WoodWorks! jobber for økt og bedre utnyttelse av lauvtreressursene

I Norge er vi ganske gode til å utnytte bartreressursene i skogen. Vi hogger godt nok kun rundt 40 % av tilveksten. Men det tallet «ljuger» litt, for mye av produksjonen skjer på arealer med skog som er for ung å hogge på enda en del år.

Tekst: Rune Hedegart – prosjektleder WoodWorks!

For lauvtre, og da spesielt bjørk, er situasjonen ganske annerledes. For disse treslagene er det et stort potensial til å øke hogsten. Vi har fått gjennomført en mulighetsstudie med tall fra Nibio, som blant annet viser at tilveksten av lauv i Trøndelag er på 172 000 m3, stående volum i hogstklasse fem på bonitet 14 og bedre er på 1,2 millioner m3 og av dette står litt over 40 % i reine lauvtrebestand.

Når vi i WoodWorks! har en uttalt ambisjon om å øke verdiskapingen fra treressursene, må vi sjølsagt også se på mulighetene til å utnytte lauvtre bedre enn i dag, sjøl om vi er fullstendig klar over at dette er en vanskelig øvelse og er forsøkt mange ganger tidligere.

Utgangspunktet hos oss er at lauvtrevirket er etterspurt fra masseindustrien, og betales faktisk ganske godt akkurat nå. Men med de utfordringene det er med å få lønnsom hogst av lauv, med lavere bestokning enn bartre og dermed dyrere hogst, mer krok og større avsmalning som gir mindre tømmer i lassene både på lassbærer og tømmerbil, er det behov for å løfte totalverdien på virket for å få fram mer lauvtrevirke. For å få til det, er det naturlig å tenke at vi må klare å ta ut de beste delene av hver stokk og skape høy verdi av dette. For gode kvaliteter som er behandlet og bearbeidet riktig, kan ha ganske høy verdi.

Vi har fått støtte fra Trøndelag fylkeskommune til et lauvtreprosjekt, der vi skal jobbe med logistikkutfordringene, se på nytt og egnet sagbruksutstyr og bevege oss litt inn på markedsmulighetene. Målet er å avdekke om det er mulig å gå videre for å faktisk få etablert saging av lauvtre i litt større skala i Trøndelag.

Studieturer

For å se hva som finnes av nyheter innen sagbruksteknologi, dro to av våre medarbeidere på Ligna-messa i Tyskland i mai i år. De kom hjem med en del interessant informasjon, som vi skal følge opp videre i prosjektet. Noe av tenkinga går på å kunne sage ganske korte lengder, ettersom de sagbare delene av ustelt lauvskog ofte er ganske korte, og produktene i enden av sagbruket ofte er emner med korte lengder. I tillegg er fingerskjøting et tema som må vurderes.

Vi trommet også sammen en gjeng fra bedrifter som jobber med eller kan tenke seg å jobbe med lauvtre, på en studietur til ett av Sveriges største og mest tradisjonsrike bjørkesagbruk og en liten snekkerbedrift med ekstra stort miljøfokus. På en slik studietur er «dynamikken» i gruppa en del av poenget, i tillegg til det faglige. Derfor inviterte vi med bedrifter langt utenfor Trøndelag, for å bidra til å skape nettverk. Vi har allerede etablert et visst samarbeid mellom Trøndelag og Agder, og har nylig søkt et felles prosjekt som dreier seg om utvikling av lauvtreressursene, ut fra de forskjellige forutsetningene vi har i de to fylkene. Langs kysten er det naturlig at Skognæring Kyst SA er involvert og tar koordineringa på en felles satsing. De er derfor involvert i initiativet som WoodWorks! og Tre på Agder har på gang.

