Betyr FNs bærekraftsmål noe for utvikling av skog – og trenæringa ?

Dette var utgangspunktet da skog- og trenæringsaktører i Nordland i mai var samlet over to dager for å vurdere framtidige satsingsområder og mulige utviklingssenarioer i de kommende åra.

Vi trenger kunnskap om fortida for å forstå nåtida, og for å se inn i framtida. Og til å bygge bevissthet rundt hva skog- og trenæringa faktisk har betydd for Nordland, og forstå mulighetene som skogressursenes i Nordland gir.

Dette fikk vi hjelp til fra Are Halse i Helgeland museum, og Geir Sund fra FM i Nordland, som presentert historie og fakta om skog- og trenæringa i regionen. Det ga innsikt i bakgrunnen for dagens store skogressurser i Nordland.  Etableringa av trepartsamarbeidet Kystskogbruket, med fylkesvise nettverk , har vært en viktig pådriver i utviklingsarbeidet langs kysten de siste 15 årene, og kan vise til ulike eksempler på framtidsretta jobbing.

Arena Skog i Trøndelag et konkret eksempel på hvordan det fra næringa sin side kan jobbes strategisk for å utnytte framtidsmulighetene. Klyngeleder Kjersti Kinderås kunne vise til at klyngeutviklingsprosjektet har ført til bedre synlighet utad og bedre samling innad, med utvikling av en rekke utviklingsprosjekter innen temaene skog, infrastruktur, fiber og bygg.

Arbeidet med etablering av et Blågrønt Innovasjonssenter ved Nord Universitet er et annet konkret eksempel på krafta i nettverkssamarbeidet i Kystskogbruket. Skognæringsforum Nordland var sammen med Nordland Bondelag initiativtakere til etableringa,  og fikk gjennom to prosjektperioder støtte fra både FM og FK i Nordland for å jobbe fram etableringa. 

Fremtidstenkeren Erik Øverland, president i World Futures Studies Federation, har fra sitt akademiske ståsted et «utenfrablikk» på utviklinga av skog- og trenæringa. Øverland er ikke i tvil om at samfunnet i 2050 vil være sterkt preget av dagens akselererende fart på digitalisering, urbanisering, robotisering og endringer i transportsystemene. Dette er spennende opp mot ei næring som må planlegge i et hundreårsperspektiv. – Det viktigste dere gjør er å forberede dere på det uventede, sier Øverland.

Dag to av samlinga var satt av til workshop. Med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål skulle ulike scenarioer for framtida skisseres. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Oppsummeringa viste at bærekraftsmålene og det grønne skiftet gir framtidstro, og mulighetsrom for verdiskaping basert på skogressursene.

Innspill fra samlinga er nå bearbeidet og tas videre gjennom arbeidet i både Bedriftsnettverk for skog- og trenæringa i Nordland og prosjektet FoU, Innovasjon og trebruk.

Lenke til foredraga fra Fremtidsverkstedet:

• Hva er et Bedriftsnettverk? – v/Thomas Borgen, Kunnskapsparken Helgeland
• Suksesskriterier –En moden klynge deler sine erfaringer, v/Kjersti Kinderås, Arena Skog Trøndelag
• Skog og tre som kilde til utvikling og innovasjon v/Erik Øverland
• Tilbakeblikk – Skogens historiske betydning for stedsutvikling og innovasjon v/Are Halse, Helgeland Museum
• Skogen og ressurstilgang neste 100 år v/Geir Sund, Fylkesmannen i Nordland
• Bioøkonomisatsingen i Nordland, Blågrønt Innovasjonssenter v/Torgunn Sollid-Bolås, Trøndelag Forskning og Utvikling