Videreforedling av trevirke på Indre Helgeland

Arbor Hattfjelldal, Susendalen Bygdesag, Børgefjell-laft og Norgesvinduet Svenningdal er alle trebearbeidende bedrifter i kommunene Grane og Hattfjelldal. Dette genererer over 190 fullstillinger med ringvirkninger for regionen.

5.-6. desember 2018 samlet Skognæringsforum Nordland aktører i verdikjedene fra skogen på Fjellfokets Hus i Hattfjelldal for å dikutere innovasjon og utvikling i verdikjedene fra skogen. Kristin Støren Vigum, Kystskogbrukets egen “tredriver”, fikk møte fire meget oppegående trebearbeidnede bedrifter, samt øvrige  aktører i verdikjedene fra skogen. To interessante dager, med bedriftsbesøk og gode diskusjoner. 

Første dag var vi samlet på Fjellfolkets Hus for presentasjon av prosjekter, diskusjoner og innspill. Dagen ble avsluttet med forumsmøte i Skognæringsforum Nordland med påfølgende julemiddag. Her fortsatte diskusjonene.

Fokuset for samlinga var innovasjon og utvikling av verdikjedene fra skogen, med hovedvekt på trebearbeidende industri. Indre Helgeland har fire bedrifter som baserer seg på råstoff fra skogen. To store industriaktører med til sammen nesten 190 arbeidsplasser; Norgesvinduet Svenningdal i Grane, og sponplateprodusenten Arbor i Hattfjelldal. I tillegg har Hattfjelldal to mindre aktører, Susendalen Bygdesag og Børgefjell-laft, med til sammen nesten 8 årsverk.

Men med utgangspunkt i råvarer fra skogen, var status for prosessene knyttet til skogvern på Statskogs arealer i regionen også et opplagt tema. Det økende skogverntrykket er en betydelig utfordring for industrien i Hattfjelldal. For Arbor gir skogvernet økte transportkostnader siden virket ikke lenger kan hentes i regionen. For Susendalen Bygdesag vil en kartlegging av skog på kalkrik grunn kunne føre til båndlegging av vi viktigste områdene for levering av stortømmer til saga. Dermed vil det også kunne gi store konsekvenser for Børgefjell-laft, som så langt har fått levert sitt laftetømmer kortreist fra saga i nabobygda Susendalen.

I november fikk Statskog tilbakemelding fra Miljødirektoratet, og det ble gjort klart at 80 000 av de 90 000 dekarene som var til utredning for videre vern på Helgeland er med i videre vurdering. Det betyr fortsatt båndlegging, med konsekvenser for lokal og regional videreforedling.

Hjørnestensbedriften Arbor Hattfjelldal har industrilokalene i Hattfjelldal sentrum, huser over 70 ansatte og produserer sponplater til byggindustrien i hele Nord- Norge. Da fabrikken i sin tid ble etablert, var kort veg til råstoffet en viktig grunn til lokaliseringa.

Susendalen Bygdesag ligger i nabobygda. Her bearbeides lokalt stortømmer som leverer ved Børgefjell-laft for videreforedling. I tillegg leverer også saga spesialsortimenter til lokale handverkere for bruk blant anna i restaurering og bygningsvern. Produksjon av svill til bruk i nasjonalparkene i regionene er også et etterspurt produkt. Arealene i Susendalen har, som mye av arealene både i Trøndelag og Nordland, kalkrik grunn med gode vekstforhold

Børgefjell-laft i Hattfjelldal sentrum baserer sin produksjon på virke fra Susendalen, og de fem ansatte produserer laftede tømmerhus- og hytter basert på gamle håndverkstradisjoner til hele landet. Her kan du bestille skreddersydde løsninger for ditt behov. Bedriften ble opprinnelig etablert på 90-tallet da Statskog omorganiserte, og har i løpet av disse årene funnet sin nisje i markedet.

I nabokommunen Grane produserer Norgesvinduet Svenningdal vinduer og altandører som leveres over hele landet, med hovedmarked langs kysten. Fabrikken ligger på Trofors sentrum, har over 120 ansatte og stabil og god omsetning. Trevirket som brukes i produksjonen importeres i stor grad fra Finland og Sverige, men bedriften tar gjerne i bruk norsk virke dersom det lar seg gjøre.

Politisk er økt bruk av tre en klar målsetting, med argumenter knyttet til brønt skifte og bioøkonomi. Det satses nasjonalt på innovasjon og nyskaping for framtidige grønne arbeidslasser. Samtidig igangsettes verneprosesser som båndlegger store skogarealer på statlig grunn, i tillegg er det stort fokus vern av skog på kalkgrunn. Nordland har store skogarealer på statseid grunn og store kalkgrunnsarealer. Dette fører til at Nordland så langt har fått en stor andel av det totale vernetrykket. Tall fra Ninas evaluering av norsk skogvern fra 2016 (NINA Rapp 1352) viser en skogvernprosent på over 7,2 for Nordland. Dette er tall fra før de siste verneprosessen. Tilsvarendee er tallet for Oslo og Akershus på 2,6%, for Hedmark på 3,9%, Telemark 3,1%, Oppland 5,6% og Buskerud 5,3%. Til sammen utgjør nå det vernede og foreløpig båndlagte skogarealet på Statskogs grunn på Helgeland over 370 000 dekar. Det tilsvarer 19% av det produktive skogarealet på Statskogs grunn på Helgeland, og 19 % av Helgelands samla produktive skogareal.