Deltakarane på Taubanesamlinga 2019 i regi av Norsk Taubanelag.
F.v. Torgrim Østgård med yngste deltakar på armen, vidare Asle Lyslo, Lindis Bergland Østgård, Ruben Bøtun, Halvor Brosvik, Torbjørn Frivik på tømmerstokken, Egil Devig, Per Odd Rygg, Per Jarle Myklebust, Johs Bjørndal frå fagbladet Norsk Skogbruk, Johannes Folkestad, Ingvild Røyseth, Tormod Jacobsen, Vidar Rørvik, Ann Berit Hauge, Heidi Y Paulsen, Martin Branaas på tømmerstokken, Nils Olaf Kyllo, Ruben Holseter, Håkon Eliassen, Jørgen Hundseth, Ole Bakke (skjult), Steffen Gimmestad (skjult), Even Hoffart, og Erik Nilsen.
Denne veka vart det i regi av Norsk Taubanelag arrangert taubanesamling i Gloppen, Sogn og Fjordane. Det norske taubanemiljøet er ikkje så stort, men effektivt. Av dei som held innlegg under samlinga, vart gode og føreseielege rammevilkår trekt fram som heilt nødvendig. Ja mange oppmoda til å slå ring om denne greina innafor norsk skogbruk.
I supert vinterveir stilte det mykje folk ved taubanesamlinga 2019 i Gloppen. Vararordførar i Gloppen Per Jarle Myklebust opna det heile og trekte m.a. fram dei gode vilkåra for storproduksjon i kommunen. Etter 2 gode fagføredrag inne, drog forsamlinga til skogs på Hestenesøyra der lunsjen og demonstrasjon av ei taubanedrift venta. Vi har nedanfor laga ein bildereportasje med noko tilhøyrande tekst frå taubanesamlinga.
I etterkant av taubanesamlinga og demonstrasjonen på Hestenesøyra vart det halde årsmøte i Norsk Taubanelag. Det vart ikkje føreteke endringar i styret som i dag består av Torbjørn Frivik (leiar), Vidar Rørvik (nestleiar), Nils Olaf Kyllo (kasserar) og Helge Kårstad (sekretær). Som valnemd for årsmøtet i 2020 vart vald Håkon Eliassen.
Tekst og foto: Helge Kårstad
Varaordførar (SP) i Gloppen Per Jarle Myklebust helsa deltakarane Velkommen til Gloppen. Han viste til tidlegare stor aktivitet for å plante skog. Dei siste åra var det bygd mykje skogsvegar i kommunen. Han oppmoda skogeigarar til å satse på den fornybare skogen, og ikkje minst medverka til stor verdiskaping frå stubbe til industri. Fylkesskogmester Torkel Hofseth poengterte dei unikt gode vilkåra for granproduksjon på Vestlandet. Han viste til ein stor andel bratt terreng i Vestland fylke. Med aukande tilgang på hogstmoden skog vil taubanedrift bli stadig viktigare. Han viste også til utviklinga av pris- og kostnader for utdrift av tømmer i bratt terreng, og meinte at driftstilskotet for taubanedrift raskt burde aukast til 120 kroner pr. kubikkmeter. Taubanemiljøet er sårbart og treng føreseielege og greie rammevilkår for å overleve, sa Hofseth mellom anna.Per Odd Rygg representerte Landbruksdirektoratet som nyleg har flytta skogavdelinga frå Oslo til Steinkjer. Rygg presenterte på ein god og illustrativ måte statistikk for taubanedrift i Norge siste åra, for 2018 og delvis for 2019. Vi vil i eit seinare oppslag på denne nettsida gå noko nærare inn på denne statistikken.Taubaneentreprenør Torbjørn Frivik (t.v) er leiar i Norsk Taubanelag og stod også ansvarleg for demonstrasjonen på Hestenesøyra. Frivik har idag 4 taubanelag i drift i Norge, og er største taubaneentreprenøren i landet. Til høgre står Erik Nilsen som tidlegare arbeidde hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Frivik nytta anledninga til å minne om at Nilsen var sentral under etableringa av taubaneselskapet i 2004. Utan Nilsen si heilt avgjerande støtte, hadde det neppe blitt noko av T. Frivik Taubanedrift AS la han til.Taubaneentreprenør Vidar Rørvik har stort sett hatt 3 driftslag i sving i bratt terrreng, dei siste åra mest i Møre og Romsdal. Han orienterte om sine erfaringar i bratt terreng og fortalde m.a. at han har satsa på norskproduserte taubaner frå Owren på Vingrom Oppland. Frå Trøndelag kom Nils Olaf Kyllo, etter alle solemerker taubaneekspert nummer 1 i Norge. Han har meir eller mindre i heile sitt vaksne liv arbeidd med tilrettelegging for taubanedrift i landet, som forskar ved NIBIO, som undervisar ved landbrukshøgskole på ÅS (no NMBU), i skogforvaltninga i Trøndelag, i Kystskogbruket for å nemne noko. Kyllo peika på (bilde) manglande overordna planlegging ved skogsdrift i bratt terreng i Norge. Han rosa entreprenørane som likevel ofte prøver å gjennomføre skogdrifter i bratt terreng med minimalt av overordna planlegging.Vegplanleggar Tormod Jacobsen (t.h) har lag erfaring med vegplanlegging, også i bratt terreng. Han har tidlegare arbeidd i Hordaland, dei siste åra i Sogn og Fjordane. Jacobsen understreka at det ofte er marginal økonomi ved taubanedrift, og meinte at planlegginga i større grad burde føregå i samarbeid med entreprenør, skogegiar og vegplanleggar. Kjell Magne Åshamar frå AT Skog var kjøpar av tømmeret på Hestenesøyra. Han ville ha profesjonelle taubaneentreprenørar, og meinte at dei få som er igjen er svært gode ambassadørar for denne delen av norsk skogbruk. Ikkje minst derfor må taubanemiljøet sikrast ved greie og føreseielege rammevilkår. Hogstkvantumet i bratt terreng vil auke, og vi treng sårt dei få entreprenørane som er igjen i dag sa Åshamar mellom anna. Martin Braanass er hogstentreprnør (Sunnfjord Skog) med hjulgåande hogstmaskin. Han har nyleg vore med og starta Fjordtømmer, eit omsetningselskap for tømmer. På samlinga stilte 3 representantar frå dette nystarta selskapet som tek på seg skogsdrifter både i Møre og Romsdal og i Vestland.Ole Bakke frå Skognærina Kyst avrunda det heile og takka for dagen. Ole har tidlegare vore leiar for Allskog og er pr. idag både styreleiar og dagleg leiar i Skognæringa Kyst. Ole sa m.a. at Kystskogbruket og Skognæringa Kyst fortsatt vil prioritere satsinga på å betre infrastrukturen i skogbruket, derunder skogsdrift i bratt terreng. Ved naturkatastrofer (m.a. orkaner) vil vi ikkje minst trenge taubaner i norsk skogbruk. Vi er nøydde til å sikre levelege vilkår for taubaneentreprenørane framover avslutta Ole Bakke.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
