Vel gjennomført Kystskogkonferanse!

23. Og 24. mai gikk årets kystskogkonferanse av staben. Denne gangen på Stokmarknes, i Hadsel kommune, som i den forbindelse hadde åpning av Stokmarknes Miljøhavn. Børøya tømmerkai er en del av denne miljøhavna, og markeringa samlet over hundre personer denne flotte dagen i mai.

Tekst: Camilla Aurora Bersvendsen. Foto: Bjørn Eide

Linda Helén Haukland, Fylkesråd for plan og næring Nordland fylkeskommune (KrF), fikk den store ære med å åpne årets kystskogkonferanse. I sin åpningstale fortalte hun om en økt skogsatsing gjennom et regionalt skog og klimaprogram. Linda Helén dro frem skogens fortreffelighet som strategisk tiltak for å nå klimamålene og delte med salen sin visjon; «Jeg ønsker at mer av vår skog videreforedles lokalt og kommer lokalsamfunnene til gode!» Det gleder oss å høre sentrale politikere deler vår visjon. Linda Helén var også delaktig i prosessen ved den nye Kystskogmeldinga.

Forventningene til Nordland ble ikke mindre da landbruks- og reindriftsdirektør hos Statsforvalteren i Nordland, Katrine Erikstad, innledet med et ønske om regionale verdikjeder på tømmer. I denne sammenheng dro hun frem Arbor, som i dag representerer det eneste eksemplet i Nordland, og som også er en bedrift som satser på sirkulære prosesser gjennom ombruk av råstoff inn i sponplatene sine. Dette er bedriftene som går foran og må heies frem! Katrine nevnte også behovet for et langsiktig skogbruk og gjennom dette rekrutering av skogfaglig kompetanse inn i kommunene.  

Videre hørte vi Ole Hartvig Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst, som presenterte utfordringene skognæringa i kystfylkene har med infrastruktur. Selv om mye er gjort gjennom tømmerkaiprogrammet, som har utløst investeringer for ca 800 mill NOK langs kystfylkene, er den store utfordringen hvordan å få tømmeret mer effektivt frem til kaiene. I dag er transport den største konkurranse-utfordringen for kystskogbruket. Løsningen Skognæringa Kyst omforent har presentert som en mulighet, er å åpne for tilskudd for å fjerne flaskehalser for tømmertransport på kommunale veier innenfor samme ordning som statstilskudd til tømmerkaier. TØI gjennomfører en analyse for å prioritere de viktigste kommunale veier som trenger oppskriving og/ eller opprusting.

Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, snakket om utfordringene med karbonregnskap og hvordan treressursens klimafordeler ikke kalkuleres inn i klimagassregnskap. Her tok hun frem hvordan det, på tross av den globale krisen vi står i, enda ikke settes klimagassregnskap som et krav til bygg i TEK revideringen. Videre hvordan vi må få et større fokus på å utvikle lønnsomhet fra HELE stokken. Dette sammenfaller med Kystskogbrukets mål om å sette restråstoff og bistrømmer inn i høykvalitets videreforedling. Heidi tegner siden et dystert bilde av industrien pr i dag. Byggenæringen er som kjent svært konjektur utsatt og man ser en nedgang på 38% siden april 2019. Dette er dramatiske tall. Videre minner Heidi om viktigheten av å bruke forskriftene som foreligger i kommuneplanene, samt muligheten og myndigheten til å følge opp eller endre disse til det bedre for skogen og dens rolle i den foreliggende grønne samfunnsomstillingen vi nå møter.  

