Ligg unna sitkagrana i klimaskogen min

Publisert 10.03.2019

Marith Bendiksen fra Sørmela i Andøy har sett seg lei på negativ omtala av sitkagrana. I et svar til Willy Vestå på lederplass i medlemsbladet til Vesterålen Turlag, oppmoder hun «naturfolket» til å feie for egen dør. – «Ligg unna sitkagrana i klimaskogen min» skriver Bendiksen.

Marith Bendiksen er skogeier fra Andøy, her på kaia i Risøyhamn med Risøyrenna og Senja i Troms i bakgrunnen. Marit er oppgitt over både Naturvernforbundet, Turlaget og Arcteryx-eliten, og oppfordrer de til å feie for egen dør. – «Ligg unna sitkagrana i klimaksogen min» sier Marith.
Alle foto: Helge Kårstad

Undertegnede besøkte nylig tømmerkaien som er under bygging i Risøyhavn på Andøya, og møtte der Marith Bendiksen. Hun er skogeier og svært opptatt av skog, natur og miljø.

Sitka- og lutzgran på lederplass i Vesterålen Turlag
Som vi vet har det vært flere aksjoner i Nordland der Naturvernforbundet har rydda sitkagraner i utmark. Vesterålen Turlag har støtta dette arbeidet. På lederplass i Turlaget sitt medlemsblad På Ræk (3/2106) skriver nestleder Willy Vestå at «laget arbeider for planmessig forvaltning av utmarka». Han viser til at «planløsheten har nådd nye høyder» og takker alle som «arbeider for å vekke offentligheten og berge det vesterålske landskapet for friluftsliv, husdyrbruk og biologisk mangfold»

Marit Bendiksen fra Sørmela i Andøy har svart på dette i turlagsbladet På Ræk (1/2017). Nedenfor tar vi med hele artikkelen hennes. I samråd med Marith har vi laget 4 avsnitt for dette nettoppslaget, men teksten er uendra.

All utmark har grunneiere
Willy Vestå skriver i sin leder i medlemsbladet På Ræk, nr. 3/2016 om å bli med på Naturvernforbundets dugnad for registrering av lutz- og sitkagran utenom granfeltene.
Han skriver videre at Vesterålen Turlag arbeider for planmessig forvaltning av utmarka, fordi fremmede arter som sprer seg utenfor regulerte granfelt, blir en trussel mot friluftsliv, husdyrbruk og gjør all planlegging nytteløs.
Jeg vil forsøke å minne turlagets medlemmer på følgende: All utmark i Vesterålen har grunneiere. Flest private. De fleste private grunneiere har allerede en plan med sin utmark. Jeg
vil minne turlagets medlemmer om at all påvirkning på planmessig forvaltning må komme mot en overordnet politisk plan. Og at registrering ikke rettferdiggjør selvtekt i nyplantede granfelt, eller øvrig utmark. Med mindre dette er direkte avtalt med den enkelte grunneier, og at en er lysende klar over hvor alle eiendomsgrenser går.

Saubruk er ikke nedlagt pga. sitka- og lutzgran
En stor del av granplantinga i Vesterålen må ses i et historisk perspektiv og alt skogbruk er langsiktig. Mye var plantet i en tid hvor tanken om sjølberging var selve grunnmuren for landbruk og skogbruk. Det var ikke noen selvfølge at en skulle få tak i materialer til husbygging. Det var svært vanskelig å få lån til å bygge hus. Dette vet vi ingenting om i dag. Etter hvert som den oljesmurte økonomien har gitt oss alle bedre økonomiske vilkår.
Saunæring og beitebruk kan være arbeidskrevende og vanskelig økonomisk. Men jeg kjenner ikke til et eneste saubruk som er nedlagt på grunn av lutz- eller sitkagran. Svært mange saubønder i Vesterålen har egen gårdsskog på bruket. Som kan, om den forvaltes riktig, være et økonomisk tilskudd til bruket.

«Ikke et eneste saubruk er nedlagt på grunn av lutz- eller sitkagran» i Vesterålen skriver Marith Bendiksen. Bildet er fra Skjoldehamn på sørsida av Andøya, der det nylig er hogd 2000 kubikkmeter sitkagran. Skogbruksjef Gjermund Pettersen sier at det i dag står ca. en halv million kubikkmeter tømmer (mest hkl. 4 av sitka- og lutz) på øya. Nylig har regjeringa løyvd statstilskudd til en ny tømmerkai i Risøyhavn.

Og nå skal dette «naturfolket»….
Arc`teryx-eliten reiser rundt på tur. Med fly, rundt store deler av verden. Noen i regi av turlag, andre ikke. De drasser med seg bakterier, virus, slipper ut store mengder Co2 på sine flyreiser. Det importeres matvarer, husdyr, insekter og gatehunder, mer eller mindre kontrollert. Folk bor gjerne i by, for det er mest miljøvennlig, men kjører SUV, for å nå alle destinasjoner på sine utflukter på fritiden. De drar på hytta som gjerne ligger i en solvendt helling nær en statsfinansiert skogsveg. De bruker den samme skogsvegen på skitur, og som tilrettelagt anmarsjvei til nærmeste topptur. I gamle dager, da vi hadde snø, gikk løypemaskinene på de samme skogsveiene. Og om noen fant på å hugge tømmer i skisesongen, ble dette omtrent sett på som hærverk, om det kom i konflikt med nypreparerte løyper. Og nå skal dette «naturfolket» ta opp den lokale kampen for biologisk mangfold?

Ligg unna sitkagrana i klimaskogen min
Turlagene har i tillegg satt sine direkte avtrykk i uberørt natur, ved hyttebygging
i høyfjellet og plassering av stålstenger på toppene. Dersom vi skal forsvare overordnede naturverninteresser, så vil klima, temperaturøkning, forurensing av vann og hav, være de største problemene. Jeg vil derfor oppfordre medlemmene av Vesterålen Turlag, om å fly minst mulig. Reduser forbruk. Bruk nærområdet. Sjekk fremmede arter i din egen hage. Plukk søppel. Ta med saga til det øverste krattskogbeltet, rydd stiene der. Og ligg unna sitkagrana i klimaskogen min.
Riktig god tur!

Det er ikkje granskogen som pregar Andøya, derimot eit åpent og flatt landskap innimellom et nord-sørgående fjellandskap. I bakgrunnen plantingar av sitka- og lutzgran ved Bø.
– «Svært mange saubønder i Vesterålen har egen gårdsskog på bruket. Som kan, om den forvaltes rikitg, være et økonomisk tilskudd til bruket» skriver Marith Bendiksen. Undersøkelsar viser også at kvaliteten på denne skogen er svært god om trærne får bli gamle nok, – helst opp mot 100 år.
Bildet er fra hogsten i Skjoldehamn vinteren 2017.