Norges nye klimamål, sett fra skogsektoren

CO2-opptak og lagring i skogen og i treprodukter:

Skogsektoren i Norge er viktig for nasjonens klimaregnskap. Fordi den sørger for et stort og viktig årlig opptak av CO2, så lenge årsveksten (tilveksten) i skogen er større enn det årlige tømmeruttaket. Dette netto opptaket svinger fra år til år, men ligger i snitt på 15-20 mill tonn CO2. Dette vil over tid stabiliserte seg ned mot null, etterhvert som alderssammensetning endrer seg og produksjonspotensialet utnyttes stadig bedre. I tillegg til lagring i skogen, har vi en viktig, men noe mindre effekt av det karbonet som til enhver tid er bundet i treprodukter og trebygg.

Tømmeret fra skogen bidrar til store kutt i andre sektorer: Nye analyser viser at tømmeret fra norske skoger (som regnes som utslipp fra skogen) bidrar til et utslippskutt på 8 mill tonn i andre sektorer, fordi skogproduktene erstatter fossile produkter. Uten skogindustri i Norge ville altså de nasjonale utslippene vært 8 mill tonn høyere.

Norges klimaregnskap må innrettes slik at samla effekt blir synlig: Det betyr at måling av klimaeffekt må være overgripende. I dag måles opptaket i skogen separat innenfor LULUCF systemet, uten at det regnes på kutt-effekten av skogproduktene. Dette blir kontraproduktivt, og viser ikke den totale effekten fra skogsektoren.

Dette kan ikke understrekes nok: Skogens største mulighet til å bidra i klimaarbeidet på sikt, er ved å levere produkter som gjør at andre næringer kan kutte i sine utslipp. Dette synliggjøres også i EUs nye forordning: EU Carbon Removals and Carbon Farming Certification (CRCF) Regulation.

Vi støtter regjeringens tanker om ambisiøse klimamål, men:

1. Viktig å realisere de billigste og mest effektive tiltakene først – og disse handler stort sett om skogsektoren, i tillegg til hverdagskutt i husholdninger, næringsliv og det offentlige. Men mange av skogtiltakene tar tid, og vil først få effekt om 20 år+.

2. Ekstraordinære stimuleringstiltak for å utvikle ny skogindustri – vi kan ikke fortsette å eksportere 1/3 av tømmeret pga manglende rammevilkår i Norge – dagens tømmereksport gir store utslipp i stedet for klimakutt i andre sektorer.

3. Stopp strømforsyning fra land til sokkelen, og styr strømmen mot grønn industri(etablering) på land.

4. LULUCF fungerer ikke, og stimulerer ikke til den klimaeffekten skogen faktisk kan gi. Norge bør bidra til at ordningen skrotes, eller omarbeides slik at effektene av tømmerproduktene i andre sektorer beregnes inn.

5. Bevar produksjonsarealene for skog, reduser nedbygging, og sett i gang påskoging på nye arealer som klimatiltak.

6. Øk skogproduksjonen og karbonopptaket pr areal ved å stimulere tiltak på ungskogen.

7. Stimuler markedet for skogprodukter og andre fornybare produkter, gjennom offentlige innkjøp, miljøkrav og andre stimuleringstiltak.

8. Tiden er inne for en storstilt satsing på skogsektoren, på linje med den satsinga som ble gjort på utvikling av oljeindustrien på 70-tallet. Ikke fordi skogsektoren vil gi oss like stor verdiskaping som oljesektoren, men fordi den, i tillegg til høyere verdiskaping, vil gi oss kloden vår slik vi vil ha den.