Trebygg – En viktig del av klimaløsningen?
Publisert 07.10.2026
Vil regjeringen øke karbonlagrene i norske bygg når byggeregler oppdateres og nye klimakrav innføres?
Regjeringa skal i høst oppdatere byggereglene og innføre nye klimakrav. Det høres teknisk ut, men handler i praksis om skoler, barnehager, boliger, sykehjem og kontorbygg over hele landet. Et viktig spørsmål er om karbon som lagres i tre og andre organiske byggematerialer, skal tas med i klimaregnskapet. Hvis svaret blir nei, risikerer vi et regelverk som overser en viktig del av klimaløsningen.
Valgene som tas i byggeprosjekter i dag, påvirker utslippene i mange tiår framover. Når kommuner, utbyggere og staten bygger nytt eller rehabiliterer, bør regelverket gjøre det enklere å velge materialer som både kutter utslipp og lagrer karbon.
Det vil gi kommuner, byggherrer og vanlige innbyggere et mer ærlig bilde av hvilke bygg som faktisk er best for klimaet.
Debatten om klimaavtrykket fra bygg handler ofte om hva som slipper ut CO2. Men den handler også om hva som kan lagre karbon over lang tid. Derfor er det viktig å forstå hvordan skog og treprodukter påvirker klimaregnskapet:
-
Norsk skog tar hvert år opp rundt 16 millioner tonn CO2 netto. Det tilsvarer omtrent en tredjedel av Norges utslipp. I dette tallet er hogst allerede trukket fra, altså regnet som et utslipp.
-
Samtidig blir ikke alt som hogges, til utslipp. Mye tømmer brukes i produkter med lang levetid, for eksempel trelast og trekonstruksjoner. Der lagres det årlig om lag 2 millioner tonn CO2.
-
Produksjon og transport av skogprodukter gir også utslipp, men nivået er relativt lavt sammenlignet med mange andre bransjer: om lag 0,4 millioner tonn årlig.
-
I tillegg kan tre og andre skogprodukter erstatte materialer og produkter med høyere utslipp. Det kan gi store utslippskutt i andre sektorer, anslått til om lag 8 millioner tonn årlig i Norge.
Karbonlageret i norske bygg er i dag anslått til rundt 70 millioner tonn CO2. Det kan bli langt større dersom vi bruker mer tre og andre materialer som binder karbon. Betong Norge og Sintef hevder at treindustrien får en urimelig fordel dersom denne lagringen tas med i klimaregnskapet. Men karbonlagringen er reell, og da bør den også synliggjøres. Regjeringen har samtidig lagt betydelig kraft i arbeidet med å redusere utslippene fra byggematerialer som betong, ved å støtte Langskip-prosjektet med 20 mrd kroner. Da vil det være et paradoks om de nye klimakravene ikke også synliggjør den naturlige karbonlagringen i trevirke.
Denne kronikken ble først publisert i dagsavisen 01.10.2026. Saken ligger her
