Kystskogbrukets gode historie
..et samarbeid som jobber for at potensialet i skognæringa langs kysten skal realiseres
Melding om kystskogbruket 2022
I 2022 ble Melding om kystskogbruket 2022 ferdigstilt. Meldinga ble i løpet av høsten 2022 behandlet og vedtatt i fylkesting i alle de 7 fylkene fra Agder til Troms og Finnmark. Den nye kystskogmeldinga blir det nye grunnlaget for de strategiske prioriteringene og aktivitetene som settes i gang.
Melding om kystskogbruket 2022
Kystskogbruket er et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringa i kystfylkene fra Agder til Finnmark. Vi skal løse ut potensialet i skog- og trenæringa langs kysten.
Skog- og trenæringa i Norge har et stort potensial til å drive fram det grønne skiftet, og størst er potensialet i området vårt. Vi kan møte klimakrisen ved å øke skogressursen, lagre karbon i treprodukter, og bidra til klimagasskutt ved å erstatte fossile produkter. Skog- og trenæringa vil bidra til viktig verdiskaping som vil gi Norge flere bein å stå på, og i kystskogfylkene har vi fantastiske vekstvilkår for skogproduksjon og framtidige råvareleveranser.
Våre satsingsområder fremover
Målsettinga i Melding om kystskogbruket er innen 2045 å firedoble verdiskapinga, øke antallet grønne arbeidsplasser, og øke karbonfangst og lagring med 5 millioner tonn CO2 årlig. For å få til dette er det fokusert på fire satsingsområder:
- Klimabidrag og skogproduksjon
- Trebruk og trebasert verdiskaping
- Infrastruktur
- Omdømmebygging, rekruttering og nettverksarbeid
Skal vi få til dette trenger vi en aktiv stat som bidrar til å løse utfordringene skog- og trenæringa har langs kysten.Styrken til Kystskogbruket ligger i organiseringen av trepartssamarbeidet mellom fylkeskommunene, Statsforvalteren og skog- og trenæringa i kystfylkene langs "vestkysten".
Dette skal vi sørge for
- Økt kunnskap og dokumentasjon om skogproduksjon og trebruk som klimatiltak for å nå bærekraftsmålene.
- Politisk påvirkning, slik at virkemidlene fra staten virker effektivt for vekst i verdiskaping og klimaeffekt.
- Mobilisering for å ta i bruk treet i enda sterkere grad i framtidsretta bygg og andre produkter, samt utvikling av tydeligere dokumentasjon på gevinstene for klima, miljø, helse og trivsel ved dette.
- Satsing på utbedring av infrastrukturen i skogen og på det offentlige vegnettet, for å få lokale tømmerressurser fra skogen fram til lokal og videre til nasjonal foredlingsindustri.
Vår visjon: Kystskogbruket er en avgjørende bidragsyter for å oppnå bærekraftsmålene og det grønne skiftet.
Kystskogbruket som sentralt verktøy for å nå FNs bærekraftsmål
- CO₂-fangst og lagring: Skog i vekst tar opp CO₂ og lagrer karbon, og motvirker på den måten klimaendringer. Generelt kan man si at alle produkter av tre lagrer CO₂.
- Fornybar ressurs: Skog er en fornybar ressurs i et langsiktig perspektiv.
- Substitusjonseffekt: Tre er en lite energikrevende råvare, som kan brukes til et svært vidt spekter av produkter. Tre har meget gunstig effekt når det kan erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder.
Skogens potensial for karbonbinding avhenger av at en størst mulig andel av skogarealet er i optimal vekst. For å begrense den globale oppvarmingen må det plantes mer skog og brukes mer trevirke som erstatning for fossile ressurser.
Kystskogbrukets klimaregnskap
I fotosyntesen fanges 1,6 tonn CO₂ fra atmosfæren for å lage 1 m3 trestamme i skogen. «Biomass expand factor» (BEF) – regner om stammevolum til total biomasse og CO₂. I denne beregningen er det benyttet et tre på 1 m3, det vil si et stort og gammelt tre. Siden BEF avtar med trestørrelse er dette anslaget å betrakte som et minimum.
Situasjonen i kystskogbruket i 2020 er at det hogges 2,7 mill m3 av en total tilvekst på 10,5 mill m3. Dette gir en netto årlig tilvekst på 7,8 mill m3, som tilsvarer en årlig CO2-fangst i skogen på 12,5 mill tonn i kystskogbruket. Dette tilsvarer 25 % av de totale CO2-utslippene i Norge. I tillegg får vi en årlig tilvekst av karbon lagret i strøfall, jord og nye treprodukter, og kutt i CO₂-utslipp fra andre produksjoner når tre velges som materiale.
- 1 m3 i trevirke i skogen har fjerna 1,6 tonn CO2 fra atmosfæren.
- 1 m3 trevirke i bygg lagrer karbon tilsvarende 0,8 tonn CO2.
- 1 m3 trevirke i bygg bidrar til utslippskutt i forhold til produksjon av alternative materialer. Effekten er større enn lagringseffekten.
I Norge fanges halvparten av de menneskekapte CO2-utslippene av skogen (25 av 50 mill tonn), sjøl om hogst regnes som utslipp. Halvparten av denne CO2-fangsten skjer i kystskogfylkene. I tillegg kommer lagring i varige treprodukter, og kutt i andre produksjoner som erstattes av tre.
CO₂-kretsløpet i skogen er evigvarende, selv om mengden opptak vil variere over tid, ut fra forholdet mellom tilvekst og hogst. I dagens situasjon med mye yngre skog og stor tilvekst, tar skogen netto opp rundt halvparten av de samlede norske klimagassutslippene. Hogsten har i en årrekke ligget på omtrent halvparten av tilveksten, slik at vi bygger opp store volum i skogen, og dermed et stort lager av karbon fra CO₂. Produkter i tre lagrer karbon fra CO2 i hele sin levetid. Når man bruker et treprodukt erstatter man samtidig materialer som vanligvis er produsert med fossile innsatsfaktorer. Produkter i tre er blant de som er lettest å gjenbruke, gjenvinne eller resirkulere. Når levetiden til treproduktene er over, brukes de til bioenergi, til erstatning for andre energikilder. Da havner CO₂ tilbake i atmosfæren, men tas opp i nye trær.
Skogbruket er ei sentral næring i utviklingen av bioøkonomien og i realiseringen av det grønne skiftet. Skal potensialet i bioøkonomien tas ut, fordrer dette en bærekraftig forvaltning og oppbygging av biomasseressursene sammen med utvikling av ny teknologi. I tillegg til dagens «behov», vil det i framtida være en betydelig etterspørselsøkning knyttet til nye anvendelsesområder av skogråstoffet, utviklet gjennom innovasjon og FoU, med klimaet som drivende kraft. Råstoff fra skogen har mange mulige anvendelsesområder, bl.a. nye typer byggematerialer, drivstoff, biokompositter, fôr og medisiner. Teknisk sett kan alt som lages av olje framstilles av skogbasert råstoff. En totalutnyttelse av skogråstoffet gjennom en avansert foredlingsprosess bidrar til økt verdiskaping da man kan benytte alle produktstrømmene. Verdiskapingspyramiden illustrerer verdiskapingspotensialet i biomasseressursene (skog og tre). Figuren viser at utnyttelsen som gir lavest verdi er energiproduksjon og enkle treprodukter. De høyeste verdiene kan oppnås ved å produsere kjemikalier, medisiner eller avanserte treprodukter. Skal verdiskapingspotensialet tas ut, betinger dette at en størst mulig andel av skogressursen benyttes i øvre del av pyramiden.