Utenlandske treslag og karbonbinding – hva bidrar de med i dag og hva er potensialet fremover?

Utenlandske treslag dekker samlet sett 0,6% av Norges skogareal, men bidrar på grunn av svært stor bindingseffektivitet med en årlig binding på ca. 900 000 tonn CO2, og der samlet binding er estimert til å representere en verdi mellom 7,7 og 12,6 milliarder kroner. Bindingskapasitet og potensial kan utnyttes langt bedre enn i dag. På den annen side forventer man en betydelig nedgang i kystskogens karbonopptak på arealene fremover dersom mulighetene til å velge optimalt klima- og stedstilpasset plantemateriale ytterligere reduseres. På grunn av skogbrukets lange produksjonstidsrom er det sentralt i forhold til effektene av forventede klimaendringer at man benytter de treslag som er tilpasset et forventet klimaregime.

Artikkel skrevet av Bernt-Håvard Øyen. PhD, Spesialrådgiver, Skognæringa Kyst SA

Bakgrunn

Det hersker, så langt vi kjenner til, ingen faglig uenighet om at den norske skogen årlig binder opp mer enn halvparten av de innenlandske klimagassutslippene på 51-54 millioner tonn CO2. De senere år har årlig nettoopptak i norsk skog vært på i underkant av 30 millioner tonn CO2[i]. Et formidabelt opptak og binding i norsk skog er direkte knyttet til den skogbehandling som har vært ført de siste 70 år, der skogreising og bedret skogskjøtsel har gitt store effekter. Store investeringer i ny skog er nødvendig for å opprettholde høy CO2-binding fremover[ii].  Skogforvaltning og bidragene fra norsk skog er suverent den viktigste enkeltfaktor i vårt nasjonale karbonregnskap. Det er derfor naturlig at man fører kunnskapsbaserte diskusjoner om hvordan man fremover skal innrette seg for at skogens bidrag sikres eller helst økes Dels har diskusjonene dreid seg om hvorvidt man skal forsøke å øke skogens bindingskapasitet på eksisterende arealer (gjødsling, større plantetetthet), dels hvorvidt man skal eller bør ta i bruk spesifikke nye arealer til skogproduksjon (klimaskog, skogreising), dels hvordan man skal sikre karbonlageret gjennom vern eller bruk (hogstkvantum, verneomfang).   Det de fleste nok kan enes om er at en omstilling til «det grønne skiftet» og sirkulærøkonomi, som bl.a. innebærer økt bruk av fornybare skogressurser, løfter frem en rekke store skogpolitiske og forvaltningsmessige utfordringer. Et spørsmål gjelder effektene fra og potensialet i utenlandske treslag.  

Hvor stor er karbonbindingen i utenlandske treslag?

Oversikter og statistiske oppgaver fra Landsskogtakseringen[iii] angir at vi i Norge har utenlandske treslag på i underkant av 70 000 hektar, ca. 0,6% av det skogdekte arealet[iv]. Stående volum av utenlandske treslag utgjør 11,5 millioner m3. Om lag 90% av kulturarealet finnes langs kysten i skogreisingsstrøkene, fra Vest-Agder i sør til og med Troms i nord. Så godt som alt areal er etablert før 1990. Sitkagran og lutzgran utgjør ca. 50 000 hektar eller nærmere 70% av samlet areal med eksotiske treslag innenlands.  

[1] Vi har her sett bort fra forventet C-binding i humus og jord. Flere studier fra utenlandske treslag i Skandinavia (Berg 2017, Gundersen et al. 2006) og Storbritannia (Black et al. 2009) angir at årlig akkumulasjon av karbon over et omløp utgjør ca. 0,25 tonn C/ha/år.

[2] Spørsmålet knyttet til i hvilken grad albedo-effektene fra kulturfeltene vil kunne redusere virkningen av større C-opptak i biomassen har de senere år fått mye oppmerksomhet, særlig i boreale skoger, se f.eks. Bright et al. 2014, Global Change Biology 20, 607-621.

Forskjell i albedoeffekt mellom barskog og snaumark i boreal sone er oppgitt å tilsvare 4-17 tonn CO2/daa (Bright m.fl.  i temperert skog er effektene fra albedo langt lavere. Avgivelse av vanndamp og organiske komponenter (BVOC) vil, på den annen side, kunne redusere albedo-effektene.

[3]I en samlet kalkyle må også substitusjonseffekter av trevirket inkluderes. Substitusjonseffekten er et mål på hvor mye fossil CO2 som kan erstattes av en gitt mengde biomasse, målt i f.eks. kg CO2/m3. Substitusjonseffekten kan brukes direkte til å sammenlikne ulike anvendelser av biomasse.

[i] Tomter, S. (red.). 2014. Skogens klimagassregnskap – skogressurser og karbonkretsløp.  Skogen i Norge, Skog og landskap, .58-61.

[ii]Astrup, R. et al. 2010. Utviklingsscenarier for C-binding i Norges skoger. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 16/10, 31 s.

[iii]www.nibio.no

[iv]Øyen et al. 2009. Viten fra Skog og landskap, 8 har estimert, basert på utsatt plantetall, at tilplantet areal med utenlandske treslag tilsvarer totalt 80 000 ha.

[v]Øyen, B.H. & Nygaard, P.H. 2017; http://medcraveonline.com/FREIJ/FREIJ-01-00015.php

[vi]Black, K. et al. 2006. https://doi.org/10.1093/forestry/cpp005Kevin Black

1

Forest Environmental Research and Services (FERS Ltd), Ard Brae Court, Vevay Road, Bray, Co. Wicklow, Ireland

2

School of Biology and Environmental Science, University College Dublin, Belfield, Dublin 4, Ireland

*

[vii]Skjelvik, J.M. & Vennemo, H. 2011. Samfunnsøkonomiske effekter av skogreising med sitkagran. Rapp 03/2011, Vista Analyse AS, 40 s.

[viii]MD, LD, Skog og landskap. 2013. Planting av skog på nye arealer som klimatiltak – egnede arealer og miljøkriterier. M26-2013.

[ix]Miljødirektoratet 2015. Veiledning for pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Notat per 9.6-15, 16 s.