Slikt vil vi har meir av

Publisert 16.04.2026

Stor interesse for årets taubanesamling, her framfor den nye bana til Skog & Bio frå Tretten. I bakgrunnen alpinanlegget Hafjell.
Namn på deltakarane nedanfor er ikkje plasserte i biletet, men er skrive i alfabetisk rekkefølgje:

Andreas Råheim, Bjørn Lauritzen, Carl Olav Holen, Dafinn Haget, Eirik Anstensrud, Elisabeth Hansen, Erik Gjerstadberget, Frank Terje Rørvik, Hallvard Sæther, Harald Skjevdal, Helmer Belboe, Håkon Johan Eliassen, Håvard Furuhaug, Jan Henrik Tørjesen, Johannes Bergum, Jon Sigurd Leine, Jostein Tromsnes, Karsten Breistrand, Kenneth Østerbøvik, Kjell Magne Åshamar, Mariann Myklebust, Martin Braanaas, Martin Vinsrygg, Mikal Råheim, Nils Olaf Kyllo, Olav Nygård, Ole Bakke, Ole Christian Solheim, Per Gunnar Sande, Rolf Arne Ramberg, Steinar Lyshaug, Stephan Hoffmann, Sverre Sæterbø, Tarje Kusslid, Torbjørn Frivik, Tore Grøtte, Torkel Hofseth, Trond Prestrud og Ulf Marthinsen.
Stor interesse for årets taubanesamling, her framfor den nye bana til Skog & Bio frå Tretten. I bakgrunnen alpinanlegget Hafjell. Namn på deltakarane nedanfor er ikkje plasserte i biletet, men er skrive i alfabetisk rekkefølgje: Andreas Råheim, Bjørn Lauritzen, Carl Olav Holen, Dafinn Haget, Eirik Anstensrud, Elisabeth Hansen, Erik Gjerstadberget, Frank Terje Rørvik, Hallvard Sæther, Harald Skjevdal, Helmer Belboe, Håkon Johan Eliassen, Håvard Furuhaug, Jan Henrik Tørjesen, Johannes Bergum, Jon Sigurd Leine, Jostein Tromsnes, Karsten Breistrand, Kenneth Østerbøvik, Kjell Magne Åshamar, Mariann Myklebust, Martin Braanaas, Martin Vinsrygg, Mikal Råheim, Nils Olaf Kyllo, Olav Nygård, Ole Bakke, Ole Christian Solheim, Per Gunnar Sande, Rolf Arne Ramberg, Steinar Lyshaug, Stephan Hoffmann, Sverre Sæterbø, Tarje Kusslid, Torbjørn Frivik, Tore Grøtte, Torkel Hofseth, Trond Prestrud og Ulf Marthinsen.

Forrige veke var det Taubanesamling med innlagt årsmøte i Norsk Taubanelag i Øyer i Gudbrandsdalen. Heile 50 personar stilte under utedagen i strålande vårveir. Slikt vil vi ha meir av vart det sagt av fleire.
Tekst og foto: Helge Kårstad

Opna av ordføraren
Opplegget var tradisjonelt opplegg innomhus på torsdagen og ein utedag på fredagen.
Ordførar Anne Marie Sveipe i Øyer kommune opna taubanesamlinga og ønska velkommen til Øyer, kommunen der folket også vart kalla øyværingar, som ho sa. Ho uttrykte glede over at taubana var komen tilbake til Gudbrandsdalen, og viste til firma Skog & Bio frå Tretten som nyleg har investert i taubane, og som også var medarrangør for denne samlinga. Sveipe minna også om at skognæringa i fylket ofte blir kalla «Innlandets Grøne Gull». Skog, jordbruk og turisme er svært viktig her la ho til.
Det var eit rikhaldig program begge dagane, som går fram av bildereportasjen under.

Årsmøtet i Norsk Taubanelag vart gjennomført i timen før middagen.
Ny i styret er Trond Prestrud frå Glommen Mjøsen Skog og Mikal Råheim frå entreprenørfirma Valdres Skog AS. Torbjørn Frivik held fram som leiar i styret. Nestleiar i styret er Frank Terje Rørvik. Helge Kårstad er sekretær i laget og ny vara er Martin Braanaas frå Sunnfjord Skog.
Håkon Johan Eliassen held fram som leiar i valnemnda og vil også tiltre som kasserar for laget i 2026.
Nils Olaf Kyllo og Johannes Bergum forlet begge styret. Meir om det kan du også lese i bildereportasjen under.

