Trenger flere skogsbilveger i Nordland
Publisert 26.06.2019
Denne nyheten ble publisert av: Torgunn Sollid Publisert dato: 25.06.2019
Skogbilvegdekninga i Nordland er bare en tidel av innlandets, i tillegg har vi fremdeles utfordringer med flaksehalser på offentlig vegnett. “Vi er nødt til å få opp skogsbilvegbygginga”, sa fylkestingspolitiker og Kystskogbruksrepresentant Arve Knutsen.
Dette er bakgrunnen for at Skognæringsforum Nordland satte “Skogsbilveg og Transport av tømmer i Nordland” på dagorden på årets fagdag. Den ble arrangert 5. juni på Marka landbruksskole, ii samabeid mellom skolen, skogpådriver på Helgeland og Skognæringsforum Nordland.
«Det er morsomt å se at det er over 40 stykker som har tatt turen hit, dette tyder på at skogbruket er en næring som er i vekst». Det var de velkomstord som leder av Skognæringsforum Norland Kurt Jessen Johansson åpnet fagdagen med.
Skogpådriver Svein Yngve Hegland fulgte opp med en fin innføring i hva skogpådriverprosjektet er og hvilke målsetninger som prosjektet har. Kort oppsummert er dette et samarbeidsprosjekt mellom Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana kommune, med en prosjektperiode på 5 år. Svein Yngve skal drive oppsøkende virksomhet mot skogeier for veiledning og kompetansebygging. I tillegg er målet at prosjektet skal bidra til økt samarbeid mellom de ulike aktørene i skogbruket, økt skogsbilveg-bygging og mer skogskjøtsel i regionen. «Men for at vi skal få flere skogsbilveger så må man ha en plan for hvordan man skal bygge vegen, og her i Norland så er vi så veldig heldig og ha vår egen vegplanlegger i med Steinar O. Pedersen i Skogtema», avsluttet Svein Yngve.
edersen understreker hvor viktig skogsbilveger er for både og redusere transportkostnadene. Videre går Pedersen gjennom nybygging av skogsbilveg, opprusting av skogsveger, og hva det er som er viktig å tenke på når man skal bygge skogsveg. I tillegg til at han gir en kort innføring i hvilke normaler man bygger skogsveg etter. Avslutningsvis understrekes viktigheten av å drive vedlikehold av skogsveger.
Neste viktige tema er tilskuddsordningen. Dette feltet var det selvsagt mannen som styrer tilskuddssatsene i Norland som stod for, nemlig Gunnar Nygaard fra Fylkesmannen i Norland. Nygård orienterte om søknadsprosessen og hvilke retningslinjer som man skal søke om skogsbilveg etter. Videre så går han gjennom saksprosessen i kommunene og oversikt over tilskuddssatsene som Norland har på skogsveger og skogfondsordninga.
Den neste som var opp i mansjen var Ole–Bendik Bendiksen, representant for Aktiv skogbruk ved instruktør Bendiksen ga en fin innføring i hvilke kurs som man kan få i regi av aktiv skogbruk. Det nye kurset Gullgruve på rot, som er et kurstilbud utviklet i samarbeid med Kystskogbruket rettet spesielt mot nye skogeiere ble særlig framhevet.
Kjell Roar Robertsen, senioringeniør for Geodata og ITS og veglisteforvalter i Region nord i Statens Vegvesen orienterte om status for falkehalser på det offentlige vegnettet i regionen, og utfordringene knyttet til på bæreevne på det offentlige vegnettet på Norland. Temaet skapte stort engasjement fra salen, og selv om Robertsen satt i Tromsø og deltok på Skype, ble det god dialog og nyttig menings- og informasjonsutveksling.
«Er det mulig å få gjennomført en kartlegging av tilgang til offentlig veg og gjennomført områdeplanlegging for de viktigste skogområdene langs nybygd E-6 og Fv-78?» Dette var utfordringen fra Hans-Gunnar Otervik, fagleder landbruk i Vefsn kommune. Den storstilte fylkesveg og E6- utbygging nord for Mosjøen har berørt veldig mange små skogeiere, og vegvesenet forhandlet med hver enkelt skogeier/ grunneier. Det ble derfor veldig Individuelt hvilke løsninger den enkelte skogeier får forhandlet frem, noe som førte til at deler av strekningen har fått en veldig dårlig vegløsning til det offentlig vegnettet. – «Et godt skogsbilvegnett er til ingen nytte hvis man ikke har tilførselsveger inn til det offentlige vegnettet».
Det kan også være greit å høre hva de som kjører tømmerbilene og de som administrerer disse bilene har å si om vegnettet. Transportselskapet Nord (TSN) ved Frode forteller at de største utfordringene tømmerbilene møter er at enten så er snuplassene for små, kurvene har for krappe svinger, eller at bære evnen er for dårlig. Det er vel egentlig ikke helt klart hvem er det som til sist er ansvarlig grunneier som bygger skogsvegene eller er kommunen som godkjenner vegene, avslutter Moen.
Ole Bakke, styreleder i Skognæringa Kyst, avsluttet dagen med en oppfordring til politisk nivå, forvaltningen og oss alle. – «Skal vi redde klimaet og nå våre internasjonale klimamål, er skogen en del av løsningen. Her har skognæringa i Nordland sammen med resten av kystskogbruket mye å bidra med. Da må infrastrukturen på plass, slik at vi kan ta i bruk skogen i klimaarbeidet.».
I etterkant av Fagdagen så ble det avholdt årsmøte i Skognæringsforum Norland.
Av Svein Yngve Hegland, Skogpådriver på Indre Helgeland