Resultatkartleggingen 2020: Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst

Publisert 21.09.2021

skog-heim
For å kartlegge at miljøhensyn er ivaretatt i forbindelse med hogst og skogkulturtiltak har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkartlegging blant et tilfeldig utvalg skogeiere. Målet for kartleggingen er å undersøke om bærekraftforskriften er fulgt. 

Landbruksdirektoratet har kommet med rapport for resultatkontrollen av plantefelt i 2020, som gjøres på hogstfelt fra 2017. De skriver dette om materialet som presenteres:

For å kartlegge at miljøhensyn er ivaretatt i forbindelse med hogst og skogkulturtiltak, har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkartlegging blant et tilfeldig utvalg skogeiere. Målet for kartleggingen er å undersøke om bærekraftforskriften er fulgt. Bærekraftforskriften stiller blant annet krav til å ta miljøhensyn under hogsten og sikre foryngelse etter hogst.

Hvert år oppsøker skogbruksansvarlige i kommunene tre år gamle hogstfelt. Hver hogst som oppsøkes kalles et felt, og disse trekkes tilfeldig fra Landbruksdirektoratet sine databaser. Årlig trekkes det ut rundt 1300 felt. Noen av feltene utgår på grunn av ulike årsaker, og i 2020 ble totalt 1062 felt kartlagt. For de felt som skal kartlegges, skal det registreres en rekke parametere med hensyn til skogfaglige og miljømessige vurderinger av hogst- og foryngelsestiltak. Resultatene fra feltene oppskaleres til å representere alt skogareal som ble hogd i det aktuelle året (2017).

Årsaker til at felt utgår

Kontrolløren oppgir årsaken til at et felt ikke blir registrert, fordelt på disse kategoriene: feltet er dyrket opp, skal bli beite, men ikke tatt i bruk, er tatt i bruk til beite, er omregulert, hogstkvantumet kommer fra tynnet felt eller en veilinje, og er derfor ikke en foryngelseshogst. Vi har beregnet et forholdstall for hvor mange av hogstfeltene som ikke blir skog, men omdisponeres til de nevnte formålene. Dette er gjort ved å dele antall felt i kategorien på totalt areal alle feltene representerer. Beregningen er gjort for å kunne sammenlikne fylkene. Man må ta i betraktning at det er et lavt antall felt i noen fylker, så usikkerheten er derfor relativt stor.

Resultatet viser at fylkene i kystskogområdet ikke uventet topper statistikken over omdisponering til beite og oppdyrking. Her er «beite» brukt om areal som er satt i den kategorien, sjøl om dette nok ikke er i hht definisjonen i jordlova.

Kartlagte og utgåtte felt, med arealet dette representerer og antall felt for registreringsåret 2020. Fordeling av utgåtte felt i antall og beregning av «forholdstall» (antall felt i kategorien delt på totalt areal) for noen kategorier. Fylkene er sortert etter størrelsen på forholdstall for oppdyrking og beitekategoriene. Gul farge angir fylker i kystskogbruksområdet. Kilde Landbruksdirektoratet, beregning av Skognæringa kyst.

Hva slags skog er avvirket?

Det aller meste av skogen som hogges er «ordinær skog» (93 %). Litt av det avvirkede arealet er vernskog (3,6 %), men det er lite av dette i kystskogområdet, sjøl om det er litt i de tre nordligste fylkene. Skogreisingsmark utgjør også kun en liten andel (1,75 %). Disse arealene finner man stort sett i kystskogområdene, utenom Trøndelag. Skog av særlig miljøverdi utgjør en liten andel (1,49 %), og er nesten ikke registrert i kystskogen.

Oppfylles foryngelsesplikten?

Kommunenes skogfunksjonærer, som utfører registreringene, kommer til at foryngelsesplikten kun oppfylles på 78 % av hogstarealet. Direktoratet skriver: «Fra 2019 til 2020 ser vi en nedgang på 1,2 prosent.» og videre: «Tendensen er at foryngelsesplikten i mindre grad vurderes å være oppfylt på Vestlandet fra Rogaland til og med Møre og Romsdal.» I Rogaland er foryngelsesplikten kun oppfylt på ca 25 % av arealet!

Prosentvis arealfordeling om foryngelsesplikten er oppfylt tre år etter hogst for registreringsåret 2020. Kilde Landbruksdirektoratet.

 

Kartleggingen gjennomføres av kommunene og rapporten er utarbeidet av landbruksdirektoratet.

Hele rapporten kan leses her:

Rapport fra resultatkartleggingen 2020