Anita Skog fra NHOs leverandørutviklings program for innovative anskaffelser, satte jernet på sirkulære prosesser som må implementeres på alle nivå i samfunnet. Hun oppfordrer til bevisstheten rundt samarbeid – Bærekraftsmål nr. 17- som en forutsetning for å nå våre klimamål. «Dette handler om hvordan vi designer våre samfunn» sier hun, og viser til hvordan ressurser ikke holdes i loop og hvordan Norge i dag er stusslige 2,4% sirkulær jamfør GAP analyse. «Er det nok at vi blir klimanøytrale i 2030, og sirkulær i 2050?!» spør hun retorisk. Forsamlingen nikket enige i at dette er alt for labre mål, dersom vi skal evne å holde oppvarmingen under nivå med fatale konsekvenser. Anita applauderer satsingen på miljøhavna i Stokmarknes og viser til de sirkulære prosessene som er igangsatt ved industrihavna i Rotterdam. Vi kan med andre ord ha en meget spennende framtid i møte i Nordland, dersom visjonene for havna ser livets lys -og det har vi tro på!  

Vi skal ikke bare være smarte i vår omstilling, vi skal også være klok. – Anita Skog

Videre fikk vi høre om prosjektet Grønn Korridor og hvordan man allerede fra 2025 kan se for seg en klimanøytral passasje mellom Hadsel og Narvik. Kine Solbakken, prosjektleder i Egga Utvikling og Ingelin Noresjø, programleder GLP i Næringspolitisk avdeling i NHO, kunne fortelle at dette er praktisk mulig i dag. Men det foreligger ikke nok fleksibilitet til å sette dette til verks gjennom transporten akkurat nå.   

Etter denne pangstarten bar det ned til selve havna for en fantastisk åpnings-seremoni. Her ble sentrale personer fra skognæringa i Nordland hedret for arbeidet de gjennom mange år har stått standhaftig ved. Les egen sak om åpninga av tømmerkaia på miljøhavna her. Finansminister Trygve Vedum (SP), reflekterte over hvordan skogplantinga i sin tid ble gjennomført med en tanke på å skape noe for de fremtidige generasjoner. Selvsagt kan vi i dag se på dette i et nytt lys, da vi har gjennomgått svært store samfunnsendringer siden den tid, men alt i alt var dette et tiltak som ble gjennomført for å skape noe for oss, der vi er i dag. Les mer om og se bilder av åpninga av tømmerkaia her.

Etter ei flott åpning av miljøhavna, bar det til Hurtigrutemuseet. Der fikk vi fikk høre bakgrunnen for Hurtigruten og hvordan denne kom frem gjennom behovet for et forskyningsnettverk, via sjøtraffikken mellom Vestlandet og Nord-Norge. Her var det også duket for en paneldebatt som diskuterte de nye mulighetene en miljøhavn kan gi. Marius Fagerli fra Innovasjon Norge dro frem muligheten til synergier ved havna og hvordan denne kan bli et knutepunkt blant flere havner i Nord. Han dro også frem viktigheten av bærekraftsmål nr. 17 og hvordan man i fremtiden må skape samarbeid på tvers av kultur og «Silo-tenking» og gå over til et økosystem som samarbeids-struktur. Herunder hvordan man i større grad går fra rene verdikjeder til et verdi-nettverk, hvor leverandør -kjøper strukturen i større grad viskes ut til fordel for et mer avhengig samarbeid, hvor man gjennom å finne felles løsninger kan utvikle høyere effektivitet, produktivitet, lønnsomhet og ikke minst redusere klimagassutslippene. Et slikt gjensidig arbeid har vi i Kystskogbruket jobbet for og sett fruktene av, gjennom vår satsing på FoUI og «Verdien av Tre» prosjektet.

Dag én av konferansen ble avsluttet med middag. I anledning Skognæringa Kyst sitt 10-års jubileum ble det under middagen tatt frem personer som har vært avgjørende for Skognæringa Kyst og Kystskogbrukets eksistens. Disse fortalte om den spede start og hvordan det ble jobbet for å få midler til å jobbe med utfordringene i skognæringa langs kysten over statsbudsjettet.  

Dag to startet med at konferansier Gard Lehne Borch Michalsen snakket om at skognæringen er for lite kjent utenfor næringen – og at det helt generelle rådet er å jobbe med merkevarebygging, synlighet og historiefortelling. Skal skognæringen få bedre rekruttering, så må næringen klare å fortelle hva som er de gode grunnene til å holde på med dette. Det holder ikke at alle i salen vet det hvis ingen andre gjør det.   

