HØRING NORSK FSC SKOGSTANDARD

Denne nyheten ble publisert av: Rasmus Andreas Stokkeland Publisert dato: 01.05.2019

Norsk FSC Skogstandard, første utkast — høring. Konkret tilbakemelding vedr utkastet til FSCstandarder, kommentarer, refleksjoner og synspunkter fra Skognæringa Kyst SA.

Utkastet til nasjonal FSC-standard gir en skogstandard for produksjonsbegrensning. Vår tids største miljøtrussel, klimatrusselen, er ikke tema. Skog som klimatiltak mangler. Å fjerne ett tonn C02 fra atmosfæren vha økt skogproduksjon er nøyaktig like viktig som å redusere ett tonn utslipp av C02 til atmosfæren. Det er skuffende at en miljøstandard for skogbruk ikke vil tillate bruk av de mest effektive produksjonstreslagene i klimakampen, slik som sitkagran og lutzgran i kystfylkene.

Klimaendringene vil være den største trusselen mot artsmangfoldet i framtida, og FNs Klimapanel har slått fast at det ikke er nok å redusere utslipp — vi må også øke opptaket av C02 fra atmosfæren. Økt skogproduksjon er i dag eneste kjente metode for å øke opptaket i stor skala. Vi tror at kommende generasjoner vil reagere hoderystende på at miljøorganisasjonene og FSC ikke bidro til økte opptak, i en tid da det enda var mulig å bremse utviklinga.

Vi har i vedlagte notat gitt noen refleksjoner og kommentarer. Etter en grundig gjennomgang av det foreliggende utkast må vi bare melde tilbake at vi ikke kan tilslutte oss forslaget, slik det foreligger. Skognæringa Kyst SA mener standardene, slik de nå foreligger, i praksis vil underminere kystskogbruket og avskjære utviklingen av et bærekraftig skogbruk i våre kyst- og fjordstrøk. At man i praksis legger opp til å skulle forby bruk av utenlandske produksjonstreslag og gjennom standarden vanskeliggjøre bruk av vanlig norsk gran fremstår helt uforståelig i en situasjon der det grønne skiftet må fylles med innhold og hovedutfordringen er at kulturskogarealet desimeres. Vi er også kjent med at utenlandske produksjonstreslag tillates brukt innenfor FSC-sertifiserte eiendommer i andre land, ref. f.eks. «eksotiske treslag» i Danmark. Av en eller annen grunn har vi fått forslag om et særnorsk regime på dette området.

At man i utkastet og de foreliggende standarder har utelatt en rekke flerbrukselementer knyttet til det faktiske skogbruk som utøves i dag, og ikke minst har neglisjert skogens klimamessige og verdiskapende betydning, må bare bety at standardene forkastes i sin nåværende form. Skognæringa Kyst SA vil også anbefale skogeierorganisasjonene langs kysten, våre fylkesvise medlemsorganisasjoner, virksomheter og enkelteiere til ä si klart nei til det foreliggende utkastet.

Dersom Skognæringa Kyst SA skal ta del i arbeidet videre betinger det at man fremover forankrer arbeidet gjennom kunnskapsinnhenting, ser nærmere på komitesammensetning og at man vektlegger å balansere skogens ulike interesser på en langt bedre måte enn det som her er foreslått.

Noen andre påpekninger, på overordna nivå:

•  Begrensning i bruk og fjerning av norsk gran i kyststrøk vil påvirke den naturlige utviklingen av skoglandskapet. Formuleringene bør derfor tas ut av standarden.
•  Begrensning av markberedningsaktiviteten vil være et hinder for å oppfylle foryngelseskravet.
• Gjødsling er et svært aktuelt klimatiltak som øker skogproduksjonen og C02-bindingen. Dette bør derfor ikke begrenses.
• Store krav til vurdering, dokumentasjon og konsultasjon gjør standarden lite aktuell for mindre skogeiendommer.
• Det er uklart om annen bruk av arealene virker inn på FSC-sertifisering av eiendommen. Kan konflikt om omreguleringssaker gjøre at det ikke kan leveres FSC-sertifisert virke fra eiendommen?
• Uklart hva som er skogeiers ansvar og hva som er sertifikatholders ansvar.
• Reindriftsnæringen gis i praksis en vetorett ift all planlegging på større skogeiendommer, noe som gjør FSC-sertifisering uaktuell for større skogeiendommer i reinbeiteområder.