Skognæringa Kysts innspill til statsbudsjettet 2024

Før jul sendte Skognæringa Kysts daglige leder Ole Hartvig Bakke, på vegne av styret i Skognæringa Kyst, innspill til statsbudsjett 2024 over til Landbruks- og matdepartementets (LMD). Innspillet handlet om utbedring av flaskehalser på kommunevegene. Der ba styret om at det bevilges 20 millioner kroner som spleisemidler til fjerning av prioriterte flaskehalser på kommuneveier, som er viktig for jord- og skogbruk over LMDs budsjett i 2024.

Skognæringa Kyst anbefaler at det i tillegg til skogsveier og tømmerkaier innenfor kapittel 1149/71 i LMD sitt statsbudsjett, åpnes for at det ytes tilskudd til fjerning av flaskehalser for tømmertransporten på kommunale veier. “Dette er veier som åpner for store tømmermengder, og der en utbedring gir store samfunnsgevinster. For 2024 vil vi foreslå å øremerke 20 millioner kroner. Etter hvert som utbyggingen av tømmerkaier blir ferdig, bør tilskuddet til flaskehalser på kommunale veier økes”, sier Ole Hartvig Bakke i sitt brev til LMD.

Situasjonen i dag

Bare 14% av kommuneveinettet i Norge er tillatt for standard tømmervogntog (24m/60tonn). 

I følge Veglista er situasjonen verst i kystskogfylkene, og på Vestlandet er det ofte ikke lovlig å kjøre enkel lastebil med lass. Det venter store bøter dersom transportører bryter gjeldene veistandard ifølge Veglista. Dette fører til mye kipping, økte kostnader, økte utslipp, og i mange tilfeller nektes det å kjøre på kommuneveien. 

Samfunnsøkonomisk analyse og prioriteringer

Transportøkonomisk Institutt (TØI) utfører på oppdrag fra Skognæringa Kyst i Kystskogbruket en samfunnsøkonomisk nytteanalyse ved å fjerne flaskehalser på kommuneveiene. Fylkene Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal er ferdig, de resterende kystskogfylker vil bli analysert i løpet av 2024. Det foreligger kommunevise prioriteringer som direkte kan nyttes ved utbedring av flaskehalser. 
Resultatene gjelder tømmertransport, men de prioriterte kommuneveiene samsvarer som oftest med viktige veier for slaktebiler, melkebiler og kraftforbiler.  Mer om prosjektet kan leses her. 

Transportøkonomisk Institutt sin rapport «Samfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsar i tømmertransport på kommunale vegar» var tema under ei samling i Sand, Suldal kommune i Rogaland førre veke. – «Dette må løysast raskt», var den einstemmige konklusjonen frå ei godt representert jord- og skognæring i fylket.

Modellen

De siste årene er det under LMD sitt budsjett (kapittel 1149, post 71) bevilget penger til tømmerkaier og skogsveier (Verdiskapingstiltak i skogbruket). Under dette kapitlet går det m.a. fram; «Ein formålstenleg infrastruktur, med betre samanhangande standard frå skog til industri og vidare til marknadane, er eit satsingsområde for regjeringa. Som det går fram av Meld.St.6 (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring, er ein god infrastruktur avgjerande for konkurransekrafta til skogsektoren og for sektoren sitt positive bidrag til verdiskaping for distrikta og landet. Løyvinga skal bidra til modernisering og vidareutviklinga av infrastruktur for transport og til andre verdiskapingstiltak i skogbruket».  
 
En støtte til fjerning av flaskehalser på kommuneveier som er viktige for tømmertransport, samsvarer på mange vis med støtten som er gitt til kommunale og private tømmerkaier de siste årene. Disse kommuneveiene er også en del av transporten fra skog til tømmerkai/ skogsindustri. 

Når det gjelder søknadsprosesser, vil det være naturlig også å kopiere de gode erfaringene med utbygging av tømmerkaier og legge søknadsbehandlingen til Landbruksdirektoratet. Størrelsen på tilskuddet bør være inntil 50% av totalkostnaden. For å komme i betraktning må kommunen framlegge en prioritert liste over aktuelle opprustinger av kommuneveier og dokumentere gevinster, dvs. investeringskostnad sett i forhold til kubikkmasse og tilsvarende samfunnsnytte (jfr. TØI rapport) på den enkelte vei. Kommunen må også dokumentere at veien etter fjerning av flaskehalsen vil bli skrevet opp i henhold til Veglista. Til slutt bør kommunen forplikte seg til administrativt å skrive opp alle andre kommuneveier som er viktig for jord- og skognæringa, og som ikke trenger investeringer.

Støtteerklæringer

Vi har allerede registrert mange støtte erklæringer til innspillet. Eks. Vestland Bondelag støtter innspillet fra Skognæringa Kyst. “Framlegget Kystskogbruket fremmar om å organisere eit «spleiselag» mellom kommunen som vegeigar og statlege midlar ser vi på som ei god løysing. Ordninga med tilskot til utbetring av flaskehalsar på kommunevegane kan med fordel løysast gjennom same ordninga som er etablert for tilskot til utbygging av tømmerkaiar.” sier Anders Felde (leder) og Geir Totland (rådgiver) i Vestland Bondelag, som har signert en støtteerklæring. De har videre oppfordret TINE, NORTURA og Felleskjøpet til også å gi støtte til dette kravet.

Deltakere foran bilen til Felleskjøpet som blir kjørt av brødrene Endre og Svein Magne Krakk, under arrangementet «Samfunnsøkonomisk nytte av å fjerne flaskehalsar i tømmertransport på kommunale vegar» i Sand, Suldal kommune i Rogaland høsten 2021