Skog- og trenæringa jobber med ekte bærekraftelement, og ikke bare bærekraft som reklame. – Gard Lehne Borch Michalsen

Fagprogrammet startet med en temabolk som omhandlet «kampen om råstoffet og hvordan skaffe dette i framtida». Rune Hedegart, prosjektleder for prosjektet Framtidsskogen startet med å vise til de ulike funn fra undersøkelsen “hvorfor plantes det ikke etter hogst i kystfylkene?”.  

Jon Rune Vetleseter, project manager biocarbon fortalte om Elkem`s behov for biokull som reduksjonsmiddel i metallurgisk prosess. Videre fikk vi høre om Norske Skogs satsing på sirkulære prosesser i sin produksjon. “Det hjelper ikke at vi investerer og satser, om det ikke satses på resten av verdikjeden i Norge» fortalte Sigbjørn Dalen, supplysjef hos Norske Skog. Sigbjørn forteller at papir kan resirkuleres mellom 7 og 20 ganger, avhengig av utgangspunkt. Gjennom vårt arbeid i Kystskogbruket vet vi at fibersatsingen er en av de store mulighetene som ligger i skiftet fra fossilt til fornybar, noe som også ble dratt fram av Sigbjørn. 

Etter innleggene ble det invitert til en sofaprat, hvor kampen om råstoffet og behovet for massevirke i framtida ble diskutert, med stort engasjement fra salen. Det ble pekt på at vi i dag avskoger (!) 60.000 dekar til fordel for beite, infrastruktur og utbygging, hvor ressursgrunnlaget ikke blir reetablert på andre passende områder. Samtidig ble det diskutert muligheten for at økt press på ressursene kan gi et håp om økt inntjening. «Men hvilken pris er det villighet til å betale for?». 

Neste fagbolk tok for seg temaet “Verdikjeder – fra skog til produkt”. Vladimir Matic, nyansatt skogforvalter i Lofoten og Vesterålen, fortalte om historien til skogreisinga i Lofoten/Vesterålen. Her fortalte han om treslagsskiftet til mer produktive treslag, samt viste til viktigheten av planteskolen på Råvoll. Sistnevnte var viktig for sysselsettinga og hadde de første kvinnelige arbeidsplassene i området. Matic viste til planteskogen og produksjonsevnen til Sitkagrana. Ikke bare som råstoff, men også som karbonfanger ved at den tar opp 50% mer karbon enn den norske grana. Matic beskrev også et bilde hvor flaskehalsene på veg er kritisk. «Uten veimidler er det umulig å forvente økt hogst Dersom ikke kommunene investerer mer, kan vi stenge døra for skogbruket i vår region» beskriver han dystert. Han nevner også planting av klimaskog på egnede steder som en karbonfangst for fylket. Her vil vi i Skognæringa Kyst påpeke at det gjennom flere år har stått 5 mill nok på konto til den norske stat merket «Klimaskog». Hvorfor settes ikke disse midlene til verks?  

Som siste bolk i programmet får vi høre om Ivan Hansens og Nordpalls satsing på å oppføre et sagbruk på Stokmarknes miljøhavn. Dette med god hjelp fra Egga Utvikling og Tone Norum. Ivan forteller om et behov for ressurssikkerhet, og avhengigheten han har i dag til import. Han svarer ut fakta og fordommer mot Sitka grana og forteller hvordan denne kan bidra til en stabilitet og trygghet for deres bedrift, hvorpå Tone supplerer med muligheten Sitka har inn i andre verdikjeder i nord. Målet er at sagbruket skal stå ferdig tidlig i 2025 og Tone beskriver entusiastisk industrieventyret som en Home Sourcing. 

Kort (dog likevel noe langt) oppsummert, kan vi si at vi er svært tilfredse med gjennomføringen av årets Kystskogkonferanse, som satte rekord med opp mot 140 deltakere. Vi takker Egga Utvikling, Hadsel Kommune og Stokmarknes Miljøhavn for et godt samarbeid!