsgruppa i Kystskogbruket og skogeierandelslagene AT Skog SA og Allskog, lages en strategi for bekjentgjøring av produktene som utvikles i prosjektet, for å nå flest mulig skogeiere med materiellet. Strategien vil ta hensyn til situasjonen særlig på kysten, med en etter hvert redusert kommunal forvaltning, både i antall og kompetanse, og et lavt kunnskapsnivå for en stor del av skogeierne. Arbeidet vil i stor grad skje gjennom samarbeid med tradisjonelle aktører som de kommunalt skogansvarlige, skogeierandelslag og skogeierlag. I tillegg vil vi utvikle nye kanaler gjennom institusjoner som ofte er sterkere representert i disse nye skogområdene, som bondelag, bonde- og småbrukerlag og eventuelt andre lokale organisasjoner med sterk lokal forankring og representasjon.

Kalkulator og andre produkter fra prosjektet vil brukes i Skogkurs’ egne kursopplegg, fagdager og annet der dette er naturlig. Utviklingen av elektronisk baserte kurs og informasjon vil øke i tida
framover, og ulike elektroniske formidlingsarenaer vil utforskes for å informere om disse hjelpemidlene.

3.7 Hjelpemidler, kilder og usikkerhet

Skogkurs har utviklet flere hjelpemidler, kurs og fagdager for å vurdere lønnsomhet i tiltak i skogen, som valg av hogsttidspunkt. Dette er tatt i bruk i forskjellige kurs og fagdager i regi av Skogkurs, og kan også brukes på skogdager, mm. Det finnes forskningsrapporter fra noen årtier tilbake, særlig om produksjon av trevirke i bestand. I det senere forskes det også på skog og skogbruk i klimasammenheng. Resultater herfra vil bli brukt i utstrakt grad i dette arbeidet.

Prosjektet vil styres gjennom en prosjektgruppe som vil dekke en bred kunnskapsbakgrunn. Det er i første rekke snakk om Kystskogbruket gjennom Skognæringa Kyst og Fylkesmannsgruppa som representerer hele kysten fra Agder til Finnmark hvor disse spørsmålene er mest framtredende, skogeierandelslagene Allskog og AT Skog SA som de viktigste aktørene langs kysten, og NIBIO i første rekke ved Landskogtakseringen. Øvrig kompetanse, blant annet fra Skogkurs, i den grad dette er relevant.
Det har vært diskusjoner omkring flere av disse begrepene innenfor skogbruket, og hva de innebærer. Særlig gjelder dette begrepet «økonomisk hogstmodenhet». Faren for skogskader vil påvirke dette. Prognosene for følgene av klimaendringene sier også at klimaet blir «villere og våtere» i Norge. På den annen side har vi indikasjoner fra skogforskningen på at granskogen viser en mer utholdende vekst i kyststrøkene. Her er det mange faktorer som kan diskuteres. Vi kommer til å ta denne diskusjonen i prosjektgruppa, men i utgangspunktet vil arbeidet baseres på hjelpemidlene våre og tilgjengelig forskning.

4 PROSJEKTORGANISERING OG FORMIDLING AV RESULTATER
4.1 Prosjektorganisering

Samarbeidspartnere i prosjektet er Skognæringa Kyst, Fylkesmannsgruppa i Kystskogbruket, AT Skog, Allskog, NIBIO og Skogkurs, som også vil utgjøre prosjektgruppa. Skognæringa Kyst er prosjekteier og Skogkurs gjennom prosjektleder Bjørn Einar Rakstang gjennomfører det praktiske arbeidet. Arbeidet er planlagt oppstartet 3. kvartal 2020 og avsluttes i 2021.

4.2 Formidling av resultater

Veilederen sammen med de digitale produktene, kalkulator og filmer blir tilgjengelig fra Skogkurs sine nettsider og distribuert gjennom flere kanaler til forvaltning, veiledere og skogeiere. Materiellet vil bli integrert i relevante kurs, informasjonsmateriell og fagdager der dette er relevant. Det vil være enkelt tilgjengelig for lokale fagdager, skogkvelder, mm. Utviklingen går dessuten mot elektroniske medier i økende fart, og produktene fra prosjektet vil være veldig godt egnet til ulike slike medier som også vil bli benyttet.

  • Skogkurs