Skognæringa Kyst med innspill til risikovurderingene for norsk Fremmedartsliste

I august 2023 lanserer Artsdatabanken en ny utgave av Fremmedartslista. I lista sammenstilles kunnskap om ca. 2500 fremmede arter av planter, pattedyr, fugl, fisk m.m. Artsdatabanken har siden høsten 2021 jobbet med å gjøre nye oppdaterte risikovurderinger for fremmede arter. Resultatet av arbeidet skal legges frem i august 2023. Den forrige Fremmedartslista kom i 2018. Skognæringa Kyst er blitt invitert til å kommentere kriteriesettet versjon 4.4, og da særlig de endringene som er foretatt siden siste runde.

Tekst: Rune Hedegart og Ole Hartvig Bakke

Mangelfull kriteriesett

Vår korte tilbakemelding begrenser seg til FAB og hvordan utenlandske treslag vil komme til å bli vurdert.  Vi noterer at definisjonen på fremmed art har fått ny ordlyd (s. 7). Videre at arter som tidligere ble omtalt som «produksjonsarter», nå kalles bruksarter og har fått en annen definisjon (s. 9). Definisjonen på produksjonsareal har også blitt justert (s. 9). Vi er usikre på om dette vil bidra til å klargjøre eller forvirre. Vi oppfatter at man nå også søker å inkludere i risikovurderingene alle tradisjonelle produksjonsarter/bruksarter. Men samtidig har man ikke endret vesentlig på kriteriene for å speile at disse skal med. Ulike forvaltningsmessige disposisjoner vil kunne befordre eller begrense fremmedarters utvikling. Klimaendringene vil kunne bidra til endringer i migrasjonen og bruksmønster.

Skognæringa Kyst mener fortsatt at metoden knyttet til kriteriesettet i FAB er mangelfull og langt fra tilfredsstillende for å kunne vurdere virkningen av bl.a. utenlandske treslag i bruksskogen. Vi kan heller ikke se at man siden siste runde i 2018 har fått godtgjort at de mindre endringer som er gjort vil kunne bidra til at vurderingene nå blir bedre eller mer dekkende.  Vi er fortsatt kritiske til at mer eller mindre tilfeldige registreringer i Artskart av produksjonsarter i og på bruksarealer kan benyttes som basis for å vurdere f.eks. ekspansjon.

Fagkompetanse

Skognæringa Kyst SA er fornøyd med at det i tidens løp har skjedd forbedringer i krav om spesifikk dokumentasjon og krav om transparens. Uavhengig av faggruppen og hvem som sitter i panelet for artsvurderinger bør det også fremgå hvordan hver enkelt evaluator har gjort sine vurderinger.  

Helt siden 2007 har kystskogbruket tatt opp med ADB spørsmål om fagkompetanse og kravspesifikasjonen, hva slags kompetanse og krav som bør stilles til paneldeltagere i de ulike faggruppene, særlig oppnevnt av institutter, universiteter og høgskoler, men også frittstående konsulenter. Det er tidligere pekt på farene i at paneler sammensatt av personer fra samme bakgrunn, fagretning og som ukritisk tilslutter seg og aksepterer kriteriene i det kriteriesettet som er fremlagt, vil kunne levere uavhengige, gode og dekkende bidrag. Faren med repetative øvelser er at det ikke stilles kritiske spørsmål ved hvorvidt systemet virker!

Skogbrukets bruks- og produksjonsarealer

Ut fra kommentarene som ble gitt til flere av treslagene av utenlandsk opprinnelse ved siste vurderingsrunde, ble det tydeliggjort for Skognæringa Kyst at en enhetlig forståelse av hva som er skogbrukets bruks- og produksjonsarealer og hva som er annet areal neppe er god nok. I FAB opereres det med henvisninger til NiN og kartlegging etter dette systemet. Så langt vi er kjent med er det fortsatt en begrenset del av Norges fastlandsareal som har blitt kartlagt etter dette systemet, da blir det langt fra tilfredsstillende f.eks. å henføre effekter til andeler av noe man ikke kjenner arealdekningen til. Arten sitt kjente forekomstareal er ofte dokumentert ved at evaluator laster opp egne lister over forekomstene. Hvem kvalitetssikrer og hvordan? Data over forekomstarealet blir lasta direkte fra Artskart. Vi mener denne arbeidsformen knytta til utenlandske treslag og bruks-arter ikke er spesielt godt egna.

ADB har valgt å definere produksjonsarealet til en gitt bruksart som det avgrensa arealet som er avsatt til produksjon av denne arten. Et spørsmål blir da hvem som definerer hva?  Siden det alltid er snakk om produksjonsarealet til en konkret art, er produksjonsareal (og dermed norsk natur) på et artsspesifikt areal, settes ikke grensene for bruksarealet entydig. Produksjonsarealets avgrensning, ikke minst i skog, vil sjelden være skarp. Om et funn er kjent å være innenfor en randsone like bred som artens individer er høye, anses det etter FAB som del av produksjonsarealet. For mange utenlandske treslag som forventes å bli 35 til 60 m høye, hva er så bruks- og produksjonsareal og hva er ikke? Dette er et av flere spørsmål bør gjennomgås mer grundig.

Subjektiv skjønnsutøvelse

Skognæringa kyst SA konstaterer at økologisk effekt i FAB versjon 4.4. fortsatt kun blir relatert til ingen påviselige eller negative effekter. For trærne er det et paradoks at det etter hvert foreligger mye litteratur om bl.a. arters fasilitering som ikke er tatt opp i retningslinjene eller gjenspeiles i FAB. Vi deler derfor ikke synspunktene som fremsettes i kapittel 2.8.

Evaluator skal også vurdere estimert og antatt førekomstareal, kjente førekomstareal, samt udokumenterte noverande førekomstar der arten truleg finst. På same måte er potensielt førekomstareal om 50 år basert på udokumenterte førekomstar. Det ligg altså ikkje føre krav om dokumentasjon for antatt totalførekomst eller potensielt førekomstareal av ein art, berre for kjent førekomstareal. Vi mener metoden åpner for stor grad av subjektiv skjønnsutøvelse, og vi ser ikke bort fra at dette vil kunne påvirke utfallet i risikovurderingene.

I forhold til faktoren generasjonstid, gjennomsnittsalderen av reproduserende individer (oppgitt i år) oppgis det at eventuell frøbank også skal regnes inn. Vi finner kriteriene som svært vage og at det overlates til skjønnet hos evaluator å gjøre vurderingene. Fortsatt fremstår inngangen i dette spørsmålet for produksjonsarter i skog av ulike kategorier som er underlagt en gitt forvaltning, f.eks. hogst, ungskogpleie og tynning, som ikke tilstrekkelig godtgjort i vurderingene.

Mørketallsvurderingene fremstår fortsatt som et forsøk på å kamuflere mangelfulle og dårlige data og er – i den kontekst FAB’en benyttes, ikke tilfredsstillende. Skognæringa Kyst SA etterlyser mer inngående analyser av disse.  

siden siste runde i 2018 har fått godtgjort at de mindre endringer som er gjort vil kunne bidra til at vurderingene nå blir bedre eller mer dekkende.  Vi er fortsatt kritiske til at mer eller mindre tilfeldige registreringer i Artskart av produksjonsarter i og på bruksarealer kan benyttes som basis for å vurdere f.eks. ekspansjon.

Foreløpig vurderinger for Fremmedartslista 2023 kan du se her.