Kystskogbruket

...et samarbeid mellom fylkeskommunene, statsforvalterne og skog- og trenæringa i kystfylkene fra Agder til Finnmark. Vi skal løse ut potensialet i skog- og trenæringa langs kysten.

De tre partene i Kystskogbruket

Skognæringa Kyst SA

Næring: Næringsaktørene i fylkene – de som lever av skogen og av å forvalte den. Sammenslutningen er organisert gjennom Skognæringa Kyst SA og er skognæringas verdikjedesamarbeid i Kystskogbruket.

Til Skognæringa Kyst

Fylkeskommunene

Politisk: Fylkeskommunene er, gjennom rollen som regional utviklingsaktør, gitt et helhetlig ansvar for regional nærings- og samfunnsutvikling.

Til Fylkeskommunene

Statsforvalterne

Forvaltning: Statsforvaltergruppa i Kystskogbruket – skogfaglig ansatt fra hver statsforvalter i kystskogregionen – som skal bidra med fagkompetanse om skogressursene, oversikt over aktivitetsnivå og utvikling av skogressursene.

Til Statsforvalterne

Aktuelt fra Kystskogbruket

Transportøkonomisk Institutt sin rapport «Samfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsar i tømmertransport på kommunale vegar» vart lagt fram under ei samling i Sand, Suldal kommune i Rogaland 28. oktober 2021.
– «Dette må løysast raskt», var den einstemmige konklusjonen frå ei godt representert jord- og skognæring i fylket den gongen (Jfr. bilete over). Knapt noko har skjedd i ettertid.
Nyleg har årsmøtet i Rogaland Sp fremja ein resolusjon og krev handling.

Også Rogaland Sp krev stimuleringsmidlar til kommunevegar

26. mars 2024

Rogaland Senterparti meiner at staten må løyve stimuleringsmidlar til å fjerne flaskehalsar for tømmertransport og anna næringstransport på kommunale vegar. Jan Idar Haugen i Vindafjord Sp la fram resolusjonen under det nyleg avvikla årsmøtet.Tekst og foto: Helge Kårstad Trengs eit krafttakRogaland Sp hadde årsmøte 10. mars, og handsama m.a. ein resolusjon om kommunevegar som var…

Nordland har store skogressurser, her fra Grane kommune sør på Helgeland.
Linda Helen Haukland (innfelt) er fylkesvaraordfører i Nordland og du kan m.a. høre henne på fagdagen i Mosjøen 9. april.
Bakgrunnsfoto: Helge Kårstad

Biobaserte verdiskapingsmuligheter i Nordland

21. mars 2024

– Nordland har stort potensiale når det gjelder biogass som ennå ikke er utnyttet – sier fylkesvaraordfører i Nordland Linda Helen Haukland.Tirsdag 9. april blir det arrangert åpen fagdag om tema på Mosjøen videregående skole, Avdeling Marka. Alle er velkommen! Nordland Skog- og Trenæringsnettverk, NHO Nordland, Mosjøen og Omegn Næringsselskap og Mosjøen videregående skole inviterer…

Svært positive representantar frå Kvæfjord kommune og skognæringa stilte sterkt på møte om ny tømmerkai. F.v. tidlegare skogbrukssjef i kommunen Gyrd Harstad, teknisk sjef Ole Øystein Lindebø, leiar i Skognæringa i Troms Frode Vik, samfunnsplanleggar Ellen Ervik, varaordførar Ola A Danielsen og rådgiver i kommunen Merete Halvorsen.

Stor interesse i Kvæfjord

20. mars 2024

Det er stor interesser for å få etablert ein tømmerkai i Kvæfjord kommune i Troms. Førre veke stilte representantar for kommunen saman med skognæringa for å drøfte vidare arbeid med saka.Tekst og foto: Helge Kårstad Ein av dei sisteDet er utbetra og nybygd kring 35 tømmerkaiar i landet. Etter det vi kjenner til gjenstår 2-3…

Ramverkskonstruksjoner: En tidløs bærekraftig arkitektonisk løsning

18. mars 2024

Joakim Dørum (innfelt bilde) er innleid av Skognæringa Kyst til å arbeide med utvalgte, prioriterte prosjekt for økt trebruk. Dette vil skje i samarbeid med andre tilsvarende aktører i kystskogfylka. Dørum har skrevet denne reportasjen. Ramverkskonstruksjoner har en historie som strekker seg gjennom århundrer, og deres sterke uttrykk i bygningene gir positivt inntrykk. Disse strukturene,…

Ein nyleg rapport frå Transportøkonomisk Institutt syner at det er 531 vegar i Møre og Romsdal, dei fleste kommunale, med flaskehalsar for tømmertransport og annan næringstransport. Marit Nerås Krogsæter (innfelt) vil gjere noko med dette, og fremja ein resolusjon om saka på årsmøtet i Møre og Romsdal Senterparti.

Møre og Romsdal SP krev stimuleringsmidlar til kommunevegar

5. mars 2024

Etter framlegg frå Marit Nerås Krogsæter, fylkesleiar emerita i Møre og Romsdal Senterparti vedtok årsmøtet førre veke ein resolusjon kring flaskehalsar for tømmertransport og anna næringstransport på kommunale vegar.Tekst: Helge Kårstad Her kan du lese det gode og gledelege resolusjonsvedtaket frå fylkesårsmøtet til Møre og Romsdal Senterparti den 3. mars: “Flaskehalsar for næringstransport på kommunale-…

Geir Holstad i sitt rette element, med utsikt til taubana og nedover Fardalen i Sogn. Ein travel mann som tenkjer skog døgnet rundt.

