Infrastrukturprogram for kystskogbruket

Rapport Infrastrukturprogrammet for kystskogbruket er utarbeidet av SINTEF, NIBIO og Skogkurs på oppdrag fra Skognæringa Kyst og ble overlevert i oktober 2015.

Programmet skisserer med utgangspunkt i eksisterende infrastruktur på land og sjø, og oversikter over hvor skogressursene vil komme framover, hvordan en utbygging av infrastrukturen kan skje på en samfunnsøkonomisk måte.

Kystskogfylkene er i en situasjon der meget store tømmervolum blir hogstmodne i skogreisingsskogene i de kommende tiårene. Infrastrukturen i disse områdene er altfor svak og Infrastrukturprogrammet har som formål å utrede hvordan en ekstraordinær utbygging av infrastrukturen i kystskogbruket kan gjennomføres. Programmet skal bidra til å framskaffe nødvendige informasjon for å skissere et utbyggingsprogram som gir de beste samfunnsøkonomiske effekter og samtidig ivaretar ressursutnyttelsen på beste måte.

I forordet til Meldingen om kystskogbruket 2015 uttalte den fylkespolitisk styringsgruppen (Fylkeskommunene i Kystskogbruket) følgende;

Skog- og tresatsing er en nasjonal satsing. SKOG22 la nylig fram ambisiøse nasjonale mål for norsk skognæring. Skal målene nås, må kystskogbruket være med og bidra tungt med mer skog på de mest produktive arealene og økt tømmertilgang fra skogreisingsskogen. Denne skogressursen blir nå etter hvert hogstmoden og gir et særdeles godt grunnlag for økt uttak av fornybart, klimariktig råstoff til økt verdiskaping.

Hovedpilarene i Infrastrukturprogrammet er rapporten «Transport av skogsvirke i kyststrøk», SINTEF 2011 og «Skogsveiprosjektene i Kystskogbruket», sammen med informasjon om flaskehalser på det offentlige veinettet. Programmet omfatter verdikjeden fra skogen til industrien i et tidsperspektiv på de kommende 25 år (fem 5-års perioder).

Programmet er gjennomført som et prosjekt delt inn i ulike arbeidspakker. Bakgrunnsstoff med temaene Skogsveier og tømmerterminaler og betydningen for samfunnet av en ekstraordinær satsing på infrastrukturtiltak er kort omtalt i henholdsvis kapittel 2 og 3. I rapporten om hovedplanarbeidet, presiseres at veibehovet ikke er noe endelig tall for fremtidig skogsveibehov i fylkene, da det ikke omfatter all produktiv skogsmark.

Med utgangspunkt i optimeringsmodellen som er benyttet i prosjektet (en fler-periodisk lokaliseringsmodell) og data fra de andre arbeidspakkene, er det kjørt et utvalg av analyser for å komme med forslag til helhetlige investeringsplaner. Resultatene fra disse kvantitative analysene er sammenstilt med mer kvalitative vurderinger knyttet til behovet for kompetanse og veiledning.