Målrettet og visjonær klimapolitikk?

“Vårt politiske flertall de siste 10-15 år har så langt bedrevet verdens dyrest klimakutt, det være seg månelanding, regnskog (kalt Skogsatsingen), el-biler og elektrifisering av sokkelen” skriver tidligere rådmann og fylkesskogsjef Mathias Sellæg i denne artikkelen.

«Klimapolitikken skal være målretta og visjonær» skriver klima og miljøminister Rotevatn i Nationen 9. nov.  Han burde også tilføyd «og avsindig kostbar». I begynnelsen av den norske klimadebatten skulle alle utslippskutt være billigst mulig. Derfor måtte de helst tas i utlandet ved kvotekjøp, fordi Norge var et høykostland. At norsk skogplanting var den suverent billigst CO2-binding, jfr, Klimakur 2020, betydde lite da man heller kjøpte skogkvoter fra utlandet. Vårt politiske flertall de siste 10-15 år har så langt bedrevet verdens dyrest klimakutt, det være seg månelanding, regnskog (kalt Skogsatsingen), el-biler og elektrifisering av sokkelen. Det siste er ikke et klimatiltak, men eksport av CO2-utslipp.  Om dette er spesielt målrettet og visjonært kan vel i det minste diskuteres, når man vet at norske utslipp har økt jevnt og trutt i alle år og tipper nedover først ved globale finanskriser og pandemier.

Paradokser rundt klima- og skogsatsing

Bakgrunnen for Rotevatns innlegg er at han finner det paradoksalt at Nationen i sin leder 3. nov. peker på økt bruk av norsk skog i klimakampen samtidig som de viser til uklar måloppnåelse i regnskogsatsingen. «CO2-opptak i norsk skog og vern av regnskoger er to sider av samme sak» fastslår Rotevatn. Dette er sikkert Nationen og alle med en smule kunnskap om skog enig med han i, men da reiser han samtidig noen paradokser. Til regnskogsatsingen er det brukt snart 30 mrd. kroner uten at det kan påvises sikre utslippsreduksjoner, jfr. bistandsaktuelt 25.10.17, som viser til en gjennomgang av 15 evalueringer av regnskogsatsingen.

På norske skoger derimot brukes det så å si ingen ting, bortsett ifra noen peanøtt-aktige tilskudd til klimatiltak i skogbruket, selv om man bl.a. kan vise til enorm effekt av aktiv skogplanting, jfr. fig. Når norsk skog og regnskog skal ansees som to sider av samme sak må man vel forvente at overskriften «Klima- og skogsatsingen» på Klima- og Miljødepartementets hjemmeside reflekterer dette, men nei der finner vi fortsatt bare regnskogsatsing. Ikke engang midt-norsk regnskog inngår. Hvor er Naturvernforbundet?

Vi må øke karbonlagrene i norsk skog

Rotevatn mener allikevel at «vi i større grad må bruke skogen i Noreg for å binde mer karbon». Det er på tide, fordi karbonbindingen i norske skoger er på rask retur. Framskrivinger viser at vi om få tiår er tilbake til nivået før den aktive skogplantingen i etterkrigsårene, noe som utgjør redusert binding av ca. 15 mill. tonn CO2/år. Dette skyldes jevnt reduserte investeringer i framtidsskogen de siste 20-30 årene. Dette er norsk avskoging. Skal vi kjøpe kvoter for dette merutslippet, eller er det kanskje mer målrettet og visjonært å bruke kvotepengene til å øke karbonlaget i skogene?

Både Rotevatn og alle politikere har visst dette i mange år, jfr. fig. nedenfor (Miljødirektoratets rapport M229-2014 – «Kunnskapsgrunnlaget for lavutslippsutvikling».), men dette er ikke tatt tak i. Sponheim (V) bidro for øvrig i særdeleshet til denne utviklingen med sin fjerning av tilskudd til planting i 2004, men han fikk god hjelp fra flere partier.

Rotevatn viser ellers til kjempestore utslippsreduksjoner fra regnskogssatsingen. Det er jo gledelig, men dessverre lite troverdige, jfr. bistandsaktuelt 25.10.17. La oss imidlertid allikevel håpe at de aktuelle landene lykkes med å stoppe avskoging sin, fordi det er viktig både for de og oss. Norge bør allikevel stoppe sin egen avskoging og øke karbonlagrene i egne skoger. 

Planting av skog på nye arealer

Rotevatn sitter i dag i posisjonen som raskest kan øke karbonbindingen i norske skoger. Klimatiltaket «Planting av skog på nye arealer», som ligger på hans bord, har det største bindingspotensialet, sikrest effekt, er mest kostnadseffektivt, er mest utredet og det mest trenerte klimatiltaket i Norge. Ved å bevilge penger til dette vil han kunne bidra til å snu den negative trenden.  Dessverre er det lite som tyder på at han vil det, fordi den siste rapporten fra april 2019 lå på hans bord når budsjettet for 2020 ble lagt fram.  Da ble det ikke bevilget penger til saken, fordi Rotevatn ikke hadde fått tid til å lese rapporten. I budsjettet for 2021 foreslåes heller ingenting, men nå uten en eneste kommentar.  Er dette målrettet og visjonært?

For ordens skyld må avslutningsvis nevnes at dette klimatiltaket ble foreslått allerede i 2008 i en fylkeskommunal Melding om kystskogbruket.  Meldinga ble behandlet politisk og bifalt i alle fylkene fra Agder til Finnmark. Den viste også til et bindingspotensial på 8-10 mill. tonn CO2/år ved tilplanting av inntil 5 mill. dekar gjengroingsmark.  Det hadde monnet mot avskogingen.  Rapporten som ligger på Rotevatns bord viser til ca. 8-9 mill. dekar gjengroingsmarker som kan tilplantes uten større skader for biologisk mangfold. Skogene våre kan i tillegg binde mye mere enn det, men det vil ta lengre tid. Skog = klima, men i tillegg fornybar næring og arbeidsplasser over hele landet for kommende slekter.

Namsos 12. nov. 2020

Mathias Sellæg
Tidl. rådmann og fylkesskogsjef