Skognæringa Kysts uttale til Klimakur 2030

Publisert 06.05.2020

Klimakur2030

Hovudpunkt
Skognæringa Kyst SA ber Miljødirektoratet snarast råd få på plass eit nasjonalt finansiert klimaskogprogram. Programmet bør utviklast med bakgrunn i erfaringane frå pilotprosjektet Planting av skog på nye arealer. Skognæringa Kyst blir gjerne med som støttespelar på utvikling og gjennomføring. Tiltak som støttar opp under auka CO2-binding i ordinært skogbruk må vidareførast og vidareutviklast.

Det må settast inn meir effektive tiltak for å hindra at store skogareal årleg går ut av produksjon gjennom nedbygging og anna omdisponering. Skognæringa Kyst SA ber om fortgang i arbeidet med å tilpassa lovverk og politikk i retning av større bruk av fornybare og klimavennlege råstoff til bygging og energi.


Bakgrunn
Både internasjonalt gjennom FN og ved fleire nasjonale dokument er det for lengst slått fast at eit aktivt skogbruk er effektivt for binding, lagring og substituering av CO2. Skog er ein nødvendig del av løysinga for å nå dei måla for CO2- reduksjon som er sette.
Melding om kystskogbruket 2015 (Kystskogmeldinga) legg stor vekt på at skog må brukast aktivt i klimakampen. Meldinga blei politisk vedtatt i alle dåverande 10 fylke. I eitt av to hovudmål i meldinga heiter det: «Kystskogens karbonlager skal økes og trevirke skal i økende grad erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder.»


Om rapporten
Skognæringa Kyst meiner rapporten har fleire gode analysar rundt skog og klima. Det er også peika på aktuelle tiltak for gjennomføring som vi stiller oss bak.

Vi er likevel kritiske til mangel på initiativ til handling. Mykje av innhaldet i denne rapporten på dette feltet er også skrive i tidlegare rapportar. Det er også som før sett ei rekkje vilkår for bruk av skog i klimasamanheng. Denne gass-/bremsstrategien gir lite framdrift og dermed lite klimahjelp.

Skognæringa Kyst er klar over at rapporten i prinsippet ikkje skal gi tilrådingar om verken tiltak eller verkemidlar som skal gjennomførast. Men oppsett og formuleringar i rapporten gir likevel etter vår meining klare signal om kva som bør prioriterast. I rapporten er dette kalla «kunnskapsgrunnlag».

Klimakur 2030 er en grundig utredning av mulige tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50% innen 2030, og beskrive tiltak for å redusere utslipp og øke CO2-opptak i skog og arealbrukssektoren. Vårt høringsinnspill går på den siste delen av utredningen.

Dei viktigste tiltaka

  1. Planting av skog på nye arealer – eller «Påskoging på gjengroingsarealer» som vi også bruker som begrep. Siden 1990 har vi i Norge hatt en årlig avskoging på 58.000 da (NIBIO). Dette har skjedd som omregulering av skogarealet, hovedsakelig til utbyggingsformål, men også til beite mv. I sin rapport høsten 2019 peker FNs Klimapanel på påskoging som et av de viktigste tiltakene for å møte klimautfordringene. I sum må et areal på størrelse med Australia tilplantes på verdensbasis for å stoppe temperaturendringene. Dersom vi regner at Norge står for 1% av klimagassutslippene, betyr dette at Norge må plante 1% av det foreslåtte arealet for å ta sin del av ansvaret. Det vil tilsvare 7,5 mill dekar (da). Kina har vedtatt å påskoge et areal like stort som Irland (66 millioner da), mens Irland har vedtatt å påskoge 80.000 da hvert år i 20 år framover. I Norge har vi utredet påskoging siden 2013, uten å fatte vedtak om tiltaket, og dermed driver vi fortsatt med kraftig avskoging. I Norge har vi registrert 10 millioner da gjengroingsareal, se Miljødirektoratets rapport om Klimaskogprosjektet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» (2019). Minst halvparten av dette bør kunne påskoges, uten at dette får uakseptabel virkning for naturmangfoldet. I Miljødirektoratets rapport i 2013 er det beregna et CO2-opptak på 1,8 mill tonn/år i 2050, dersom vi planter til 1 mill da (10%) av gjengroingsarealet. CO2-fangsten blir altså 9 mill tonn/år dersom vi øker arealet til 5 mill da. Den største andelen gjengroingsarealer ligger i kystfylkene, og derfor er dette en spesielt viktig sak for oss. Klimakur 2030 må understreke at avskogingen må stoppes, og at en ambisjonsrik påskoging på gjengroingsarealer er et prioritert og nødvendig tiltak, til kostnad på under 100 kr/tonn CO2.

