Høringsinnspill til endring i bærekraftforskriften

Skognæringa Kyst har gitt innspill til forslaget til endringer i «Forskrift om berekraftig skogbruk», som er på høring fram til 29. november i år. Vårt innspill er laget etter god dialog med flere aktører i Kystskogbruket. Det er en god støtte å ha kunnskapsrike samarbeidspartnere i slikt arbeid. Vårt innspill er formidlet til resten av Kystskogbruket, med tanke om at det kan være nyttig som utgangspunkt for andre aktørers egne innspill.

Vårt innspill støtter forslagene til endringer. MEN vi påpeker at disse endringene langt fra er nok for å få et løft i planteaktiviteten langs kysten. Vi mener flere andre tiltak må settes inn samtidig for å få effekt, slik som: a) gode nok tilskuddsordninger og nok tilskuddsmidler, b) gjenoppbygging av den nøytrale skogveiledningen på fylkes- og kommunenivå, som har vært bygget ned over mange år, og c) det må skje en endring i myndighetsutøvelse for behandling av saker etter Skogbruksloven med forskrifter. Den strukturen som gjelder i dag er helt ulik for skoglovssaker i forhold  til det vi ellers ser på landbruksområdet, blant annet for jord- og konsesjonslov, som det er relevant å sammenligne med. For skogloven har Statsforvalteren ingen myndighet, og alt er delegert til kommunenivå.

Les hele innspillet her

Håp om endring i forvaltning av hjort

Etter påtrykk fra Vestland Bondelag, har Landbruksdepartementet, via Miljødirektoratet, gitt Hjortesenteret i oppdrag å gjennomføre et arbeidsverksted for å stake opp kursen for en ny hjorteforvaltning. Bakgrunnen er den enorme veksten i hjortebestanden, både i områder der den er godt etablert og i nye områder der den etablerer seg, med de skadene man ser i jord- og skogbruk.

Arbeidsverkstedet ble gjennomført i Bergen 25. og 26. oktober. Det var god deltakelse fra kommuner og annen viltforvaltning, forskninga, Miljødirektoratet og landbruksnæringa. Landbruksdepartementet glimret dessverre med sitt fravær. Det vart bred enighet om at hjortepopulasjonen er alt for stor mange steder langs Vestlandet, samt i Agder og Trøndelag. Man var også stort sett enige om at man ikke har klart å regulere bestanden med de verktøyene som er tilgjengelig i dag, sjøl om de på mange vis er tilstrekkelig. Nye verktøy må derfor tas i bruk.

Viltforvaltning er i stor grad psykologi. Det kreves en stor formidlingsjobb for å få jegerne til å endre synet på hva som er «rettet avskyting». I dag er det ikke å spare produktive koller og på den måten opprettholde en skeiv kjønnsfordeling, med tanke på høy produksjon og bestandsvekst. Uttaket av produksjonsdyr må opp, det må tas ut mer kalv og bukkene må i større grad spares. Dette strir imidlertid mot årevis med opplæring og en ryggradsrefleks om å ikke skyte produksjonsdyr. Mange har også aversjon mot å skyte kalv.

Arbeidsverkstedet vil bli summert opp i en egen rapport. Deretter vil det bli arrangert webinarer for å få inn gode forslag til framtidig forvaltning og nye verktøy til bruk i denne forvaltninga. Kystskogbruket har ytret et «krav» å være med og arrangere disse webinarene. Vi går i tillegg i dialog med Bondelaget om den videre oppfølgingen fra landbruksnæringa side. Målet er å få redusert bestanden, og at hjorten dermed ikke skal være en så stor skadegjører i skogen framover.