Sitkagran – en forhatt utlending eller en ressurs?

Publisert 17.03.2022

høyresfylkestingsgruppe

Det verserer ulike oppfatninger om sitkagran blant norske politikere og folk flest. Mange ser på etableringen av sitkagran langs norskekysten som utelukkende en mislykket strategi, og er ikke klar over den solide kvaliteten tre fra sitkagran utgjør, eller dets evne til å binde Co2. Skognæringa Kyst har hatt en god skogprat med Trøndelag Høyres fylkestingsgruppe hvor utenlandske treslag ble tema.  

«Min far var skogsjef og jeg har sammen med ham plantet utrolig mange sitkagraner opp gjennom tidene. På rett plass som  produksjonsskog er sitkagran et fantastisk treslag, forteller Pål Sæther Eiden som er gruppeleder i Høyres fylkestingsgruppe og medlem av fylkesutvalget.

Sitkagrana har svært høye styrkeegenskaper som betyr at den kan brukes i konstruksjoner som f.eks bjelker. Sitka har også vært brukt i instrumenter (Steinway flygel). Rykter om at sitkagrana har dårlig trevirke stemmer ikke. Det er likevel viktig at sitkagrana som alt annet tømmer ikke hogges før det er hogstmodent, for å oppnå best mulig kvalitet. Mange trær har blitt fjernet før de har blitt hogstmoden på områder de ikke hører hjemme. 

-Det er klart at når sitkagrana ble plantet ut som ly for jordbruket blant annet, og kystklyngheier ble dekt, så ble det feil både formål og plassering. Disse må fjernes. Dette er områder de ikke hør er hjemme i og i mangel på konkurranse fra andre arter på disse områdene sprer de seg raskt her. Men vi må evne å se at det er en stor fordel med utenlandske treslag andre plasser. Dette er et robust treslag som vokser godt og tar opp omlag 60% mer Co2 enn norsk gran. I snitt blir det også 50% mer tømmer med sitkagran enn med norsk gran på samme areal, sier Ole Bakke leder av Skognæringa Kyst. 

Flere av treslagene med utenlandsk opprinnelse som sitkagrana er vedre tilpasset et klima i endring og er sterkere mot rotråte og stormskader som er de største skadegjørerene i norsk skogbruk. 

-Det er klart at vi må i større grad se på klimatilpassninger i alt vi gjør. Derfor har vi i Høyre i vårt program sagt at vi vil stimulere til økt nyplanting, økt plantetetthet og planting med foredlet plantemateriale som gir økt tilvekst og bedre kvalitet og levetid på trevirket. Vi har også sagt at vi vil øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030, forteller Henrik Kierulf som er nestleder i hovedutvalg for transport og medlem av fylkesutvalget. 

Møtedeltagerne var enige om at det er på tide å legge bort fordommer mot utenlandske treslag som sitkagrana. Gjennom forskningsbasert kunnskap om bærekraftig bruk av disse treslagene, kan Norge ta en enda større posisjon i det grønne skiftet.

-Vi vil trenge mer biomasse for å erstatte fosilbaserte produkter i årene framover. Skog er en fornybar ressurs og fornuftig planting og skjøtsel av sitkagran vil kunne utgjøre en forskjell for klima og miljø, avslutter Bakke. 

Foto: Fra venstre Pål Sæther Eiden, Ole Bakke og Henrik Kierulf

(Ingvill Dalseg og Jan Grønningen deltok digitalt)