Klimaskog stanser ørkenspredning

Publisert 01.08.2019

Klimaskog

Leder for fylkeskommunalt oppfølgingsprogram i Kystskogbruket og Arbeiderpartipolitiker Stig Klomsten svarte på innlegget fra SV om utenlandske produksjonstreslag.

SV sin bekymring for skogørken burde vært underordnet det reelle problemet verden står overfor: at halve jorda vil fremstå som ørken hvis vi fortsetter som i dag. At SV støtter regjeringen i dette spørsmålet er merkelig.

Trøndelag SVs Torgeir Strøm, etter hvert fra skogkommunen Namsos, angriper skogeiere, skognæringa og Skogselskapet i Namdalsavisa 25. juli for deres engasjement vedrørende skogen som et av de mest effektive virkemidlene for å nå FNs klimamål. Jeg er dessverre ikke overrasket over at Strøm og SV gir et inntrykk av at dyktige skogeiere og skogbrukere utelukkende er profittjegere som bare bruker klima som et skalkeskjul.

Stig Klomsten, leder fylkeskommunalt oppfølgingsprogram i Kystskogbruket og Arbeiderpartipolitiker fra Trøndelag

SV sine forbudsønsker fremstår som merkelige og gammeldagse når vi vet at kampen mot klimaendringene er vår tids største utfordring. Vi har elleve år på oss til å bli klimanøytrale før det er for sent. I Arbeiderpartiet går vi til valg på å nå det målet, og da er skogen en nøkkelfaktor for å lykkes.

Synspunktene til Strøm er ikke nye, og sammenfaller med Frp- og høyreregjeringas holdninger og politikk – eller i dette tilfellet: mangel på politiske ambisjoner. Den kan oppsummeres med forbud mot Sitkagran hvor norsk gran ikke er egnet, forbud mot norsk gran på Vestlandet og nord for Salten, obstruksjon av Stortingets klimaskogsatsing, og en halv milliard kroner årlig på frivillig vern av drivbar og produktiv skog.

Det som nå er nytt? De faglige rapportene miljødirektoratet det siste halvåret har kommet med slår hull på SV og regjeringens verdensbilde:

1: Selv om sitkagran i dag er plantet på kun 0,75 % av alt skogareal, vil et forbud alene medføre at vi ikke greier å ivareta våre internasjonale klimaforpliktelser. Et forbud vil dermed være i strid med Parisavtalen.

2: Norsk gran er gjennom DNA dokumentert naturlig norsk fra før istiden.

3: Det biologiske mangfoldet øker betydelig ved planting av barskog i områder med ensidig Lauvskog. Lav, sopp, insekter og dyr er forskjellig i de ulike skogstyper og man oppnår mangfold, og ikke enfold.

4: Røttene etter hogst utgjør den viktigste delen av karbonlageret i jorda, og da betydelig større i arealer med hogst, enn områder med kun lauvskog og busker.

5: Vern av skog er definert å ha negativ påvirkning på klimautslippene, mens hogst er et positivt klimatiltak.

6. Barskog har om lag fem ganger større klimaeffekt hva gjelder fangst av CO2, i motsetning til lauvskog som i dag i realiteten ikke har noen effekt på karbonlagring.

Både FN og IPCC erkjenner at det ikke er mulig å kutte alle menneskeskapte utslipp. Men ved å ikke bare plante og hogge mer skog, men også erstatte sement, armering og andre byggematerialer med tre, vil vi evne å binde opp enda mere klimagasser. Igjen – det er merkelig at SV inntar sitt standpunkt.

De slutter seg dermed til regjeringens ambisjoner og politikk, som så langt har resultert i null kutt i CO2, null fangst av CO2, null lagring av karbon og attpåtil ikke evner å ha ambisjoner for nyplanting og skogskjøtsel.

Jeg kjenner ingen skogeiere, representanter for skognæringa eller politikere som er «fanatiske» tilhengere av sitkagran og som våkner om morgenen og tenker «hvor skal jeg plante ei gran i dag for å rasere naturen?». Skognæringa ser hvor enkelt man med små virkemidler kan benytte noen få prosenter ekstra av de over førti prosentene av Norges skogarealer som i dag er lauv og gjengroingsarealer til å heller plante klimaskog. Det ville bidratt til å redusere norske CO2-utslipp betraktelig.

Vi i Arbeiderpartiet vil i motsetning til SV fremsnakke skogeierne våre og fortsatt støtte næringa med tiltak og virkemidler som vi vet er med på å bygge opp under Parisavtalen og løse FNs klimamål lenge før 2050.

Både FN og IPCC erkjenner at det ikke er mulig å kutte alle menneskeskapte utslipp. Men ved å ikke bare plante og hogge mer skog, men også erstatte sement, armering og andre byggematerialer med tre, vil vi evne å binde opp enda mere klimagasser. Igjen – det er merkelig at SV inntar sitt standpunkt.

De slutter seg dermed til regjeringens ambisjoner og politikk, som så langt har resultert i null kutt i CO2, null fangst av CO2, null lagring av karbon og attpåtil ikke evner å ha ambisjoner for nyplanting og skogskjøtsel.

Jeg kjenner ingen skogeiere, representanter for skognæringa eller politikere som er «fanatiske» tilhengere av sitkagran og som våkner om morgenen og tenker «hvor skal jeg plante ei gran i dag for å rasere naturen?». Skognæringa ser hvor enkelt man med små virkemidler kan benytte noen få prosenter ekstra av de over førti prosentene av Norges skogarealer som i dag er lauv og gjengroingsarealer til å heller plante klimaskog. Det ville bidratt til å redusere norske CO2-utslipp betraktelig.

Vi i Arbeiderpartiet vil i motsetning til SV fremsnakke skogeierne våre og fortsatt støtte næringa med tiltak og virkemidler som vi vet er med på å bygge opp under Parisavtalen og løse FNs klimamål lenge før 2050.

Jeg mener SV og regjeringspartiene skylder skognæringa og øvrige velgere en tydelig plan for hvordan de vil realisere klimakutt, øke fangst, lagring og substitusjon i et omfang som gjør at vi i Trøndelag blir klimanøytrale innen 2030 og Norge innen 2050 på en troverdig måte.