Ønsker mer kortreist tre inn i store bygg

Publisert 22.02.2021

AG tre AS er en trebearbeidende bedrift som satser på stadig nyutvikling og tett samarbeid med andre treleverandører. Dette gir dem større muligheter i markedet. Bildet viser daglig leder i AG tre Gjest Ove Lillås og Aina Midthjell Reppe. Reppe er daglig leder for NiT Midtre Gauldal, og har vært innleid som prosjektleder for studien i regi av Kystskogbruket og WoodWorks!Cluster.
AG tre AS er en trebearbeidende bedrift som satser på stadig nyutvikling og tett samarbeid med andre treleverandører. Dette gir dem større muligheter i markedet. Bildet viser daglig leder i AG tre Gjest Ove Lillås og Aina Midthjell Reppe. Reppe er daglig leder for NiT Midtre Gauldal, og har vært innleid som prosjektleder for studien i regi av Kystskogbruket og WoodWorks!Cluster.

92% av Trøndelags trebearbeidende industri har ti eller færre ansatte. Disse slipper sjelden eller aldri til som leverandører på større byggeprosjekter i tre, selv om produktene både er lokale og kortreiste. Dette vil Kystskogbruket og WoodWorks! gjøre noe med.

AG tre AS er en trebearbeidende bedrift som satser på stadig nyutvikling og tett samarbeid med andre treleverandører. Dette gir dem større muligheter i markedet. Bildet viser daglig leder i AG tre Gjest Ove Lillås og Aina Midthjell Reppe. Reppe er daglig leder for NiT Midtre Gauldal, og har vært innleid som prosjektleder for studien i regi av Kystskogbruket og WoodWorks!Cluster. Foto: Kristin S. Wigum

Hvordan skal de små og mellomstore treindustrileverandørene får tilgang til de større byggeprosjektene? Det spør Aina Midthjell Reppe og Kristin Støren Wigum i Kystskogbruket seg i en ny rapport i samarbeid med WoodWorks! Cluster. Det å få arkitektene med i hele byggeprosessen kan vise seg å være en av nøklene. En annen nøkkel er mer digitalisering i denne treindustrien. Samt å bygge opp riktige møteplasser som viser frem produktene.

Å sikre materialvalget
Arkitektene tar naturlig nok mange viktige beslutninger i begynnelsen av et byggeprosjekt, og mange tror at om arkitektene velger lokale trematerialer har man nådd gjennom. Men dette studiet viser noe annet:

– Arkitektene er gjerne først på ballen når de leverer skisser og tegninger til et prosjekt. Da signaliserer de gjerne hvilke materialer de ser for seg gjennom prosjekteringen. Men det endelige valget av materialleverandører viser seg blir tatt først etter at arkitektene er ute av bildet. Da faller fort små lokale leverandørene med kortreiste treløsninger ut, selv om de kan være arkitektenes førstevalg, kan Wigum og Reppe fortelle etter å ha intervjuet arkitekter og små og mellomstore aktører i treindustrien om deres erfaringer.

En løsning kan være at arkitektene får følge opp byggeprosessene også etter tegningene er levert, noe som også er ønskelig fra arkitektenes side, men dagens system gjør dette vanskelig. En annen løsning arkitektene i studiet foreslår (og ønsker seg) er å etablere byggesystemer som gjør det lettere å velge tre på en helhetlig måte. – Å sikre at arkitektene i større grad får innflytelse på materialleverandør vil sannsynligvis gi høyere bruk av treprodukter fra de mindre nærbedriftene, konkluderer Reppe og Wigum.

Rallar Arkitekter arbeider i flere innovative prosjekter hvor sagbruk og treleverandører er med fra start og deltar aktivt i produktutviklingen. På bildet viser Anders Gunleiksson fram en prototyp utviklet digitialt gjennom såkalt parametrisk design i samspill med tradisjonelle teknikker og profilering gjennomført av Sunnset Sag As. Foto: Kristin S. Wigum

Små nettverk er gull
For å nå fram som første-materialvalg på store prosjekter tror imidlertid Reppe og Wigum det må møteplasser til. – Produktene kan være soleklare førstevalg, men beslutningstakerne må vite det. På bakgrunn av erfaringene som kom fram tror vi små nettverk i verdikjeden, der arkitekter og entreprenører blir invitert inn, vil være gode fora der de mindre aktørene får anledning til både å vise hvilke muligheter som ligger i trebruk og hvilken kompetanse og erfaring de faktisk kan bidra med når tre velges. Slik kan produsentene få direkte kontakt med de som velger materialene. Samtidig får også arkitekter og entreprenører anledning til å møtes og oppnå en mer gjensidig forståelse av prosjektene. Det kan gi synergier som at arkitektene får bli med lenger ut i prosessene, slik vi ønsker, påpeker Wigum.

Digitalisering åpner nye dører
En annen flaskehals for å få henge med i de store byggeprosjektene er lav digitaliseringsgrad i små og mellomstore bedrifter. – Det er ingen tvil om at digitaliserte løsninger i industrien

åpner flere dører i de større byggeprosjektene, der prosjektering og byggetegninger gjerne er heldigitale, konkluderer Reppe og Wigum etter intervjurunden.

Det handler på den ene siden om at bedriftene i større grad gjør produktene sine digitalt tilgjengelige for beslutningstakerne. – Til dette anbefaler vi en egen nettside og/eller nettverk der bedriftene kan markedsføre og synliggjøre hva de faktisk har å by på, sier Reppe og Wigum.

Neste steg er å digitalisere produksjon og prosjektering, slik at produkter og materialer «snakker» bedre med byggetegninger og planer. – Det kan være å utvikle produktene i mer industriell form – som prefabrikkering og systemløsninger i tre, noe som også vil harmonere med trendene og utviklingen i byggebransjen nå, påpeker Reppe og Wigum.

Snekkeriets daglig leder Atle Aune forteller at entreprenører ofte tar kontakt for å høre om det er mulig å få laget et allerede beskrevet produkt. Snekkeriet skulle gjerne kommet tidligere i dialog med både arkitekt og entreprenør for å utvikle de beste løsningene sammen, også i større byggeprosjekter. De utvikler spesialtilpassede produkter for å ligge i forkant. Han opplever at markedet begynner å etterspørre de gode lokale historiene og hvor treet kommer fra. Bildet er tatt fra Snekkeritets produksjonshall. Foto: Line Venn

Mange er i gang
Dette skjønner mange av produsentene, derfor er det etablert flere digitaliseringsprosjekter i bransjen. Rapporten forteller om Industri 4.0 Trøndelag som kartlegger digital modenhet hos små og mellomstore industribedrifter i Trøndelag og veileder og planlegger videre utvikling på området. Og Norsk Bygdesagforening som også kartlegger sine medlemmer med samme mål for øyet. 

Også mange nyopprettede studier satser på å øke digitaliseringskompetansen i næringen. Bygg og Treteknikk ved Fagskolen i Innlandet vil nå undervise i digitalisering i både produksjon og prosjektering. Likeledes tar Fagskolen i Kristiansund for seg digitale industrier i sin nystartede fagskolepilot. byggenæringen fremover, både fra store og små produsenter.

Rapporten som nå er åpen tilgjengelig, påpeker forøvrig at det er behov for flere konkrete løft på området,  og at tverrfaglig forskning og nye utviklingsprosjekter som bistår de mindre foretakene til å kunne delta i dette tøffe markedet, må styrkes.

Hele rapporten kan leses her