Ei historisk samling

Publisert 25.10.2023

Skogbruksleiarar på kurs i Rosendal; f.v. Hjørdis Asphol frå Allskog, Per Egil Juel frå AT Skog, Even Hoffart frå Skogkurs, Per Gunnar Sande frå Allskog, Trond Prestrud frå  Glommen Mjøsen Skog, Asbjørn Kvam Karbø frå Allskog, kursinstruktør Nils Olaf Kyllo, Håkon Johan Eliassen frå Norsk Taubanelag, Kevin Sinclair frå AT Skog, Øyvind Sørlie frå Glommen Mjøsen Skog, Robert Hellmo frå Allskog, Olav Bremer frå AT Skog, Bjørn Inge Seljevold frå Nortømmer og Torbjørn Frivik som taubaneentreprenør og leiar i Norsk Taubanelag.
Skogbruksleiarar på kurs i Rosendal; f.v. Hjørdis Asphol frå Allskog, Per Egil Juel frå AT Skog, Even Hoffart frå Skogkurs, Per Gunnar Sande frå Allskog, Trond Prestrud frå Glommen Mjøsen Skog, Asbjørn Kvam Karbø frå Allskog, kursinstruktør Nils Olaf Kyllo, Håkon Johan Eliassen frå Norsk Taubanelag, Kevin Sinclair frå AT Skog, Øyvind Sørlie frå Glommen Mjøsen Skog, Robert Hellmo frå Allskog, Olav Bremer frå AT Skog, Bjørn Inge Seljevold frå Nortømmer og Torbjørn Frivik som taubaneentreprenør og leiar i Norsk Taubanelag.

Virkeskjøparane Nortømmer, Glommen Mjøsen Skog, AT Skog og Allskog signerte 16. mai 2023 ein handlingsplan med føremål å prøve sikre eit norsk taubanemiljø i framtida. Ein del av handlingsplanen var å peike ut skogbruksleiarar som skal få spesialopplæring på taubanedrift, og som blir involverte ved taubaneoppdrag. Denne veka var 10 skogbruksleiarar samla i Rosendal.
Tekst og foto: Helge Kårstad

Bakgrunnen for engasjementet er svært få taubanentreprenørar i landet, lågt framdrive kvantum med taubane og særs utfordrande rekruttering. Samtidig registrerar virkeskjøparane aukande etterspørsel etter bruk av taubane i fleire fylke. Norsk Taubanelag er uroa over dette, og tok våren 2023 initiativ til eit møte med virkeskjøparane i landet. Dette resulterte i ein handlingsplan som Glommen Mjøsen Skog, Nortømmer, AT Skog og Allskog slutta seg til 16. mai 2023.
Bruk av taubane var vanleg i mange fylke etter krigen og fram til århundreskiftet. Dette skal likevel vere første gongen at virkeskjøparane i landet har engasjert seg i fellesskap for å sikre eit framtidig taubanemiljø.

Samling i Rosendal
Som del av handlingsplanen var det eit ynskje frå virkeskjøparane å få spesialopplæring for nokre skogbruksleiarar. Denne veka var 10 skogbruksleiarar frå heile landet samla i Rosendal, Kvinnherad kommune i Vestland. Skogkurs har hatt det faglege ansvaret og Norsk Taubanelag har hatt hovudansvaret for organiseringa av opplegget.
Nedanfor følgjer ein biletreportasje frå samlinga.

Først litt meir om handlingsplanen.
Vi tek med nokre sentrale punkt i handlingsplanen:

  1. Det skal opprettes en referansegruppe med følgende representanter.
    • 1 representant fra ledelsen hos hver virkeskjøper.
    • 1 representant fra Statsforvalterne i kystskogfylkene inkludert Agder.
    • 1 representant fra Statsforvalterne i resten av landet, dvs. i Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark.
    • 1 representant fra taubaneentreprenørene.
    • Skogkurs og Landbruksdirektoratet blir invitert til et årlig møte i gruppa og har uttalerett.
    • Norsk Taubanelag er sekretær for referansegruppa og kaller inn gruppa hvert år i løpet av november måned.
      Informasjonen blir gjort tilgjengelig for skogeiere, virkeskjøperne, taubaneentreprenører, Statsforvalterne, Landbruksdirektoratet, Landbruks- og matdepartementet.
  2. Referansegruppa skal på grunnlag av innmeldte hogstkvantum med taubane fra virkeskjøperne (se punkt 4. nedenfor) samt vilkår og storleik på statstilskudd til skogsveier og taubane tilrå bruk av driftstilskudd ved skogsdrift med taubane.
  3. Hver virkeskjøper peker innen 1. juni 2023 ut minst 1 skogbruksleder som får spesialopplæring på bruk av taubane og som blir involvert ved taubaneoppdrag.
  4. Hver virkeskjøper avsetter i samarbeid med aktuelle Statsforvaltere et årlig hogstkvantum med taubane innen 1. november og som gjelder for påfølgende år.
Tilrettelegginga av veg og velteplasser er sentralt ved taubanedrift, her frå Uskedalen i Kvinnherad. Denne taubanedrifta vart besøkt av kursdeltakarane.
Tømmertransporten må kunne gå uhindra forbi taubana. Det er fordi produksjonen frå taubana ligg dagleg kring 50m3. Som oftast og i dette tilfellet må tømmerbilen kunne passerre taubaneutstyret for å kunne snu.
Denne taubanedrifta i Uskedalen er på kring 15 000m3 grantømmer. Sjølv om det meste av tømmeret blir køyrd ut etterkvart, er det viktig å finne lommar langs vegen der tømmeret kan leggast opp utan særleg ekstraarbeid. I områder med mykje bratt terreng er det viktig at skogbruksleiar, vegplanleggjar og aktuelle taubaneentreprenørar har ein del kontakt og utvekslar erfaringar.
På kurset fekk skogbrukeleiarane grundig innføring i skilnaden på løpande og fast berekabel. Taubana i Uskedalen (bilete) tilhøyrer T Frivik Taubanedrift AS. Dette driftsutstyret nyttar fast berkabel med ein Liftliner 4000 løpekatt (ca. 1000 kg) som biletet syner. Som vi har skrive i eit tidlegare nettoppslag, nyttar Rørvik Taubanedrift AS (for tida på Utne i Hardanger) ei norskprodusert Owrenkran med løpande berekabel. Skilnaden og kopla til bruken av desse taubanene var noko av temaet på samlinga i Rosendal.