Merverdi fra skogen
Publisert 13.05.2016
40 personer deltok på skogdag i Susendalen i Nordland i går,12.mai, for å lære om utnytting av spesielle virkeskvaliteter fra skog.
Spesielle virkeskvaliteter fra skogen kan gi merverdi i flere ledd. Særlig bygningsversmarkedet har behov for materialer med spesielle virkeskvaliteter. Det er en generell økende oppmerksomhet på virkeskvalitetenes betydning ved restaurering og ivaretakelse av eldre bebyggelse. Samtidig er også kunnskapen om mulighetene trevirke gir i moderne bygg økende hos arkitekter og byggentreprenører. For Helgelandsregionen har seintvokst gran knytta til bygningsvern et marked, men også furu er ettertraktet til sine formål. |
På skogdagen var fokuset hvordan bygdesagene kan ta ut disse fortjenestemarginene knyttet til seintvkost gran. Her er flere muligheter. Utfordringene knyttet til økonomi er at saging etter «oppskrift» fra bygningsvernmarkedet gir mere handtering av stokken på sagbenken. Men ved tradisjonell skjæring av stokken blir det også noen bord pr stokk som får de rette kvalitetene. Da kan alternativet være å sortere ut disse for levering til bygningsvernformål. Deltakerne fikk også lære hvordan stokken må skjæres dersom alt material fra stokken skal tilfredsstille bygningsvernsmarkedet.
Dagen startet på Susendalen Bygdesag for en kort innledning. Deretter bars det til skogs for å lære om virkeskvaliteter på gran. To graner ble felt og tatt med tilbake til saga, hvor disse ble skjært. I tillegg fikk forsamlingen se eksempler på ulike virkeskvaliteter fra sagas beholdning. Unfdervegs ble det servert lunsj av Trine Bonstad fra Furuheim Gård. Dagen ble avrundet med befaring på Børgefjell Laft AS.
Kursleder var Kalle Dolmen fra Helgeland Museum har lang erfaring med bygningsvern og materialbruk. I tillegg bidro også Torbjørn Prytz og Are Halse fra Helgeland museum med sin kompetanse.
Her er fotoreportasje fra dagen i regi Are Halse:

Vi var en tur ut i skogen for å se på trær med forskjellige egenskaper.
To trær ble hugget, og tatt med ned på saga for saging.
Vi så på materiallageret på Susendal Bygdesag. Det ble konkludert med at det meste av det som var der var egnet til bygningsvern. D.v.s. at det var skåret av tettvokst gran fra Susendalen.
Det ble litt diskusjon rundt høyre og venstrevridd ved. Dagens plantede skog har en rask ungdomsvekst, som vil gi en stor andel av venstrevridd ved, som igjen kan gi mindre stabile materialer i framtiden.

Lunch fra Furuheim gård ble spist på materiallageret.

Kalle Dolmen, fra Helgeland Museum, vil til en del formål ha materialer med mest mulig stående årringer, og forklarer hvordan han vil at stollen skal sages.

Ble resultatet som forventet? Det ble det, men det konkluderes med at skurutbyttet blir mindre når det sages slik at det blir mest mulig stående årringer. Dette vil gi dyrere material.

Johan Wilhelm Arntsberg tok oss med på en omvisning på laftebedriften Børgefjell-Laft AS.
Det ble bl.a. snakket om kvalitetskravene til lafteplanken de brukte.
Skogdagen ble gjennomført som en del av prosjektet «Merverdi fra skogen» i regi Skognæringsforum Nordland. Målet med prosjektet er å nå skogeier økt forvaltningskompetanse og kunnskap om hvilke muligheter for merverdi ulike sortimenter og spesielle virkeskvaliteter kan gi. Gjennom prosjektet skal det også utvikles en APP for kartfesting av spesielle virkeskvaliteter med GIS-data. Disse dataene vil samles i en «databank», her vil det være mulig å hente ut opplysninger om registeret spesialsortimenter «på rot», både som bestand og enkelttrær.
Det skal arrangeres flere kurs i regi av prosjektet, aktuelle tema er sagkurs knyttet til virkessortiment, hvordan virkeskvalitetene kan kjennes igjen i ståående skog m.m.
23-26 mai arrangeres det kurs i tilstandsvurdering av eldre/verneverdige bygg, informasjon om disse kursene finner du her. Program finner du her
I september/oktober arrangeres konferanse med tema “Merverdi fra skogen”, mer informasjon kommer!
Prosjektet har fått støtte fra Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune, og er et av feltprosjekta i Kystskogbrukets kompetanseprosjekt, som også bidrar med finansiering av utprøving av informasjonsarbeid i prosjektet.