Foredrag om skog for kommunene i Rogaland

Fredag 24. november hadde Skognæringa Kyst SA, ved Ole Bakke, innlegg for alle kommunene i Rogaland. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på foredraget, som formidla hvordan skogbruk og trebruk kan hjelpe kommunene til å nå sine bærekraftsmål.

Tekst: Ole Hartvig Bakke, daglig leder Skognæringa Kyst SA

Tittelen på foredraget var «Skogens rolle for å nå FN sine bærekraftsmål». Foredraget var en del av Bærekraftsuka, som Statsforvalteren og Fylkeskommunen i Rogaland arrangerer hvert år, med kommunene i fylket som målgruppe. Programmet var lagt opp som et webinar, med to tema hver dag i hele uka. På fredagen var det altså vår tur til å formidle skogen og trebruken sin fortreffelighet.

Vi la fram dokumentasjon på hvordan skogen bidrar med årlig netto opptak av CO2 i de ulike kystskogfylka (Se tabellen: 2020-tall henta fra Melding om Kystskogbruket), og hvordan trebruk i tillegg bidrar til CO2-lagring i produktene, og klimakutt fordi de erstatter produksjoner med høye CO2-utslipp.

Når vi først hadde de planansvarlige i kommunene i tale, var det også viktig å poengtere at innkjøpspolicier i kommunene må være grundige og kritiske på materialvalg. Vi fikk også anledning til å gå inn på den pågående arealplanlegginga i kommunene, og hvor viktig det er i klimasammenheng å ikke legge begrensninger på skogproduksjon, og hogst og råvareforsyning til skogindustrien.

Vi gikk også en runde på naturkrisebegrepet i norsk skognatur. Vi har 100 års statistikk fra Landsskogstakseringen (NIBIO) som viser at livsmiljøene for sårbare arter aldri har vært bedre:

• Vi har aldri hatt flere gamle trær
• Vi har aldri hatt mer død ved
• Vi har aldri hatt flere grove dimensjoner
• Vi har aldri hatt mer lauvskog

Når vi i tillegg ser på utviklinga i Artsdatabankens Rødliste ser vi at artsmangfoldet er i framgang:

• 60% av sårbare arter er knytta til skog
• Flere arter blir registrert for hver revisjon (4 nye arter registreres hver uke)
• Flere arter er i framgang enn i tilbakegang
• Det er ikke dokumentert at aktivt skogbruk har utryddet noen art

Med dette som utgangspunkt hevdet vi at naturkrise-begrepet ikke passer på norsk skognatur, bortsett fra at avskoginga på ca 60.000 da årlig må stoppes.

Til slutt tok vi opp klassifisering av det kommunale vegnettet. Transportkostnadene er den største konkurranseulempen for norsk skogindustri sammenligna med Sverige og Finland. I tillegg vet vi at transport er den største utslippskilden i Norge. En stor del av utfordringa er flaskehalsene på det kommunale vegnettet, som tømmerbilene må over før de kommer inn på hovedvegnettet. På kommunevegnettet i Rogaland er bare 2% av strekningene tillatt for standard tømmervogntog på 60 tonn. Enda verre: 60% av vegnettet er ikke tillatt for tilhenger. Det betyr som regel at små tømmerlass på enkel bil må kippes fram opp til 8 ganger før du har fylt et tømmervogntog. Dette er slett ikke bærekraftig, verken i klimasammenheng eller økonomisk.

Avslutningsvis ble kommunene derfor oppfordra til å ta en runde på oppklassifisering av vegene i egen kommune