Tømmerstokken gir halve inntekta på gården

Publisert 08.12.2017

På gården til Kjetil Skartand i Vindafjord i Rogaland ble det planta skog tidlig på 1900- tallet. I dag blir skogen hogd. -Tømmerstokken gir i dag halve inntekta på gården når jeg foredler den selv, sier Skartland.

F.v. Kjetil Skartland, Lars Slåttå (Skognæringa Kyst), Jan Erik Larsen (Tysvær kommune), Gerd Inger Aarnes (Rogaland Skognæringsforum) og Stein Bomo (Fylkesmannen i Rogaland) i skogen til Kjetil Skartland. Foto av: Grethe Hopland Ravn

I forrige uke besøkte representanter fra Kystskogbruket og Tysvær kommune sagbruket til Kjetil Skartland i Vindafjord i Rogaland. Anledningen var publiseringen av en rapport TFoU har foretatt vedrørende folks holdninger til gran langs kysten.

Plantingen av skogen til Kjetil Skartland, som i dag er på ca. 14 000 kubikk, startet tidlig på 1900-tallet av oldefaren. Etter å ha vokst i tre generasjoner, blir den nå hogd og foredlet. Skartland gjør alt dette selv, og nå er foredlinga av tømmerstokken halve totalinntekta på gården. –Tømmerstokken ganger seg ti ganger i pris når jeg foredler den selv.

Stein Bomo (fylkesskogmester hos Fylkesmannen i Rogaland), Jan Erik Larsen (skogbrukssjef i Tysvær kommune), Lars Slåttå (Skognæringa Kyst) og Gerd Inger Aarnes (Rogaland Skognæringsforum) er imponerte. –Vi håper at det for fremtiden vil bli mer foredling innenfor fylkesgrensene i stedet for at tømmeret sendes til Tyskland, slik mange gjør i dag. Det ligger store muligheter for verdiskapning her, samtidig som dette er ei grønn næring, uttaler Stein Bomo.

Les hele saken i Grannar her.

Undersøkelsen «Holdninger til gran»

Denne undersøkelsen viser at generelt har allmennheten positive assosiasjoner til skog og skogbruk, men lite kunnskap om næringa, og folk flest kjenner ikke til verdiskapinga skogressursene gir. Men motstand aktiveres når det skjer endringer i skogen i nærområdet. Konklusjonene i undersøkelsen er at hovedutfordringen for skognæringa er å nå ut med informasjon om skogressursenes verdiskapingspotensial, og ikke minst gi god informasjon om gjennomføring av skogsdrift og annen skoglig endring lokalt. For mer informasjon om Omdømmeundersøkelsen, les nyhetssak her.