MDGs forslag om skogvern til Stortinget – høringssvar fra Skognæringa Kyst

Miljøpartiet De Grønne har fremmet  representantforslag i Stortinget om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket. Forslaget er nå til behandling i næringskomiteen.

Skognæringa Kyst ved Ole Bakke har sendt inn et omfattende høringssvar, hvor det advares mot konsekvenser som kan svekke næringa, eiendomsretten og klimaeffekten av norsk skogbruk. Samtidig pekes det på at tiltakene kan redusere tilgangen på bærekraftig råstoff og lønnsomheten i ei sentral næring i det grønne skiftet.

Representantforslag fra MDG

1. Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog inntil permanent vern er avklart.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til verneform som kan brukes for å beskytte arealer med naturskog mot flatehogst, bygging av nye skogsveier og annen utbygging på permanent basis, som et supplement til tradisjonelt vern som naturreservat.
3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en revisjon av lover og forskrifter for å oppnå et mer bærekraftig skogbruk, som blant annet må innebære melde- eller søknadsplikt for hogst, strengere krav til uavhengig naturkartlegging samt forbud mot hogst i hekketiden. Standarden for hvordan skogene i Norge skal forvaltes og drives bærekraftig, må inngå i en offentlig forskrift.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomgå lover og forskrifter og legge fram forslag som gir kommunene større handlingsrom til å sikre naturverdier i skogene etter plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk.
5. Stortinget ber regjeringen snarest tydeliggjøre i landbruksveiforskriften at bygging av landbruksveier krever konsekvensutredning og godkjent reguleringsplan, i henhold til plan- og bygningsloven § 12-1.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå subsidiene til skogbruket med sikte på å fase ut ordninger som svekker naturtilstanden i skogene, til fordel for ordninger som premierer bærekraftige driftsformer som lukket hogst og lengre omløpstid.
7. Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til fondsløsning for frivillig skogvern for å sikre forutsigbarhet, kontinuitet og jevnt høyt tempo i arbeidet med å innfri stortingsvedtaket om at 10 prosent av skogen skal vernes.

Høringssvar fra Skognæringa Kyst

Overordna forhold

1. Skognæringa foredler tømmer til produkter som erstatter materialer med store utslipp i produksjon. En nedskalering av skognæringa vil gjøre oss mer avhengig av fossile produkter og produksjon med store utslipp.
2. Forbud mot flatehogst og byråkratisering av regelverket for skogsdrift og skogsvegbygging gjennom innordning under Plan- og bygningsloven, innebærer en sterk inngripen i eiendomsretten for 120.000 skogeiere i Norge. Det finnes verken ressurser eller kompetanse i kommunene til å handtere saksmengden, dersom dette skulle bli vedtatt.
3. Flater i skogen er en naturlig tilstand i det nordlige barskogbeltet – se eksempler i helt urørt skog i Sibir og Alaska. Flater oppstår ved stormfelling, skogbrann eller insektangrep når gammel skog blir ustabil. Flatene forynges etter hvert naturlig, og vil som regel framstå som ensaldret igjen etter noen tiår. I flateskogbruket kopieres den naturlige syklusen, bortsett fra at vi tar ut ca 50% av biomassen i form av tømmer, og lager fornybare produkter som erstatter produkter med store fossile utslipp.
4. Representantforslaget bærer preg av manglende kunnskap om sammenhenger og effekter i verdikjeden skog, og ligner til forveksling forslag vi har sett fra Naturvernforbundet tidligere.
   Man kan merke seg at MDG har fremmet et representantforslag til; om forbud mot hogst i yngletiden. Her trekkes arten Hortulan fram som eksempel på en art man antar er utryddet i Norge. Om Hortulan sier blant annet biolog Jon Bekken fra BirdLife Hedmark: «Hortulanen trives i områder med jorder og åkerkanter, beitemarker, hogstområder med stubber og busker, og torvmyrer». Dette viser det faglige nivået på disse innspillene.
   I sum vil de to forslagene sette så store begrensninger på skogbruket og behovet for ferskt virke til industrien, at det kan bli vanskelig å opprettholde en lønnsom næring.

Faglige forhold

1. Begrepet naturskog er upresist, og det finnes flere definisjoner, med høyst ulikt areal. F.eks. er en god del av skogen fra før 1940 planta.
2. Alternative hogstformer krever mer bygging av skogsveger. Fordi aktiviteten da må breddes ut på mye større arealer hvert år, og hogstformene gir mye lengre kjørelengde i terreng eller på veg.
3. Tettere skogsvegnett har klare fordeler for miljø og klima. For det første slipper man å kjøre tunge skogsmaskiner med tømmerlass over lange strekninger i terrenget, med risiko for skader på terrenget. For det andre vil utslippene fra en tømmerbil på skogsbilvegen være langt lavere enn fra en terrenggående skogsmaskin, ca 1/5 regnet pr m3 tømmer. Sjøl om du har utslipp ved bygging av skogsbilvegen, vil dette normalt bli kompensert allerede etter 1 eller 2 år med skogsdrift.
4. Vi ser gang på gang at når et skogområde har utviklet seg til en gunstig biotop, da kommer også de sjeldne/sårbare artene som trives på biotopen. Vi undervurderer stadig vekk naturens dynamikk.
5. Skogbruket i dag drives bærekraftig. 120 års statistikk fra Landsskogtakseringen viser at

• Stående tømmervolum øker kraftig, aller størst økning er det i lauvskog.
• Antall grove trær (over 30 cm i diameter) er firedoblet på 100 år.
• Mengden døde trær øker, også de grove dimensjonene.
• Arealet med gammelskog øker, og gran utgjør ca 55% av dette.
• Artsdatabankens rødliste fra 2021 viser at 70% av de trua artene i skog har uendra status siden 2017, 10% har forverra status, mens 20% har forbedra status. I tillegg registreres det fortløpende nye arter i skognaturen.

Konklusjon

Skognaturen er det eneste norske økosystemet som er i positiv utvikling. Det finnes ikke saklige/faglige grunner til å innføre et byråkratiserende regelverk for skogsdrift. Slike vidtgående restriksjoner kan ikke innføres basert på følelser.