Ordførar Anne Marie Sveipe var den første som mottok den nye Skjerefjøla til Norsk Taubanelag. Alle innleiarane fekk overrekt Skjerefjøla som går fram av bilda under.
“Eit knippe Gudbrandsdølar” held innlegg om tubanedrift i Gudbrandsdalen gjennom tidene. Johannes Bergum (t.v. og tidlegare skogsjef i Mjøsen), Hallvard Sæter og Harald Skjevdal tok oss med gjennom historia tilbake til 1970-og 80 åra og framover til århundreskiftet då taubanene forsvann frå Gudbrandsdalen.
Tradisjonen tru stilte Elisabeth Hansen frå Landbruksdirektoatet på taubanesamlinga. Ho held eit svært godt innlegg basert på statistikk for taubanedrift i Norge. Dette er viktig informasjon for det vidare arbeidet i taubanemiljøet. Presentasjonen er lagt ved nederst i reportasjen.
Ei lydhøyr forsamling på Scandic Hafjell Hotell såg ut til å trivast godt.
Carl Olav Holen frå Statsforvalteren i Innlandet fortale om ulike rammevilkår for taubanedrift. Han fortalde m.a. at tilskot til drift i vanskeleg terreng vart innført som ei prøveordning i 1977. Mannen bak dette går fram av neste bilete.
Presentasjonen til Carl Olav finn du under bildereportasjen.
Mannen bak driftstilskotet i bratt terreng heiter Jarle Bye sa Carl Olav. Bye er opprinneleg fra Levanger i Trøndelag, men var heile 32 år og fram til 1995 herredskogmester/ skogbrukssjef i Gausdal. Det var han som tok opp spørmålet om eit driftstilskot ved taubanedrift med Landbruksdepartementet. Eit driftstilkot som eksisterar den dag idag. Taubanemiljøet og skogeigarane med bratt skogsterreng Norge har såleis mykje å takke Bye for. Jarle Bye bur idag i Vestre Gausdal.
Mikael Fønhus var “stand in” for Magnus Korsvold hos SKOGKURS som denne helga var på studietur til Frankrike for å m.a. studere taubanedrift. Fønhus har nyleg pensjonert seg, men er mannen bak kursa innan bedriftsøkonomi hos SKOGKURS, som no også er under utarbeiding for folk som driv med taubane. Presentasjoen ligg nederst unde bildereportasjen.
Den aktive ambassadør og sjef i MEF Skog Bjørn Lauritzen har i åravis stilt opp også for taubanemiljøet og taubaneentreprenørar.
Han sette stor pris på Skjerefjøla tildelt av leiar Torbjørn Frivik. Presentasjonen til Bjørn ligg også under bildereprotasjen.
Henning Støylen frå firma OTS (Offshore & Trawl Supply) vekte stor interesse med sine fibertau som toler meir enn nokon skulle tru. Firma driv med utviling, produksjon og sal av tau og tausystem for offshore, maritime verksemder og til andre industriføretak. Det er ei kjent sak at noko fibertau er teke i bruk ved taubanedrift, men er det nok kunnskap om dette? Kanskje NIBIO (skogforskinga i Norge) burde koplast opp for vidare utprøvingar? Du kan lese meir om OTS i vedlagde bildreportasje.
Og nettopp Helmer Belboe frå NIBIO stilte opp på samlinga og fortalde om ulike prosjekt som har vore forska på innafor tema taubane i Norge tidlegare. Men idag er det relativt stille. Spørsmålet frå Helmer var tilslutt: Kan NIBIO medverke i den vidare utviklinga av taubanemiljøet i Norge? Diskusjonar seinare på kvelden kunne tyde på det!
Tarje Kusslid frå Sunnfjord Skog viste ein film om bruk av drone ved rigging av ei taubane. Dette vekte stor interesse, og er på eit vis ei spennande utvikling ved bruk av taubane. Her vil nok fleire følge på.
Håkon Johan Eliassen fekk overrekt Skjerefjøla av leiar Torbjørn fordi han over ei årrekkje gjer ein framifrå jobb for Norsk Taubanelag, ofte i kulissane. Han er mannen bak dei nye vedtektene til laget, han stiller på styremøta når han blir invitert og tek årleg på seg jobben med då skaffe folk til taubanelaget.
Nils Olaf Kyllo fekk overrekt ei gåve frå Norsk Taubanelag når han no gjekk ut av styret. Frivik sa at ingen kjenner taubanemiljøet i Noreg betre enn Nils Olaf. Han har i ein mannsalder vore “taubaneeksperten” som blir invitert til ulike arrangement og skogdagar i Norge, ja også i utlandet. Kyllo var også heilt sentral ved etableringa av Norsk Taubanelag. Sjølv om Nils Olaf no går ut av styret, vil han ikkje bli arbeidslaus sa Torbjørn. Dei nye taubaneentreprenørane, veiplanleggarar og virkeskjøparar vil nok trenge påfyll av Nils Olaf sin kunnskap framover.
