Hopp til navigasjonHopp til hovedinnholdHopp til bunnområde

Sitka, pøbel eller skytshelgen?

Publisert 23.04.2020

Sitka

Utenlandske produksjonstreslag har de siste årene vært et stridstema. På hver sin side står skogbruk og miljøvern. Sistnevnte har som oftest argumentert med at sitka kan sammenlignes med en biologisk ørken, ingen liv og ingen positive effekter. Men stemmer det? Tirsdag denne uke ble siste nummer av journalen Scandinavian Journal of Forest Research publisert, og med denne har vi fått den første artikkelen som har sammenstilt 75 studier på Sitka fra 1945 til 2018, fra Nordvest-Europa som tar for seg effekter på biologisk mangfold.


Status. I dag er Sitka en viktig ressurs, både i Norge og Europa. I Europa er det tilplantede et areal på 1,3 millioner hektar som utgjør 0,7 % av Europas skogareal. Mens avvirkningen av sitka utgjør rundt 12 millioner kubikk og 3 % av den årlige hogsten i Europa. Sitka kom til Norge og Sandnes i 1869 og har blitt plantet til le- og skogbruksformål frem til i dag og utgjør 48 000 hektar. Totalt 0,4 % av skogsarealet i Norge.


Denne studien er bestilt av Landbruksdirektoratet. Den har til formål å belyse skogreising med sitka og dens effekt på biologisk mangfold. Dette gir oss en bedre forståelse for hvordan skjøtsel og bruk av sitkagran bør gjennomføres med tanke på klima, tømmerproduksjon og biologisk mangfold i skogbruket langs kysten.

Den går igjennom 75 studier i tidsperioden fra 1945 til 2018, fra regioner som er sammenlignbare med Norge. Det er da fra de britiske øyer og Norden. Litteraturen som er gjennomgått har påvist 26 studier som har en positiv effekt, 24 studier som har en negativ effekt og 25 studier som ikke har vist noen effekt på biologisk mangfold med bruk av sitka til skogreisingsformål. De ulike studiene varierte, både med tanke på landskap, skala og lengde. For de 26 som kunne vise til en positiv effekt, var dette på jordfauna, frø spisende fugler og pattedyr. For de 25 som viste til en negativ effekt var dette på epifytisk lav, våtmarksfugler og vaskulære planter.

Forskjellen mellom studiene som kunne vise til positive og negative effekter var materialet. Materialet i de studiene som har vist til positive effekter var mye bredere. Disse studiene hadde inkludert et bredt spekter artsgrupper, i en større skala og over en lengre tidsperiode. Forvaltning skal være faktabasert, og denne kunnskapen må bygge på konsekvenser over tid, sett i skala og målt samlet. Ikke isolert, tidsavgrenset og for de få.

Et totalt skogareal som utgjør 0,4 %. Et lite, men viktig areal for skogeiere i kystnære områder. Et treslag som gjør det mulig å få opp skog i områder med god dyp jord, i sterk helling, i områder som er sterkt utsatt for sjøsprøyt eller mye plaget av råte og hjorteskader. Samtidig som det gir en vesentlig høyere produksjon av tømmer og lagring av karbon.

Noe av den tidligere plantingen som ble gjennomført ble aldri vellykket og skulle heller aldri vært gjennomført. Spesielt i helt ytre kyststrøk. Men sitkagran er fortsatt et særdeles viktig treslag i midtre strøk langs kysten. Et treslag som må forvaltes skikkelig, basert på fakta.

Faktagrunnlaget var også grunnen til at både Miljø- og Landbruksdirektoratet i 2019 ikke anbefalte et forbud mot utenlandske treslag. Noe vi i Skognæringa Kyst er veldig fornøyd med. Grunnlaget for å fatte en slik beslutning var ikke til stede. Noe denne sammenstillingsrapporten belyser.

Vi kan forbedre vår kunnskap om sitkagran og biologisk mangfold ved grundig gjennomgang av litteraturen, men at det er et behov for videre forskning. Denne forskningen bør gjøres i Norge og må gjøres mer helhetlig ved også å inkludere positive effekter på biologisk mangfold.

Pøbel eller skytshelgen? Nei takk, ingen av delen. Felles for dem begge er at det litt for mye tro og litt for lite mer viten. Det er kun det sistnevnte som er relevant i saken om utenlandske produksjonstreslag.

Studien om; Impact of Sitka spruce on biodiversity in NW-Europe with a special focus on Norway – evidence,perceptions and regulations leses her.