Trepartsmøte på Gardermoen 27.-28. januar

I slutten av januar var treparten – et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringa (Skognæringa Kyst SA) fra Agder til Finnmark – samlet på Scandic Oslo Airport til to dager med faglige diskusjoner og samtaler om veien videre. Innleggene var varierte og interessante – fra rammevilkår for skogindustrien og markedsutsikter for skogprodukter og tømmer, til mer strukturelle utfordringer knyttet til EUs regelverk og manglende foredlingsindustri i Norge.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, fikk æren av å åpne møtet. Ministeren viste til satsinga på tømmerkaier og betydninga av infrastruktur for verdiskaping Norge – en anerkjennelse av arbeidet som er gjort så langt. Etterpå stilte Sandtrøen sporty opp på spørsmål fra salen, og sørget for godt engasjement. 

Flaskehalser gikk igjen som et gjennomgående tema. Midler til å løse flaskehalsene på kommuneveiene er tatt inn i statsbudsjettet for 2026, men arbeidet fortsetter for å etablere en mer permanent ordning.

Biomangfold, miljø og rekruttering ble også tatt opp på trepartsmøtet. Nedgangen i skogbruksutdanninga og færre hender i arbeid ble løfta fram som en reell utfordring. Det ble også pekt på betydninga av kommunikasjon og omdømmebygging, blant annet gjennom Skogløftet. Hvordan vi snakker om skogbruk og hvilket språk vi bruker – er avgjørende for å bygge tillit, skape forståelse og nå ut, ikke minst til skogeierne langs kysten.

Trøndelag og Vestland viste til sitt arbeid med Framtidsskogen, et prosjekt som skal bidra til økt foryngelse etter hogst. Målet er å utvikle tiltak som gjør det enklere og mer attraktivt å ta ansvar for framtidig skogproduksjon. Erfaringene viser at det finnes løsninger – men det krever innsats, dialog og oppfølging. 

Kommunikasjon er viktig i alt vi foretar oss: Skal vi lykkes med foryngelse, rekruttering og omdømme, må budskapene være forståelige –  også for dem som ikke er en del av den indre kretsen til Kystskogbruket.

Samlinga på Gardermoen bar preg av viktige diskusjoner og god stemning, også utenom det faglige programmet. Det ble pekt på et ønske om å få med flere yngre deltakere framover, og om sterkere involvering av studenter – særlig i de faglige diskusjonene. Dette tar vi med oss videre til planlegging av neste års trepartsmøte. 

Nettverket som ble etablert for over 20 år siden står fortsatt sterkt. Med felles innsats kan treparten også framover være en viktig drivkraft for utvikling av skog- og trenæringa langs kysten.