Også Johannes Bergum (t.v.) vart takka for innsatsen i styret i Norsk Taubanelag. Torbjørn understreka at Johannes kom inn i styret for nokre år sidan nettopp for å sikre taubanemiljøet ei framtid. Johannes Bergum har vore heilt avgjerande for at vi kan stå her i dag og seie at det har vore vellukka, sa Torbjørn. Johannes sin kjennskap til norsk skogbruk og ikkje minst til bruk av taubane i bratt terreng, har m.a. medført til ein Handlingsplan som “stiller opp for taubanedrift” i framtida.
Torkel Hofseth er ein annan, men noko yngre taubaneekspert, som også mottok Skjerefjøla. Torkel er til dagleg fylkesskogmeister hos Statsforvaltaren i Vestland, men har i mange år også vore taubaneentreprenør. Det noko spesielle med Torkel er at han også kjenner taubanemiljøet i Canada, særeleg i British Columbia. Han held eit kåseri frå desse områda etter middagen. Kåseriet tok nærare 2 timar, så det synte i alle fall at både kåsør og tema var verdt å lytte til.
Då er vi kome ut i felten på fredagen, og vart helsa velkommen av skogbrukssjef Ulf Marthinsen. Ulf held eit glimrande innlegg om skogen i regionen og om taubanedrift. Han sa m.a. at begrepa “naturfare” og “sikringsskog” stadig kjem på banen og etterlyste kunnskap om tema. Sjølv hadde han spesiell interese for geologi og særleg kvartærgeologi. Difor hadde han kunne dokumentere områder som var trygge å drive med taubane og følgjeleg ikkje graving av driftsvegar, også i dette området. Det fins allereie ein del skriven kunnskap om tema, både via NVE si kartlegging og ikkje minst ein nyleg veiledar frå Landbruksdirektoratet. Men er kunnskapen på plass der han skal vere, og kven har ansvaret om noko gale skal skje vart det sagt? Marthinsen avslutta med å seie at han hadde stor tru på ei framtid med bruk av taubane det bratte skogsterrenget i Gudbrandssdalen.
Skogbruksjefen imponerte mange med sin kunnskap om terrenget i bakgrunnen.
Kjell Magne Åshamar frå FramTre og heimehøyrande i Nordfjord i Vestland skrytte av skogbrukssjefen som kunne dokumentere kor vatnet i lia ville renne, og kor det ville greit å drive med taubane. Dette er eit tema som vi stadig blir pressa på frå ulikt hald sa Åshamar, og la til at kunnskjap om dette måtte prioriterst for taubanemiljøet framover. Naturfare og sikringsskog er eit begrep som saman påviselege klimendringar møter skogbruket i stadig større grad sa Åshamar.
Mariann Myklebust (t.h.) er logistikksjef i Nortømmer. Ho held eit engasjerande innlegg om logistikk ved taubanedrift. Innlegget hennar fenga så stor interesse at Trond Prestrud (t.v.) frå Glommen Mjøsen Skog måtte supplere Mariann fleire gonger. Dette fekk opp stemninga! Tilslutt tilbydde Mariann jobb til Trond i Nortømmer. Seansen vart så bra at Torbjørn gladeleg delte ut Skjerefjøla til begge to.
Håvard Furuhaug og Jan Henrik Tørjesen frå Eiva Safex er spesialistar m.a. på løfteutstyr og ståltau. Dei synte til 12 avdelingskontor i Norge, og var svært intereserte i nærare kontakt med taubanemiljøet i landet.
Vegplanleggar Erik Gjerstadberget (raud jakke) representera ei sentral gruppe fagpersonar som vil bety mykje for lønsemda ved taubanedrift. Erik understreka at skogsvegplanleggarane i landet har ulik innsikt i skogsdrift ved hjelp av taubane. Sjølv imponerte han med stor kunnskap om tema, og han blir nok ein viktig medspelar i det vidare arbeidet.
Heilt på tampen av taubanedagen kom skogeigarane Janet Lunde og Trygve Harris på besøk. Det var veldig triveleg, og Torbjørn var ikkje sein med å overrekke Skjerefjøla.
Til slutt stilte vi spørsmålet til dei nye taubaneentreprenørane: Kva blir viktig framover? Det blei diverre berre 4 med på biletet. F.v. Sverre Sæterbø – Sæterbø Maskin AS, Olav Nygård – Tøndelag Tre & Landskapspleie AS, Martin Braanaas – Sunnfjord Skog og Mikal Råheim – Valdres Skog AS.
Svara var tydelege og klare:
* Meir forutsigbarheit, særleg sikkerheit for oppdrag
* Kurs og opplæring, for alle involverte
*Område- og vegplanegging i bratt terreng
*Sikring av driftstilskotet, rett og lik bruk av tilskotet

Presentasjoner:
Elisabeth Hansen – Taubanesamling 2026 LDIR
Carl Olav Holen – Norsk Taubanelag april 2026
Mikael Fønhus – Taubanesamling 9. april
Bjørn Lauritzen – Innlegg taubanesamling Øyer 2026
Henning Støylen – OTS