Det settes pris på skogreisingsskogen i Nordland

Det settes nå pris på skogreisingsskogen i Nordland, både bokstavelig talt og i overført betydning. Dette kom tydelig fram under fagdag og skogpolitiske seminar som Nordland Skog- og Trenæringsnettverk gjennomførte i Steigen i samarbeid med Steigen kommune 28.-29. august.

Tekst og foto: Torgunn Sollid-Bolås, prosjektleder Nordland Skog- og Trenæringsnettverk

Her ble søkelyset satt på mulighetene for lokal og regional verdiskaping fra skogreisingsressursene. Samlinga viste at skogen i Steigen etter hvert også har fått betydning som mer enn virkesressurs.

Bjørn Borgan, leder for Nordland Skog- og Trenæringsnettverk innledet samlinga med å fortelle om “skogfylket Nordland”. – Nordland er det største skogreisingsfylket i landet. Statsforvalteren har beregnet at det står 20 millioner kubikkmeter med granskog i Nordland, og hvert år vokser skogen med omtrent 500 000 kubikkmeter. Mye av skogen er hogstmoden eller nærmer seg hogstmoden alder. Vi avvirker i underkant av 100 000 kubikkmeter hvert år, og det betyr at det er mulig å avvirke mer tømmer fra den hogstmodne skogen. Det gir et særdeles godt grunnlag for økt uttak av fornybart, klimavennlig råstoff til økt verdiskaping. De voksende skogressursene og «det grønne skiftet» gir Nordland et stort verdiskapingspotensial og muligheter for lokal og regional næringsutvikling. Regional og lokal næringsutvikling basert på kortreist råstoff er også viktig for Nordland i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Men for at disse mulighetene kan realiseres trenger vi politikere som har kunnskap om skogressursene og skognæringa i Nordland, slik at det kan legges til rette for bærekraftig skogbasert næringsutvikling i Nordland. Derfor inviterer Nordland Skog- og Trenæringsnettverk årlig til fagdag om skog og skogbruk i Nordland, og til skogpolitisk seminar hvert valgår.

Med innlegg fra både ordfører, kommunalleder for Plan, utvikling og drift, og skogbrukssjefen i Steigen kommune, direktør for landbruks- og reindriftsavdeling hos Statsforvalteren i Nordland og fylkesråd for plan- og næring i Nordland, fikk forsamlingen et innblikk i omfanget av skogressursene, og i arbeid og tiltak igangsatt av forvaltninga for å bidra til utnytting av skogressursene i fylket.

Skogbrukssjef i Stegen, Gjermund Laxaa, ga forsamlingen et godt innblikk i hvordan de store skogressursene i kommunen er skapt under skogreisingsperioden fra 1952 – 2000, hvor ca 43 000 daa ble tilplantet i Steigen. Det samme skjedde i mange av kommunene i regionen. Det var ikke for å plage folk at skogen ble plantet, det var den nasjonale politikken for å gjenreise skogressursene som rundt 1900-tallet var uthogd, og målet var å bygge skogressurser for framtidig vekst og verdiskaping. – Det er interessant å erfare hvordan skepsisen til grana og granskogen er i ferd med å endre seg. Når vi nå har begynt å høste fra disse skogresingsfeltene og skogeierne kan fortelle om kroner på bok etter hogst, blir verdiene mer tydelige. Vi opplever også at det kommer kritiske røster når vi avvirker skogen som folk etter hvert har fått et forhold til, og som blir brukt til rekreasjon, friluftsliv og soppsanking. Skog har altså fått verdi på flere måter.