Skogentusiast med taubane

4. mars 2024

Geir Holstad frå Vik i Sogn starta å rydde skog under kraftliner allereie som 20-åring.I dag er det 12 tilsette i firma Holstad Hogst AS som utfører alt frå skogrydding til drift av hogstmaskiner i flatt terreng. Men også ei taubane fins i maskinparken. Tekst og foto: Helge Kårstad Det er mykje skog i Sogn…

Bakgrunnsbiletet viser eit areal med aktiv torvtaking på Radøy utanfor Bergen i 1921. Ordbruk som stygt og hæslig, er armt land, nakne og grå fjell og knapt ein grøn busk vart den gongen skildra av Welhaven og Gløersen (sjå meir i teksten).
Biletet syner resultat av torvtaking, ei heilt vesentleg handling for å skaffe brenneved for å overleve i kystskogfylka fram til slutten av 2. verdskrig. For skog fanst jo knapt. Her ser vi også restar av røter frå tidlegare tider då skogen dekka landskapet. Røtene var sjølvsagt viktg brensel, og vart saman med torva tørka og lagra i dei mange steinhusa vi enno kan sjå.
Biletet som er innlagt viser tømmer som nyleg er hogge i desse områda på Radøy og frå tilsvarande områder på Strilelandet.
Bakgrunnsfoto: Hanna Resvoll-Holmsen (1921), Nasjonalbiblioteket.
Innfelt foto: Helge Kårstad

Et armt land og bare sjeldent ses en busk

23. februar 2024

Johan Sebastian Welhaven skildra i 1842 eit bilete av Strilelandet (områda kring Bergen) som et grått og fattigslig landskap. – «Det er et armt land. Fjeldene er nakne og grå. Bare sjeldent ses en grøn busk». I dag blir det hausta skogsvirke og skapt verdiar for milliardar av kroner nettopp i dette området. Korleis kunne…

Ordførar i nye Lindesnes kommune Alf Erik Andersen (t.h.) er stolt over den nye hamna i Strømsvika. Han er glad for at det er gode tilbakemeldingar frå skognæringa, her representert ved Øystein Simonsen (t.v.) og Lloyd Gundersen frå Nortømmer.

Kaien som fekk tungtrafikken ut av byen

28. januar 2024

Ordførar Alf Erik Andersen i nye Lindesnes kommune er full av lovord når det gjeld Strømsvika tømmerterminal i Mandal. – Det var tømmerkaien som drog ei områdereguleringa frå 2012 for ny hamn i Mandal i gang, og dermed fekk vi tungtrafikken ut av byen. I grevens tid for tømmertrafikken har auka mykje etterpå fortel Andersen.…

Transportøkonomisk Institutt sine nylege analysar og resultat skremde nok mange i Vestland. I fleire kommunar kan ein ikkje lesse lovleg meir tømmer enn biletet over syner, totalt 4 tonn (ca. 10 stokker) på enkel bil. Det hastar med både analysar og tiltak. Innan utgangen av 2025 vil tilsvarande analysar venteleg vere gjennomførte i alle kystskogfylka.

Mykje er gjort, mykje ventar

22. januar 2024

Det er gjort mykje for å betre infrastrukturen i kystskogfylka siste 10 åra. Tømmerkaiane er snart ferdig utbygde og skogsvegane er i god rute. Men flaskehalsar på kommunevegar er nærast ei krise for tømmertransporten i mange kommunar.Tekst og foto: Helge Kårstad Ei prioritert sak i kystskogfylkaKystskogfylka har historisk sett hatt dei høgaste drift- og transportkostnader…

Som regionleiar i Sør-Vest vil Øystein Simonsen bli godt kjent på mange tømmerkaiar, - som denne i Mandal. Tømmerkaien heiter Strømsvika. Årleg går det kring 200 000 kubikkmeter over kaien, og Nortømmer står for kring det halve.

Øystein Simonsen til Nortømmer

16. januar 2024

Øystein Simonsen frå Bergen er ny regionleiar Sør-Vest i Nortømmer. Han får ansvaret for fylka Agder, Rogaland og Vestland. Simonsen var tidlegare dagleg leiar i Bergens Skog- og Træplantningsselskap, og har i det siste arbeidd som skogforvaltar i Bergen kommune.Tekst og foto: Helge Kårstad Brei bakgrunnØystein Simonsen fortel at han kjem opphaveleg frå Hamar, og…

Skog- og trenæringa i Norge har et stort potensial til å drive fram det grønne skiftet, og kanskje størst er potensialet i skogene langs kysten.

Vi kan møte klimakrisen ved å øke skogressursen, lagre karbon i treprodukter, og bidra til klimagasskutt ved å erstatte fossile produkter.

Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter. Det er vårt ansvar å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Det er også vår oppgave å ivareta det regionale ansvaret og å følge opp norsk skogpolitikk.

Les mer her

Verdien av skogen langs kysten i Norge

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.