La oss reise skogen

Publisert 09.04.2019

Planting av skog på gjengroingsarealer er et effektivt og nødvendig klimatiltak. Dette er hovedkonklusjonen i en ny prosjektrapport fra miljø- og landbruskdirektoratet. Nå blir det viktig å følge opp med kraftfulle tiltak, for å fjerne mest mulig CO2 fra atmosfæren på en kostnadseffektiv måte.

Evalueringen av pilotprosjektet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» ble ferdigstilt og publisert av miljø- og landbruksdirektoratet 4. april 2019. Rapporten sammenstiller resultater og erfaring fra pilotfasen og direktoratenes vurdering, sammen med ekstern forskning og vitenskap på fagområdene. Direktoratene viser til at norsk gran:

  • hører naturlig hjemme på Vestlandet og i Nord-Norge, også nord for Saltfjellet.
  • øker artsmangfoldet regionalt.
  • ikke er den største trusselen mot naturmangfoldet langs kysten.
  • er det mest samfunnsnyttige treslaget, både med tanke på klima og økonomi.

Det største og mest effektive karbonsluket verden kjenner til er skogen. Kystskogbruket har siden 2009 dokumentert hva potensialet og klimagevinsten er ved en tilplanting av fem millioner dekar skog i løpet av 50 år. Hovedsakelig på gjengroingsmark, i kystskogbruket. Allerede i 2013 ble det i en faglig rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap dokumentert hvordan man kan tilplante hhv. 1 og 5 millioner dekar med gjengroingsarealer, det vil si høyproduktive arealer hvor busker og krattskog er i ferd med å etablere seg. Evalueringen av pilotprosjektet bekrefter at planting av skog er et godt klimatiltak. Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro uttalte til skog.no at «dette har vært et veldig nyttig prøveprosjekt» og at hun er «fornøyd med resultatene fra pilotfasen»

I Norge har vi gjengroingsareal på nærmere 10 millioner dekar, i hovedsak og på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er et stort potensial for skogproduksjon og karbonbinding gjennom planting av skog på disse arealene. 
Kilde: Rapport M26-2013 «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak».

Mobilisering For å imøtekomme verdens største trussel, klimatrusselen, har FNs klimapanel slått fast at vi i tillegg til å redusere klimagassutslipp må øke opptak og lagring av CO2. Økt skogproduksjon, og lagring i varige treprodukter, er i dag den eneste kjente metoden for å fjerne CO2 fra atmosfæren i et stort og effektivt omfang. Med en så entydig rapport fra direktoratene vil en videreføring og oppskalering av prosjektet være vårt lands viktigste tiltak for å redusere våre utslipp. Mobilisering av skogplanting som klimatiltak på gjengroingsareal må nå få høyeste prioritet, og det må bevilges minimum 40 mill. kr i Statsbudsjettet fra og med 2020. Videre utredninger er ikke nødvendig. Nå er det handling som gjelder.
 
Erfaringen fra pilotprosjektet sier oss at ordningen slik den er i dag er for byråkratisk.  Systemene må forenkles, for å unngå høye kostnader og svak framdrift.  Vi foreslår at satsingen legges til Landbruksdepartementet, som har effektive og enkle systemer for forvaltning av slike tiltak. Samt at ordningen åpner for at skogmyndighetene i kommunene får ansvaret for gjennomføringen. Ved utplanting bør gjengroingsarealer fra middels til høy produksjonsevne prioriteres, og de best egnede treslagene for karbonbinding benyttes.