  2. Høyest mulig skogproduksjon på de eksisterende arealene. Klimakur 2030 beskriver en rekke tiltak for å øke skogproduksjonen, og dermed CO2-fangsten på de eksisterende skogarealene. Tiltakene består i: Skogplanteforedling, riktig treslagsvalg, markberedning, plantetetthet, ungskopleie, tynning, nitrogengjødsling av skog, optimalt hogsttidspunkt og råtebekjempelse. Netto opptak i norsk skog fram til 2030 vil ligge på drøyt 20 mill tonn CO2 pr år, men dette kan økes med økte investeringer. Klimakur 2030 må være tydeligere på at det må stilles midler til rådighet til å optimalisere skogproduksjonen og CO2-opptaket på norske skogarealer, og at dette vil koste under 100 kr/tonn CO2.

  3. Bruk av varige treprodukter – substitusjon. Det foregår et hektisk utviklingsarbeid i treindustrien for å standardisere prefabrikkerte urbane trebygg. Dette betyr at potensialet er stort for å lagre CO2 i varige trekonstruksjoner basert på moderne treteknologi. I tillegg får vi en substitusjonseffekt som er like stor som lagringseffekten, ved at tre erstatter byggematerialer som stål og betong. Sementproduksjon har f.eks. høye utslipp, og står for tre ganger så stort CO2-utslipp som flytrafikken på verdensbasis. Trebruk kan redusere disse utslippene. Det må komme tydeligere fram i Klimakur 2030 at bruk av varige treprodukter både lagrer CO2 og reduserer utslipp av CO2, og at det er et ansvar i offentlig innkjøp å bestille moderne treløsninger i stedet for klimafiendtlige materialer, for å utvikle et marked for disse løsningene. Løsningene vil ikke koste mer enn de tradisjonelle løsningene i stål og betong.

Kystskogbruket kan bidra

Den politisk vedtekne Kystskogmeldinga frå 2015 har sett opp klare mål og strategiar for bruk av skog i klimasamanheng. Langs norskekysten finst store areal veleigna til klimaskog, noko også Miljødirektoratet har slått fast. Jf. M-26-2013. Kystskogmeldinga peikar på at det i første omgang må leggjast opp til planting på éin million dekar. Dette skal gjerast ved å oppretta eit nasjonalt finansiert klimaskogprogram. Eit slikt program vil føra til praktisk handling, etter eit opplegg der ulike omsyn er ivareteke. Dette vil også vera ei vidareføring av pilotprosjektet Planting av skog på nye arealer.

Klimaendringane blir stadig nemnt som kanskje det største krisa verda har sett, og det hastar med tiltak. Både internasjonalt og nasjonalt er det tydeleg slått fast at eit aktivt og berekraftig skogbruk er ein avgjerande faktor for å lukkast. Det er ei billeg og effektiv løysing, med tungt FoU-innsats over lang tid.

Skognæringa Kyst er difor kritisk til det som kan oppfattast som manglande vilje til å setja effektive tiltak ut i livet. På området finst eit godt kunnskapsgrunnlag, og det offentlege har alt i dag gode forvaltningssystem for denne type tiltak.


Med helsing
Skognæringa Kyst SA
Ole Bakke (sign)
dagleg leiar