Bondeorganisasjonene vil ha mer penger til vegbygging og skogkultur

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag (Jordbrukets forhandlingsutvalg) la den 26. april frem kravet til jordbruksavtale for 2018. De foreslår å øke bevilgningen til skog med 5 millioner kroner til 219 mill. kroner. Vegbygging og skogkultur prioriteres. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at avsetningen til kystskogbruket skal økes, slik at de store tømmerressursene i disse områdene kan utnyttes.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag vil ha mer penger til skogtiltak. Bildet viser Vangsvatnet med Voss i bakgrunnen, en av kommuene i kystskogfylka der hovedplanene viser et stort hehov for nye skogsbilveier.
Foto: Helge Kårstad

Økning til 219 millioner kroner
Årets krav til jordbruksavtale ble den 26. april lagt frem for staten og har en ramme på 1450 millioner kroner. Forhandlingsutvalget er Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag og de foreslår å øke bevilgningen til skog med 5 millioner kroner til 219 mill. kroner.
Nedenfor gjengir vi teksten i kravet som gjelder skogbruk (avsnittsinndelingen med uthevede overskrifter er gjort av undertegnede).

Skogen i klimaregnskapet
Skogen er avgjørende for at landbruket skal bidra positivt i klimaregnskapet. Skogen binder karbon. Et forsterket bidrag betinger økt avvirkning kombinert med økt tilvekst. Skogplanting og andre tiltak for å øke skogproduksjonen er avgjørende for hvor mye biomasse en kan brukei fremtiden. Uten økt produksjon, økt uttak og bruk av fornybart trevirke som kan erstatte fossile ressurser, vil det være svært utfordrende å begrense den globale oppvarmingen.
Det vises til Innst. 390 S, Klimaforliket fra 2012 der en samlet komite peker på at «utslipp og opptak av klimagasser i skogen blir påvirket av en rekke faktorer, slik som nivået på avvirkning, omfang av nyplanting, gjødsling, plantetetthet, tynning og andre skogskjøtseltiltak. Videre viser komiteen til viktigheten av å øke avvirkningen: – «Et lavt avvirkningsnivå vil også bidra til mindre tilgang på bioressurser som kan erstatte fossil energi og mer energiintensive byggematerialer. Redusert avvirkning vil også kunne gjøre skogen mindre produktiv på lang sikt.»

Vil ha mer penger til nybygging av skogsveier i kyststrøkene
Investeringer i skogsbilveinettet og taubaner er viktige tiltak for å øke uttak av trevirke. Investeringene i skogsbilveinettet er dessuten svært viktige for å møte de klimaendringer norsk skogbruk må tilpasse seg til. Skogsveiene må kunne håndtere store nedbørsmengder på en bedre måte, og et tilfredsstillende veinett er et av de viktigste tiltakene for å unngå kjøreskader ved terrengkjøring i framtida. Det er stort behov både for opprusting av eksisterende skogsbilveger og for nybygging. Nybyggingsbehovet er spesielt knyttet til kyststrøkene der det er nødvendig å bygge ut et vegnett for å kunne utnytte den skogen som ble plantet fra 1950-tallet og utover. Den systematiske opptrappingen av bevilgninger man har sett de siste årene er et bidrag til å redusere de samlede klimagassutslippene over tid.

Vil ha mer til ungskogpleie
For å få ungskogen raskere i vekst og øke andelen kvalitetsvirke må det gjennomføres en større satsing på ungskogpleie. Aktiviteten bør heves vesentlig. Den økte hogstaktiviteten vi opplever øker behovet for ungskogpleie og bevilgninger til dette formålet.

Vil øke midlene til kystskogbruket
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å øke bevilgningen til skog med 5 millioner kroner til 219mill. kroner. Vegbygging og skogkultur prioriteres. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at avsetningen til kystskogbruket skal økes slik at de store tømmerressursene i disse områdene kan utnyttes.
Prioriteringene av de ulike tiltakene innenfor rammen til skogbruk foretas mellom Landbruks- og matdepartementet og faglagene i jordbruket, med Skogeierforbundet og Norskog som viktige bidragsytere. Dette skjer i egne drøftingsmøter mellom partene til høsten.

Skogreisingen viser etterhvert imponerende resultat, – her fra Andøya i Nordland. Men som Jordbrukets forhandlingsutvalg skriver, må det satses på utbygging av infrastruktur for å kunne “utnytte de store tømmerressursene”.
F.v. Ole Bakke i Allskog, Gjermund Pettersen som er skogbruksjef i Lofoten og Vesterålen og Bjørn Næsvold i Allskog.