Dette kunne skogeier Hans Einar Stendal bekrefte i sitt innlegg. – Det er lettere å plante skog enn å bygge en kultur for skogbruk. Mange skogeiere i regionen vet ikke at de er skogeiere, sa Stendal. Etter å ha avvirket på sine skogarealer for første gang, kunne han fortelle om at skogen som i tidligere tider var et hatobjekt, nå er blitt levested for hønsehauken, med påfølgende restriksjoner av hogst av den skogen som alle for få år siden ønsket å bli kvitt. Og om hvordan en kompetent skogsentreprenør var takknemlig for engasjement fra skogeier og glad for besøk ved skogsmaskina under hogsten, og som tok med skogeier med på befaring av hogstarealene, hvor hønsehaukreir var oppdaget og lovpålagte restriksjoner av hogsten ble gjennomført. – Men hønsehauken har imidlertid flyttet til andre skogarealer i området som den nå foretrekker.  Hogsten har skapt engasjement, og er med på å bygges en kultur for skogbruk i regionen. Jeg har også sett bekreftelsen på hvor voksevillig sitkagrana er i våre områder. Den har i løpet av 60 år fått en diameter på 70 cm! Men det er viktig at vi skaffer oss kompetanse på avrenningsproblematikk og håndtering av vann etter avvirkning av sitkagrana når arealer med lite bunnvegetasjon blir blottlagt etter hogst, understrekte Stendal videre.

Katrine Erikstad, direktør for avdeling for landbruk og reindrift hos Statsforvalteren, informerte om prosjektet Treindustrialisering for framtida i Nordland, som skal bidra til økt industrialisering og økt grad av videreforedling av skogressursene i Nordland. Det pågår også skogbruksplanlegging i Nordland. I Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes går det som planlagt og ferdigstilles høsten 2024, og videreføring av skogbruksplanlegginga i Fauske, Sørfold og Steigen er under planlegging. Statsforvalteren ser også på Ofotens behov for revisjon av Miljøregistreringene fra 2002/ 2005.

Statsforvalteren i Nordland har også deltatt i forprosjektet «Gran i nord» er ferdig, og resultatene fra prosjektet ble presentert av forsker Eirik Nordhagen fra NIBIO. De gjennomførte analysene viser at densitet og lengden på fibrene øker med alderen til trærne. Dette bidrar til økt styrke og stivhet. Generelt viste de faktiske målingene gjort på ulike bestand i regionene at granvirket fra Nord-Norge er lettere enn gran fra Sør-Norge. Men undersøkelsen viste også at trevirke fra kystskog var like tungt som gran fra Sør-Norge.

Steigen kommune har lagt ned en formidabel innsats for å få etablert tømmerkai i kommunen, og Andreas Sletten, kommunalleder for Plan, utvikling og drift i Steigen, tok med forsamlingen på befaring av kaia som er under etablering. Sea-Service vant anbudet om jobben med å bygge ny kai på industriområdet Storskjæret vest. Kaia var prosjektert å stå ferdig i august 2023, men arbeidet er noe forsinket.  Den nye kaia får en front på 60 meter og et areal på tre dekar blir gjerdet inn og asfaltert. Dette området vil benyttes som baklager til tømmerkai og lagerareal til flerbruksformål. Samlet kontraktssum er på ca 28,5 millioner kroner inkl. mva. – Vi er fornøyd med samarbeidet med Sea-Service. Kommunen har fulgt prosjektet tett gjennom byggefasen, forteller Andreas Sletten. –Men det er krevende for en liten kommune å gjennomføre anleggsprosjekter av denne dimensjonen. Vi har ikke kompetanse i organisasjonen på alle nødvendige fagområder knyttet til slike anleggsprosjekter, og har måttet lære oss mye om bygging av tømmerkai det siste året.

Kaiutbygginga i Steigen er et resultat av ei langsiktig satsing på kai som en del av infrastrukturen i kystskogbruket. – I dette arbeidet har samarbeidet mellom Skognæringa Kyst, Statsforvalteren og fylkeskommunene i kystfylka hatt stor betydning. Det har bidratt sterkt til at det er satt av penger over statsbudsjettet gjennom ti år med skiftende regjeringer, fortalte Ole Bakke, daglig leder i Skognæringa Kyst SA. – Vi er nå snart i mål med kaiutbygginga, med den er bare en del av infrastrukturen som må til for at vi skal kunne drive med verdiskaping basert på skogressursene. Transportkostnader er den største konkurranseulempen for norsk skogindustri, og flaskehalser  på fylkeskommunale veger, restriksjoner på kommunalt vegnett og lang saksbehandling for å få lov til å laste tømmerbilen på vegnettet gir store merkostnader for skognæringa. Marginene er i utgangspunkter små, og slike hindringer kan være det som gjør at vi ikke får løst ut verdiskapingspotensialet. Mye av dette kan løses politisk og administrativt, det er derfor viktig at får økt kunnskapen som skal til for å effektivisere transportledet. Skognæringa Kyst ber nå politikerne om å bidra til at “kaimidlene” kan videreføres gjennom satsing på et større arbeid med oppklassifisering  av kommunevegnettet i åra som kommer.

