Hvorfor plantes det for lite etter hogst i kyststrøkene?

Offentlig resultatkartlegging i etterkant av tømmerhogster viser at det er for mange hogstfelt som ikke plantes til. På oppdrag fra, og i tett samarbeid med, Statsforvalterene i kystfylkene, har Skognæringa Kyst gjennomført en spørreundersøkelse blant skogeiere for å finne fram til årsaker til manglende planting. Nå er resultatene klare.

Undersøkelsen er gjort som telefonintervju med 473 skogeiere som er registrert med hogstfelt som ikke er plantet til tre år etter at hogsten ble gjennomført. Foryngelsesplikten i skogloven krever at hogstfelt skal være forynget tre år etter hogst.

«Resultatene er interessante, og det er flere ting både forvaltninga og næringa kan ta tak i her for å forsøke å forbedre situasjonen», sier Stein Bomo fra Statsforvalteren i Rogaland, som har deltatt i styringsgruppa for prosjektet. «Noe av det som kommer fram kjenner vi til fra før, men det er likevel godt å få det dokumentert, og sett fra skogeiers ståsted. Vi må jo ha med skogeierne på tiltak vi skal gjøre, og da må vi vite noe om deres situasjon og syn på saken».

37 % av feltene som er med i undersøkelsen blir ikke lenger skogareal etter hogsten. 33 % av feltene skal brukes til beite eller dyrkes opp og 4 % bygges ned. «Disse tallene er alt for høye til at vi kan leve med dem over tid», sier Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst. 12 % av skogeierne oppgir de skal forynge arealet naturlig, men kun 60 % av disse oppgir at det er gjort aktive tiltak for å oppnå naturlig foryngelse. 39 % oppgir at de faktisk har plantet, sjøl om de er registrert med uplantet felt. Det er i seg sjøl et interessant resultat. Man står da igjen med at 11 % av feltene faktisk mangler å bli plantet.

Årsakene til at det ikke plantes er naturligvis sammensatt. Når man går videre og ser på de 11 % av feltene som skulle vært plantet, men mangler å bli det, kan vi trekke fram disse forklaringene, blant flere:

1. Den enkelte skogeier har sjeldent hogst på sin eiendom. Nesten 60 % har kun hatt hogst en gang de siste ti årene. De får da ikke rutine og kompetanse rundt å forynge hogstfeltet.
2. I en travel hverdag prioriteres ikke tilplanting av hogstfelt. Lav interesse fra samfunnet gjør at motivasjonen hos skogeierne for å prioritere planting blir lav.
3. Mange skogeiere har en dårlig opplevelse knytta til hogsten, også med tanke på det økonomiske utbyttet. De blir derfor lite motivert til å plante.

Prosjektet kommer med noen anbefalinger, ut fra resultatene, blant annet:

1. Det er behov for god og nøytral veiledning overfor skogeierne.
2. Det må være bedre kommunikasjon og tydeligere avtaler mellom skogeiere og den som utfører hogst, med tanke på hogstens gjennomføring og planting i etterkant.
3. Kommunene må kommunisere bedre med næringsaktørene og skogeierne.
4. Og ikke minst bør det jobbes aktivt og regelverket bør endre for å unngå at så mye skog omdisponeres til andre formål.

Les hele rapporten her!