Statsbudsjettet – har regjeringa glemt fotosyntesen?

Publisert 28.10.2020

Ole Bakke, daglig leder Skognæringa Kyst. Foto: WoodWorks! Cluster / FotoKnoff.
Ole Bakke, daglig leder Skognæringa Kyst. Foto: WoodWorks! Cluster / FotoKnoff.


Pressemelding fra Skognæringa Kyst:


Regjeringa vil satse til sammen 19,2 mrd kroner for å fange og lagre CO2 fra fossil produksjon. Grønn skogsatsing gir en mangedobbel effekt, til en kostnad på 0,5 % av denne megainvesteringen. Hvorfor vil ikke Regjeringa helgardere og satse på skogen?

Fotosyntesen er kanskje ikke like spennende som risikofylt teknologiutvikling – men den er effektiv, testet og godt dokumentert i klimasammenheng. FNs Klimapanel har derfor i samtlige av sine scenarioer for å nå klimamålene foreslått en massiv påskoging. Skogplanting på et areal tilsvarende Europa, eller Australia må til for å stoppe klimakrisa. Forutsatt at målene om utslippskutt også nås. Dette betyr at Norge burde plante klimaskog. NIBIO har registrert 10 mill dekar. som gjengroingsareal egnet for klimaskogplanting i Norge – hvor store arealer er helt uten konflikter mot andre naturhensyn.

– Norge må bidra til grønne løsninger for å løse klimakrisa. En planting av bare 10 prosent av dette arealet, 1 million dekar vil være en viktig ambisjon, det må Norge lage en plan for. Det betyr 200-300 millioner skogplanter i jorda for å fange CO2, sier Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst.

Hvorfor Regjeringa ikke vil bruke ei krone i Statsbudsjettet 2021 til påskoging på gjengroingsareal er ei gåte, all den tid samtlige evalueringer mener dette er et godt klimatiltak. Riktignok er påskoging et langsiktig tiltak som trenger 20-30 år for å få full klimaeffekt, men landbruksdepartementets del av Statsbudsjettet inneholder gode beskrivelser av CO2-fangst i aktivt skogbruk, og lagring i skog og varige treprodukter. Men det følger altså lite penger og ingen til nye skoger.

– Regjeringa følger ikke opp Stortingets vilje. I et vedtak fra i vår bes Regjeringa legge frem en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Når regjeringa er villig til å bruk 2,3 milliarder til et risikoprosjekt uten garantert suksess kunne de samtidig satt av 1 prosent, 22 millioner til oppstart av verdens billigste og mest testede klimatiltak – skogplanting, sier Bakke engasjert.

Ingen penger til svake og krokete kommuneveger

Postene som vedrører skognæringa i Statsbudsjettet, er i det hele tatt en skuffelse denne gangen mener Ole Bakke. Programmet for fjerning av flaskehalser for tømmertransport på fylkesvegene treneres denne gangen også. For 2021 foreslås det bare 20 mill kroner. Men de fleste flaskehalsene for tømmertransport ligger på kommunevegene, og her ser vi ingen øremerka midler eller tiltak i Statsbudsjettet.

– Dette går utover verdiskapinga i skognæringa. Samfunnsøkonomisk går dette sparetiltaket i minus for Staten. Flaskehalsene for tømmertransport og verdiskaping er på fylkesvegene og kommunevegene. Disse koster skog- og trenæringa enorme summer årlig. Vi har lagt fram løsningsforslag for Regjeringa på dette området uten å bli hørt, sier Bakke og slår oppgitt ut med armene.

– Skognæringa Kyst omfatter skognæringsaktørene fra Agder til Troms og Finnmark. I disse fylkene finner vi majoriteten av de gjengroingsarealene som er best egna for påskoging, og de fleste flaskehalsene på fylkesvegene og kommunevegene. Vi sier derfor fra, og håper behandlingen i Stortinget vil drive fram kloke skogsatsinger til beste for klima og verdiskaping.


Faktaboks:

– Regjeringa foreslår å bruke 2,3 mrd kroner til CO2-fangst og lagring i prestisjeprosjektet «Langskip» i Statsbudsjettet i 2021. Hele prosjektet vil koste Staten 19,2 mrd kroner. Det vil da kunne fjerne 0,8 mill tonn CO2 fra atmosfæren årlig.

– Produksjonsskogen i Norge fjerner til sammenligning 25-30 mill tonn CO2 fra atmosfæren hvert år, mer enn 50% av totalutslippet vårt. 

– Til klimasatsing i skogen foreslås det i Statsbudsjettet 44,7 mill kroner – under 2% av «Langskip» i 2021, men med 5 ganger så høy karbonlagringseffekt. 

– FNs Klimapanel oppfordrer verdens nasjoner til påskoging, og mener at skogplanting av et areal tilsvarende Australia må til – i tillegg til de planlagte utslippskuttene – for å oppfylle 1,5-graders målet. 

– NIBIO har registrert ca 10 mill da gjengroingsareal egnet for skogplanting i Norge. Dette tilsvarer 1 % av FNs mål for kloden. 

– I Stortingsvedtak 597 fra mai 2020 bes Regjeringa om «å legge frem en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting, inneholde kunnskapsbaserte verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som vil føre til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene».

– I Statsbudsjettet for 2021 foreslår Regjeringa 0 kr til påskoging av gjengroingsareal.