Under befaringa på dag to av samling informerte fylkesråd for næringa- og plan i Nordland, Linda Helèn Haukland hvordan fylkeskommunen ønsker å legge til rette for lokal og regional skogbasert verdiskaping. – Skogressursene i Nordland er betydelige og stadig økende, men det er mulig å ta ut langt mer samtidig som et er et mål å utnytte mer av virket i fylket. Eiendomsstruktur, infrastruktur og topografi gjør dette til utfordrende oppgaver. Fylkesrådet er opptatt av mest mulig lokal forvaltning av naturen i Nordland, og at større deler av skogressursene i Nordland kommer lokalsamfunnene til gode, sier fylkesråd for plan og næring Linda Helen Haukland. – For å realisere potensialet er det naturlig å begynne med våre egne skogarealer og en forvaltningsplan som legger føringer for hvordan vi skal utnytte denne ressursen. Haukland nevnte også Nordlands store andel av de nasjonale målene for vern av skog. – Skogvern er viktig for bevaring av biologisk mangfold. Skogvernet må imidlertid veies opp mot et aktivt skogbruk som bygger opp ressurser for framtidig uttak av virke. Dette er viktig for at lokal treindustri sikres best mulig tilgang på lokale ressurser.

Anne Sigrid Haugset, samfunnsforsker i SINTEF Digital – Teknologiledelse, faggruppe for Regional bærekraft og bioøkonomi, beskrev i innlegg før den politiske debatten, dynamikken som påvirker innovasjon og nyskaping i samfunn og næringer som er under endring.  – Mange faktorer påvirker hvordan ei næring utvikler seg. Naturressursgrunnlag, geografi/topografi/infrastruktur, hendelser som krig i Ukraina og båt på tvers i Suezkanalen, politikk på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, – og poltikk knyttet til andre sektorer og næringer, miljø- og klimahensyn, helse, friluftsliv osv. Alt dette påvirker rammene for utvikling av ei næring, og kan også destabilisere strukturene i en bransje slik at det åpnes for endring innenfra. Eksempler på dette er skognæringas initiativ til utvikling av Levende skogstandard, og PEFC skogstandard. Det kan også skje ved at innovasjoner “fra nisjer” blir lønnsomme/ettertraktede/nødvendige, som for eksempel flis og bak fra sagindustrien som blir innsatsfaktorer i energiproduksjon. Hvilke muligheter for verdiskaping som finnes i Steigen er det aktørene i regionen som kjenner best, men jeg har forsøkt å vise hvilke faktorer dere bør være klar over for å utnytte mulighetsrom som oppstår i perioder som preges av sterke endringsprosesser. – Det vi tydelig ser er at klimakrise, pandemi og krig i Europa igjen har satt selvforsyningsevne og sikkerhets- og beredskapsperspektiver på agendaen. Europeisk politikk med føringer for forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid løfter fram regionenes betydning, og behovet for å tenke kortere og mer resiliente verdikjeder. Det gir muligheter også i Steigen, avslutter Haugset.

Her er presentasjonene som ble vist denne dagen:

1: Potensialet for verdiskaping fra skogen i Nordland  v/Bjørn Borgan

2 :  Skogbruket i Steigen v/ skogbrukssjef Gjermund Laxaa

3: Status fra Statsforvalteren i Nordland v/Katrine Erikstad, avd.dir. landbruk hos Statsforvalteren i Nordland

4: Infrastruktur til sjøs – “kaistatus” i Kystskogbruket v/Ole Bakke, Skognæringa Kyst

5: Infrastruktur i skogbruket v/ Ole Bakke, daglig leder for Skognæringa Kyst

6: Kvalitetsegenskaper på skogreisingsskogen v/Eirik Nordhagen, NIBIO

7: Hvordan lykkes med lokal verdiskaping? v/Anne Sigrid Haugset og Torgunn Sollid-Bolås, SINTEF, avd. Teknologiledelse – faggruppe for regional bærekraft og bioøkonomi