Uttalelse til klimakur 2030

Miljødirektoratet har sendt «Klimakur 2030» på høring. Klimakur 2030 er en utredning utarbeidet på oppdrag fra Regjeringen. Klimakur 2030 er utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Statens Vegvesen, Kystverket, NVE, Landbruksdirektoratet og Enova.

Styringsgruppa for det fylkeskommunale oppfølgingsprogrammet i Kystskogbruket (FOP) utfører sitt arbeid med utgangspunkt i «Melding om Kystskogbruket 2015», som er behandlet politisk i alle kystfylkene. Skognæringas næringsutvikling, nettverksbygging, infrastruktur og klimaeffekt er beskrevet som hovedsatsingsområdene for oppfølging av Kystskogmeldinga. Vi har derfor satt oss ekstra godt inn i hvordan skogproduksjon og trebruk virker som klimatiltak. Vi ber med dette Fylkeskommunen om å legge inn de nedenforstående synspunktene i sin høringsuttalelse til Miljødirektoratet om Klimakur 2030.

Klimakur 2030 er en grundig utredning av mulige tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50% innen 2030, og beskrive tiltak for å redusere utslipp og øke CO2-opptak i skog og arealbrukssektoren. Vårt høringsinnspill går på den siste delen av utredningen.

De viktigste tiltakene:

1. Planting av skog på nye arealer – eller «Påskoging på gjengroingsarealer» som vi også bruker som begrep. Siden 1990 har vi i Norge hatt en årlig avskoging på 58.000 da (NIBIO). Dette har skjedd som omregulering av skogarealet, hovedsakelig til utbyggingsformål, men også til beite mv. I sin rapport høsten 2019 peker FNs Klimapanel på påskoging som et av de viktigste tiltakene for å møte klimautfordringene. I sum må et areal på størrelse med Australia tilplantes på verdensbasis for å stoppe temperaturendringene. Dersom vi regner at Norge står for 1% av klimagassutslippene, betyr dette at Norge må plante 1% av det foreslåtte arealet for å ta sin del av ansvaret. Det vil tilsvare 7,5 mill dekar (da). Kina har vedtatt å påskoge et areal like stort som Irland (66 millioner da), mens Irland har vedtatt å påskoge 80.000 da hvert år i 20 år framover. I Norge har vi utredet påskoging siden 2013, uten å fatte vedtak om tiltaket, og dermed driver vi fortsatt med kraftig avskoging. I Norge har vi registrert 10 millioner da gjengroingsareal, se Miljødirektoratets rapport om Klimaskogprosjektet «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» (2019). Minst halvparten av dette bør kunne påskoges, uten at dette får uakseptabel virkning for naturmangfoldet. I Miljødirektoratets rapport i 2013 er det beregna et CO2-opptak på 1,8 mill tonn/år i 2050, dersom vi planter til 1 mill da (10%) av gjengroingsarealet. CO2-fangsten blir altså 9 mill tonn/år dersom vi øker arealet til 5 mill da. Den største andelen gjengroingsarealer ligger i kystfylkene, og derfor er dette en spesielt viktig sak for oss. Klimakur 2030 må understreke at avskogingen må stoppes, og at en ambisjonsrik påskoging på gjengroingsarealer er et prioritert og nødvendig tiltak, til kostnad på under 100 kr/tonn CO2.

1. Høyest mulig skogproduksjon på de eksisterende arealene. Klimakur 2030 beskriver en rekke tiltak for å øke skogproduksjonen, og dermed CO2-fangsten på de eksisterende skogarealene. Tiltakene består i: Skogplanteforedling, riktig treslagsvalg, markberedning, plantetetthet, ungskopleie, tynning, nitrogengjødsling av skog, optimalt hogsttidspunkt og råtebekjempelse. Netto opptak i norsk skog fram til 2030 vil ligge på drøyt 20 mill tonn CO2 pr år, men dette kan økes med økte investeringer. Klimakur 2030 må være tydeligere på at det må stilles midler til rådighet til å optimalisere skogproduksjonen og CO2-opptaket på norske skogarealer, og at dette vil koste under 100 kr/tonn CO2.

1. Bruk av varige treprodukter – substitusjon. Det foregår et hektisk utviklingsarbeid i treindustrien for å standardisere prefabrikkerte urbane trebygg. Dette betyr at potensialet er stort for å lagre CO2 i varige trekonstruksjoner basert på moderne treteknologi. I tillegg får vi en substitusjonseffekt som er like stor som lagringseffekten, ved at tre erstatter byggematerialer som stål og betong. Sementproduksjon har f.eks. høye utslipp, og står for tre ganger så stort CO2-utslipp som flytrafikken på verdensbasis. Trebruk kan redusere disse utslippene. Det må komme tydeligere fram i Klimakur 2030 at bruk av varige treprodukter både lagrer CO2 og reduserer utslipp av CO2, og at det er et ansvar i offentlig innkjøp å bestille moderne treløsninger i stedet for klimafiendtlige materialer, for å utvikle et marked for disse løsningene. Løsningene vil ikke koste mer enn de tradisjonelle løsningene i stål og betong.

Med hilsen fra Styringsgruppa for det fylkeskommunale oppfølgingsprogrammet i Kystskogbruket

Kjell-Sverre Myrvoll, Linda Helen Haukland, Kjersti Andersen Erlend Herstad, Sigmund Slettebø, Gunn Brekka og Stig Klomsten (leder)