En kortfattet og svært god oppsummering av skog og klima!

Nettstedet Energi og klima har et «ekspertintervju» med Christian Wilhelm Mohr, forsker ved NIBIO, der de kommer inn på mye av det som har med skog og klima å gjøre. Saken gir en meget god og forståelig gjennomgang av et komplisert tema, og er vel verdt å lese her.

Dette er jo en oppsummering i seg sjøl, men vi skal likevel driste oss til en oppsummering av oppsummeringen. «Den viktigste karbonfangstteknologien vi har i dag er fotosyntesen, og trær er gode karbonlagre. Dette er noe av nøkkelen til at Norges klimaregnskap skal gå opp, men nye beregninger fra Nibio viser at opptaket i norsk skog er på vei nedover», kan Mohr fortelle som en inngang til temaet.

Årsakene til nedgangen i opptak av CO2 er flere, blant annet at skogen blir eldre og dermed vokser mindre og tar derfor opp mindre CO2, økt hogst beregnes som økt utslipp (se under), redusert tilvekst kommer bl.a. av svikt i foryngelse og stell av skogen, og avskoging skjer på arealer med gode vekstforhold i lavlandet og gir raskt utslipp av CO2, mens påskoging, gjengroing og økt skoggrense tar tid før det gir stort opptak. Metodeforbedring er også nevnt som en faktor. Om avskoging sier Mohr: «Avskogingen har de siste årene medført et utslipp på rundt 3 millioner tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer om lag 6 prosent av de samlede utslippene i alle de andre sektorene til sammen. Det aller meste er et umiddelbart utslipp som rapporteres samme år som det skjer.»

Hogst regnes i statistikkene som utslipp fra skogen fordi det er «tapt levende biomasse», mens lageret i treprodukter regnes inn annet sted i regnskapet. Ettersom Norge eksporterer en god del tømmer uforedla, får vi beregningsmessig utslippene fra hogsten, og de som bruker treproduktene får den positive klimaeffekten av å bruke dem i sitt klimaregnskap.

Det meste av beregningene baserer seg på data fra Landsskogtakseringen, som består av et svært omfattende nettverk av prøveflater over hele landet. Den gjennomføres med omdrev på fem år, slik at man alltid henger litt etter for arealbrukssektoren. Mohr forklarer: «Det som har skjedd fra 2010 til 2020 er kort tid i et skogperspektiv. Det kan vise seg at situasjonen er annerledes etter neste taksering.» «Det vi har observert, er at veksten har gått drastisk ned siden 2009, da den var på sitt største.»

På spørsmål om skogens betydning i arealbrukssektoren, svarer Christian Wilhelm Mohr fra NIBIO slik: «Og det er altså skogen som har størst betydning for opptaket i arealbrukssektoren? Absolutt.»

Arealbruksendring fra skog til mer eller mindre gode beiter er en av flere faktorer som bidrar til avskoging i Norge. Avskoging er en av forklaringene på at CO2-opptaket i norsk skog går ned, og en faktor vi raskt kan gjøre noe med. Endring i skogens alderssammensetning er nok viktigere, men den kan vi ikke påvirke på kort og mellomlang sikt. God foryngelse og skogkultur virker over tid. Foto: Rune Hedegart