Sitkagran er kommet for å bli

Publisert 18.09.2010

Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 18.09.2010

Forskrift eller ikke; sitkagran er kommet for å bli. For skal det drives økonomisk fundert skogbruk i de ytre kyststrøkene finnes det nemlig ingen alternativer, sier Bernt-Håvard Øyen.

Skog og landskap-forskeren er helt klar på at sluttbehandlingen av DNs forslag til nye forskrifter vil være svært avgjørende for kystskogbrukets rammevilkår og utvikling fremover. Redusert produktivitet, redusert langsiktig høstingsvolum, redusert karbon-binding på arealene, mindre fleksibilitet for skogeiere og økt byråkratisering er blant de konsekvensene han mener forskriftsforslaget kan føre til om det får tilslutning.

Følelsene styrer
– Vårt institutt har blant annet påpekt at høringsforslaget lider under mangelfullt forarbeid, og den skogfaglige forankring og samspillet med annet lovverk er det vanskelig å få øye på.  Tendensiøse fremstillinger og vrangforestillinger er noen ingredienser, sier Bernt-Håvard Øyen. Han mener videre at ”norske” treslag i vanvare har blitt inkludert på listen over fremmede som om Norge i europeisk sammenheng skulle være en isolert øy.

– Spørsmålet er om produksjonsmålet og de overordnede samfunnsinteressene i skogbruk på kysten har forvitret. I stor grad er det antipatier til ”fremmede treslag” hos enkeltpersoner eller fra grupper med særinteresser som lager mye støy i det offentlige rom, sier Bernt-Håvard Øyen.

Valget er enkelt
Øyen slår fast at mer enn halvparten av alt omsatt trevirke i verden i 2008 kom fra plantasjeskog med ”fremmede treslag”. Videre er det slik at i perioden fra 1990 til 2005 mistet verden tre prosent av sitt skogdekte areal og består nå av fire milliarder dekar eller 30 prosent av det totale landarealet.

– Klodens befolkningsvekst og økningen i etterspørselen kombinert med krav om økt skogvern medfører ganske enkelt at uttaket og produktiviteten på andre arealer må økes. Valget fremover er enkelt når en formidabel vekstrate åpenbares på plantasjeskogarealet. For våre hjemlige forhold er viktig i min rolle som skogforsker også å påpeke at de relativt begrensede arealene som skal brukes til kystskogbruk fremover bør brukes mest mulig rasjonelt, sier Øyen.

Lite i Norge
I Sverige er det om lag seks millioner dekar eller 2,6 prosent dekket med ”fremmede” treslag, i Danmark er det om lag tre millioner dekar eller 70 prosent og i Norge er det omlag 0,8 millioner dekar eller en prosent. Norsk skogbruk har samlet sett i liten grad benyttet seg av ”fremmede” treslag annet enn i kystskogene, og hvor sitkagran og lutzgran er de som er brukt i noe omfang. Øyen påpeker at ”demoniseringen” av sitkagran har lite grunnlag i vitenskapelige arbeider.

– Den er svært godt tilpasset kystklimaet, har moderate næringskrav og stor ytelse, den har virkesegenskaper og omsetning omtrent som for vanlig gran og vi kjenner den godt etter mer enn 100 års forskning og dyrkningserfaring, sier forsker Bernt-Håvard Øyen.