Med på studieturen i september i år var: Atle Aune fra Arkitre og Snekkeriet (Verdal i Trøndelag), Ragnar Berg fra Norsk Limtre (Inderøy i Trøndelag), Torgeir Hjalte fra Sæteråsen sag (Harstad i Troms), Trond Hamran fra Hamran snekkerverksted og Lauvverket (Snartemo i Agder) og Jan Petter Gysland fra Lauvverket (Snartemo i Agder). Fra prosjektteamet i WoodWorks! deltok Knut Magnar Sandland og Rune Hedegart, samt Ole Hartvig Bakke, som også representerer Skognæringa Kyst.

Vi var først innom Humlemo (https://www.humlemo.se/). Det er en snekkerbedrift med åtte ansatte, som produserer innredning og kjøkken, og bygger nøkkelferdige hus. De har en klar miljøprofil i sitt arbeid. De bygger primært i tre, men bruker ikke spesielt mye lauvtre i dag. Praten gikk livlig da vi kom inn på sprøyteisolering med trefiber, som er ett av deres viktige bein å stå på.

Hovedformålet med turen var å se på bjørkesagbruk. Vi var så heldige å få komme på besøk til Björkträ Timber AB (https://www.bjorktra.se/), som er et familieeid sagbruk som kun sager bjørk og foredler det meste av materialene til tørkede emner. De bruker 16-18 000 m3 bjørketømmer i året, og ligger på et skurutbytte på hele ca 50 %. De kommer så høyt ved å ha et bredt produktspekter, som gjør at de har behov for de fleste lengder og alle kvaliteter i hver tømmerstokk. Inn mot en vannkant kunne de f.eks. legge uttak av ei rund pinne. Der det er feil i en planke kan de kappe ut korte emner fordi de har kunder som trenger slike.

Vi var svært imponert over det store produktspekteret de opererte med. Det var f.eks. diverse emner til flere typer møbelindustri, runde pinner til flere formål, knivskaft, fårikålpinner, strø, materialer til fingerskjøting (de fingerskjøter ikke sjøl), osv. Kundeporteføljen var bygget opp over lang tid.

Tømmeret kommer primært fra nærområdet, men de må hente virke fra en radius på ca 300 km, samt av og til fra Baltikum, for å få nok. Tilgang til råstoff er en av deres største bekymringer i hverdagen. De har relativt rause kvalitetskrav, som stort sett går på krok. De betaler litt over massevirkepris. Virket kommer først og fremst inn på vinteren, og de sørger for å ha saget alt før midtsommer. Så er det inntaksstopp til rundt 1. august. Om høsten er det ofte litt dårlig tilgang på virke, fordi bjørka gjerne står på litt fuktigere marker, som egner seg best for vinterdrift. Det kommer ytterst lite virke fra skjøttede bjørkebestand, det er stort sett fra blandingsskog.

Etter saging og kanting, tørkes alt materialet ned til ca 8 %. De bruker lang tid på tørkeprosessen i hjemmeproduserte kamre, varmet med energi fra eget restråstoff i en flisfyr.

Vi så en meget veldrevet bedrift, der de har lang erfaring med saging og videre bearbeiding av bjørk. Det er opplagt at det ikke er gjort over natta å bygge opp en så stor kundeportefølje som de har. Å finne de rette kundene til de kvalitetene man kan levere, vil være et avgjørende punkt for å kunne realisere et sagbruk i Trøndelag.

Vi har blitt en god del klokere etter studieturene, og vil bearbeide erfaringene videre i prosjektet, som skal fullføres i 2024. Så vil tida vise om det er liv laga å få til høyverdi-utnyttelse av lauvtre i Trøndelag.

Björn Persson, som er en av de to brødrene som eier Humlemo. Foto: Rune Hedegart, WoodWorks!

Foran: Rune Hedegart fra WoodWorks! (th.) overrekker bokgave til Björn Persson ved Humlemo, som takk for at de tok imot oss. Bak fv.: Torgeir Hjalte, Knut Magnar Sandland, Ragnar Berg, Ole Bakke og Atle Aune. Foto: Staffan Persson, Humlemo.

Stelt bjørkebestand og tynningsuttak i dette. Her vil man oppnå helt andre virkeskvaliteter og mye større andel høyverdig virke enn i naturskog. Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag.

Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag.