Har vi strukket oss for langt?

Hva er gale med produksjonsskog av sitkagran i kystskogfylkene? Er det slik at skognæringa fremstår som slem og grisk? Er skognæringa livredd for å stå rakrygga og si at vi tar svært godt vare på miljø og mangfold? Har vi strukket oss for langt?

Dette spør Kristine Jacobsen, nytilsett i Norskog på Vestlandet og med m.a. bakgrunn som jurist.

Kristine Jacobsen er nytilsett i skognæringa på Vestlandet. Med solid bakgrunn i både skogbruk og jus, stiller ho i denne artikkelen fleire sentrale spørsmål kring skogproduksjon og spesielt kring produksjon av sitkagran (bildet). – “Om noen skal treffe et valg, så mener jeg klima trumfer biologisk mangfold, og at man må kunne være ærlig å si det». seier Kristine. Alle foto minus 2 siste: Helge Kårstad

Det rullar ein debatt om utanlandske treslag. Utpå nyåret skal skjeben til m.a. sitkagran og lutzgran i Norge avgjerast. Det har regjeringa sagt.
– «Jeg synes det er underlig at sitka har blitt en versting i spørsmålet om biologisk mangfold, når veldig mange andre land ser på den som en kjemperessurs. Betyr dette at de gir en god faen i biodiversitet? Neppe !» seier Kristine Jacobsen då vi møter henne i NIBIO sine produksjonsflater av sitkagran ved jordburskulen på Stend, Fana i Bergen.

Frå skogreising til tømmeromsetning

Skognæringa langs kysten er i stadig omveltning. Dei gamle skogreiskarane er på veg ut, tømmeromsetning tek over og nye ansikt er på veg inn. Ei av desse er Kristine Jacobsen frå Bergen, nytilsett i NORSKOG men gjer også noko arbeid for dotterselskapet Nortømmer. Med bakgrunn frå jordbruksskulen på Stend og seinare juridisk utdanning arbeider Kristine med frivilleg vern på Vestlandet. I tillegg jobbar ho ein del med oppdragsavtaler og skogkultur for Nortømmer.

Lauvskogen utgjer halvparten av det produktive skogarealet på Vestlandet, her frå Angedalen i Førde.
Det er lauvskogen og andre pionerplanter som er på frammarsj idag, og den årlege tilveksten av lauvskog på Vestlandet er kring ein halv million kubikkmeter, i storleiksorden nesten like mykje som det blir hogge av gran i Vestlandsfylka tilsaman.

Det er vel nok lauvskog på Vestlandet

Kristine seier at ho er oppgitt over alle som svergar til meir lauvskog og mindre granskog. Ho har også bakgrunn frå Jordbruksskulen på Stend, og veit at lauvskogen på Vestlandet utgjer minst halvparten av det produktive skogarealet. og er stadig på frammarsj. Og ho minner om at det står kring 20 millionar kubikkmeter lauvskog på Vestlandet, ein årleg tilvekst på ein halv million kubikkmeter og at det blir knapt blir hogge noko bortsett frå litt ved.
– «Produksjonsskog av gran, sitkagran og furu må til for å få til et økonomisk lønnsomt skogbruk. Jeg kan ikke helt se at løvskog skal være fremtiden, eller et alternativ til gran på Vestlandet» seier Kristine. Ho legg til at som industrivirke er det også eit krav om rimeleg rette stokkar og slik er diverre ikkje lauvskogen på Vestlandet.
– “Korleis kan sentrale skogfolk og miljøaktivistar fortsatt sverge til meir lauvskog på Vestlandet?» spør ho

Ingen invasjon av sitkagran

Grunnlaget for alt liv på jorda er frøet og generasjonars gang. I skogen kallar skogfolk dette for natuleg foryngelse, såkalla miljøvernaktivistar har kalla det for «spredning». Eit positivt lada ord har blitt noko negativt er det mange som meinar.
– «Gjengroing av andre treslag er et mye større problem, om man skal se på det slik, enn «spredningen» av sitka» seier Kristine og utdjupar:
– «Sitkagranen utgjør knapt en halv prosent av landarealet på Vestlandet og det faktum er i seg selv forklaring på at sitkagran aldri kan bli et dominerende treslag. Viktigere er likevel at sitkafrøet trenger mye lys for å spire og taper i konkurranse med andre pionerarter som smyle, bjørk, or og selje. Sitka produserer likevel mye frø og på blottlagt jord, veiskråninger og etter dyretråkk kommer sitkagranen villig. Men de fleste steder på Vestlandet i dag, er landskapet så gjengrodd med pionerplanter og lauvtrær at sitkafrøet ikke har særlige vilkår for å slå rot utenfor eget bestand. At sitkagrana vil invadere Vestlandet som m.a. Naturvernforbundet og WWF Norge har hevdet er følgelig helt feil»

Knapt med søknader om planting

Ei føreskrift regulerar i dag utplanting av sitkagran. Det må difor søkjast Fylkesmannen om godkjenning.
– «Dette er tidkrevende, og med naturmangfoldloven som premissleverandør, samt at biologer, økologer og andre som jobber på klima- og miljøsiden skal få lov til å foreta avveininger etter naturmangfoldloven § 14, gjør at det blir mange færre søknader enn det er reell interesse for. «Føre var»-premissene er tillagt for stor vekt, og de avveiningene som blir foretatt blir gjort på en for skjønnsom, subjektiv og lite etterprøvbar måte» seier Kristine. Og Kristine meiner noko manglar når søknadane skal vurderast;
– «Hvorfor er aldri omsynet til verdiskaping og økonomisk utbytte vektlagt og vurdert i denne sammenhengen, svaret på søknadene blir jo gitt og derfor blir det knapt plantet sitkagran i dag»

Hans Nyeggen (NIBIO) fortel Kristine Jacobsen om ein eventyrleg produksjon av sitkagran (Picea sitchensis) i forsøksflate V0368 i Stendskogen, Fana i Bergen. Feltet er 87 år gamalt, og syner heilt klart dei unike mulegheitene for dette treslaget.

Sitkagran; Mest lønsame treslag

Kristine meiner altså at ei verdivurdering kring produksjon av sitkagran også burde vore vektlagt når det skal vurderast om å gi løyve eller ikkje til planting.
Det er utført mange analyser kring sitkagran i Norge, både når det gjeld kvalitet og økonomi. Felles for desse er stort sett at dei er bygd på relativt unge tre, dvs. inntil 60 år gamle bestand. Om ein legg til grunn internasjonal kunnskap kring sitkagran, er det ingen tvil om at både kvalitet og økonomi er på sitt beste når trea blir gamle, – dvs. minst 100 år og oppover. Norske undersøkelsar er difor jamt over utført på all for ung skog. Men likevel har resultata vore gode, – både når det gjeld produksjon, kvalitet og økonomi.

For å sjekke dette betre, inviterte vi denne dagen også med Hans Nyeggen (NIBIO) til forsøksfelt nr. V0368 i Stendskogen, Fana i Bergen. Han har arbeidd mykje med feltmålingar av ulike treslag for NIBIO, og han synte oss flata med sitkagran av proveniens Petersburg som vart planta som fireåring i 1935. Jorda er god som ellers på Vestlandet. Nyttar vi bonitetstabellen for gran får vi H40 = 29,8, noko som tilsvarar ca. bonitet H40=26 for vanleg gran på Vestlandet.
Resultata kring økonomi i dette feltet er særdeles gode jamført med kva andre treslag kan gi, og også sett i høve til alternativ bruk av areala. Meir detaljerte resultat kring produksjon og økonomi om sitkagran får du på denne nettstaden om nokre dagar.
– «Plant sitkagran og la den vokse i minst 100 år. Då får du Norges beste resultat i skogen din» er i alle fall bodskapen til Kristine.

Har vi strukket oss for langt ?

Kristine oppsummerer: – «Hva bør vi i skogbruket være mer lydhøre for? Jeg føler vi allerede er rimelig tilpasningsdyktig, og vi tar frivillig store miljø- og klimahensyn der både gjennom lovverk sertifiseringsordninger som skogbruket og miljøbevegelsen har vært delaktige, så som PEFC og FSC.
Spørsmålet er om ikke vi allerede har strukket oss litt vel langt for å møte miljøsiden i noe de ikke en gang har tilstrekkelig dokumentasjon om. Fordi de er gode på å appellere til folks følelser, fordi næring og økonomi fremstår slemt og griskt, og fordi skogbruket er livredde for å rakrygget kunne si at jo, vi tar godt nok vare på miljø og klima, men økonomisk profitt er faktisk viktig for en næring. Det er tross alt derfor vi har den.
Til slutt bør vi også kunne være ærlige om prioriteringer. Er biologisk mangfold viktigere enn klima?
Nå er det riktignok ingenting som tyder på en nedgang i biologisk mangfold ved den typen skogbruk vi har i dag, snarere tvert imot, jamfør tilstanden omkring rødlistede arter. Men om noen skal treffe et valg, så mener jeg klima trumfer biologisk mangfold, og at man må kunne være ærlig å si det»

Mange personar i Norge meiner sitkagranskogen og sitkagranvirket er dårlege greier, “pøbelgran” kallar WWF-Norge det. Sitkagran er derimot internasjonalt kjent som noko med det beste treslaget i verda.
Bevis øverst: Reklame frå Steinwey Piano: “The heart of the wondrous Steinway sound emanates from a soundboard constructed exclusively of aged North American Sitka spruce, the largest and most valuable of the 35 spruce species that are available worldwide”
Foto: Steinwey
Bevis nederst: Flyet Falco til Bjørn Joar Brekke står her klar for første tur på Bodø flystasjon. Brekke har bygd flyet sjølv, og fortel at heile flykonstruksjonen på Falcoen er av sitkagran.
I eit av dei siste nr. av Norsk Skogbruk kan du lese meir om dette flyet og dette unike materialet.
Foto: Privat