Hjorten et opp skogen

Publisert 20.05.2022

Hjem » Nyheter » Hjorten et opp skogen

Hjorteskader både i skog og eng er blitt ei stor utfordring mange stader i Norge og særleg i fleire av kystskogfylka. Det er gledeleg at NIBIO har sett søkjelys på dette. Ein fersk rapport (innfelt) forklarer og dokumenterar tema grundig og føreslår tiltak for å redusere dei store skadene.

Hjortestammen har dobla seg sidan år 2000 og veksten er aukande. Ein fersk rapport frå NIBIO viser til estimerte verditap på inntil 46% i foryngingsfelt av gran på Vestlandet og i Trøndelag. Saman med skader på eng utgjer dette store tap for grunneigarar og tiltak må setjast i verk.
Tekst og foto: Helge Kårstad

NIBIO ved Samson Øpstad, Gro Hylen og Erling Meisingset har nyleg utarbeid ein særs grundig rapport: Beiteskalder av hjort i foryngingsfelt og ung produksjosskog av gran og furu”
Feltregistreringar er gjort i 26 utvalde kommunar frå Suldal (Rogaland) i sør til Agdenes (Trøndelag) i nord. Det er gjort registreingar i heile 666 bestand, høvesvis 109 bestnad i furu og 557 bestand i gran.
Det er vidare gjort registreringar på tilsaman 22798 tre.

Hjortestammen har dobla seg etter år 2000. Veksten etter 1915 har sannsynleg vore større enn gjennomsnittet i perioden skriv Øpstad, Hylen og Meisingset i ein nyleg godt dokumentert NIBIO-rapport om hjorteskader.

Skremmande resultat etter skotbeite
I foryngingsfelt (hkl. 2) var det ein eller fleire skader i 87 % av furubestanda og 82% av granbestanda. Skadene er beiting på nye skot. I yngre produksjonsskog (hkl.3 og 4) er skadeomfanget noko lågare. Skadene er her borkgnag og dei opptrer mest om vinteren. Verst var resultata i Hordaland med skader i 26% av granbestanda.
Til slutt er dei økonomiske konsekvensane av skadene grundig vurdert. Det er estimert eit verditap etter skotbeite på inntil 46% i foryngingsfelt av gran på Vestlandet og i Sør-Trøndelag. For yngre produksjonsskog av gran (hkl. 3 og 4) er verditapet etter borkgnag lågare eller inntil 18% og størst på gode bonitetar.
Rapporten diskuterar og vurderar også resultata sett i høve til alder på skogen, høgd over havet, himmelretning, avstand til veg, avstand til dyrka areal, storleik på hjortebestanden, hogsttidspunkt m.m.
Det er også omtala utanlandske granskingar innafor tema.

Tiltak er også vurdert
Mogelege tiltak for å redusere skadene på skog er også teke med i rapporten. Det er m.a. konkludert med at det samla jaktuttaket må aukast. Særleg må uttaket av kalv og hodyr (kviger, unge- og små koller) aukast. Til slutt er det påpeika at det må vere god samahandling mellom grunneigarstyrt og offentleg forvaltning.
Her kan du lese meir: NIBIO_RAPPORT_2022_8_39

Borkgnag er eit vanleg syn mange stader i granskog (hkl. 3 og 4) på Vestlandet og sør i Trøndelag. Borkgnag skjer mest om vinteren og opptrer aukande jo nærare skogen er dyrka mark. Verditapet kan vere stort.

Flere Nyheter

Skogsektoren løser 60% av klimautslippene i Norge

En ny rapport fra FutureVistas avdekker omfattende klimaeffekt fra skogsektoren i Norge og Sverige. Rapporten viser hvor viktig det er å regne inn effekten av...

Politikarane må ikkje gløyme skognæringa

Årets skogseminar, Vossamøte, blir arrangert måndag den 26. august på Gjernesmoen i Voss.

Det ingen skulle tru

Jon Kvalvik er landets vestlegaste faste innbyggjar. Han bur på Nautøyna, langt vest i havet i Solund kommune i Vestland. Der vinden bles jamt og…

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.